Endelig kom lysten til å gå ut og bevege seg igjen. Det «kom bare over meg» i dag tidlig. Kjente ingenting i kne eller andre steder som skulle være til hinder og når jeg kikket ut, så var ikke været så aller verst heller, det var ihvertfall opplett..
Det var det IKKE når jeg skulle begynne å gå, men selv om jeg hadde valgt løpetights, joggesko og en Bergans jakke som jeg vet ikke er tett, vandret jeg avgårde med freidig mot. Det var da tross alt 7 pluss grader ute og jeg hadde ull under og caps, så da var jeg reddet.
Vanligvis pleier jeg å bestige et eller annet fjell i terrenget. Men ikke i dag. Jeg befant meg i Florvåg og fant ut at en rask tur rundt Bergheim ville gjøre susen. Da fikk jeg samtidig prøvd ut kneet/menisken og de nye joggeskoene mine.
Jeg kjente opp mot Bergheim at det var en stund siden jeg hadde vært ute og gått i raskt tempo, men det gikk overraskende bra. Når jeg nådde toppen kjente jeg plutselig menisken kraftig, men etter å ha gått litt på flaten og nedover, så roet den seg igjen heldigvis. Fikk til og med løpt litt på slutten.
45 minutter er nok langt i fra den tiden jeg har gått på før, men det er da en begynnelse. Vel tilbake i bilen var det bare å få av seg det kliss våte tøyet og sette viften på fullt. Så kunne jeg kjøre hjem med mer god samvittighet enn på veldig veldig lenge.
Nå gleder jeg meg bare til vår og masse turer i fjellet med gode tur «kamerater» 🙂
Godfølelse en tirsdag morgen 🙂
