FAKTA OM SNUS

Kilde:Sosialnytt

Snus er et opprinnelig svensk tobakksprodukt som også selges i Norge, og de aller fleste nordmenn kjenner selvfølgelig til det mest grunnleggende man trenger å vite om snus. Samtidig finnes det mange myter og rare historier om snus, og det er helt sikkert noen av faktaene i denne artikkelen som du aldri har hørt om før.

I dag er snusing den vanligste formen for tobakksbruk blant unge, uansett eget forhold til snus er det derfor greit å ha noe kunnskap om snus. Det er viktig å være klar over helseeffektene til snus, offentlige kilder som Folkehelseinstituttet har mye god informasjon.

Hvorfor heter det egentlig «snus»?

Snus på norsk er hentet direkte fra svensk, og vi må derfor også til svensk for å finne opprinnelsen til ordet. Allerede på 1600-tallet ble begreper som «luktsnus», «snuvtobak» eller «näsatobak» brukt i Sverige om tobakk som ikke ble røyket, men heller luktet på. Ordet snus kommer sannsynligvis fra lavtysk og ordet «schnauze», som betyr snute eller nese. Når du handler snus på nett fra butikker har butikkens navn altså aner til 1600-tallstysk.

Odlas tobakk til snus i Sverige?

En svært stor andel av verdens snusforbruk produseres i Sverige, men det betyr selvfølgelig ikke at tobakken til snus dyrkes i Sverige. Det høres kanskje spinnvilt ut at tobakk i det hele tatt skall være mulig å dyrke på våre breddegrader, men så sent som år 2000 ble det faktisk dyrket tobakk i Sverige. Det var likevel bare små rester, men bakover i tid ble det dyrket mye tobakk i områder som Mälardalen og Skåne.

Er det forbudt med snus i EU?

Ifølge det såkalte tobakksdirektivet er snus ikke tillatt i EU-land. Sverige og Norge har fått unntak fra denne lovgivningen, i og med at snus regnes som tradisjonelle tobakksprodukter i disse landene. Det er lurt å sette seg inn i landsspesifikke regler for innførsel og bruk av snus, Island har for eksempel totalforbud mot innførsel av snus.

Hvor kommer navnet nikotin fra?

Alle vet helt sikkert at snus inneholder nikotin, men det er ikke mange som kjenner til hvorfor dette stoffet fikk navnet sitt. Det var den svenske forskeren Linné som ga tobakksplanten navnet Nicotiana, og han hentet inspirasjon til navnet fra Frankrikes ambassadør i Portugal – Jean Nicot. Denne franskmannen kom i kontakt med tobakk, og anbefalte det til den franske dronningen som et middel mot hodepine.

 Vi håper du lærte noe nytt og interessant om snus.

SNUSBRUK BLANT VOKSNE OG UNGE

Femten prosent bruker snus daglig i den voksne befolkningen​

  • Rundt 15 prosent av befolkningen 16–74 år sier at de bruker snus daglig i 2021, noe som tilsvarer om lag 670 000 personer. Om lag 4 prosent sier de snuser av og til.
  • Det er store kjønnsforskjeller, blant menn sier 21 prosent at de snuser daglig, mot 8 prosent blant kvinner.
  • Det har vært en dobling i andelen som bruker snus de siste ti årene. Blant menn har andelen gått opp fra 13 til 21 prosent, mens snusbruken blant kvinner har gått fra 3 til 8 prosent på ti år.
  • Det er i Trøndelag man finner flest som snuser daglig, om lag 17 prosent. Det er færrest som bruker snus i Aust-Agder, rundt 10 prosent. Dette er data samlet inn i perioden 2017–2021, med fylkesinndeling fra før 2020.
  • Til nå har ikke snusbruk blitt kartlagt blant gravide.

Tjueen prosent bruker snus daglig blant unge

  • 21 prosent av unge i alderen 16–24 år sier at de bruker snus daglig, noe som tilsvarer om lag 125 000 personer. I tillegg sier 6 prosent at de bruker snus av og til.
  • Det er langt flere som snuser blant unge menn, 29 prosent, mot 12 prosent som bruker snus daglig blant unge kvinner.
  • Det er om lag like mange som bruker snus daglig blant unge 16–24 år nå som for ti år siden. Den største økningen i den siste tiårsperioden har vi sett i aldersgruppa 25–44 år.

Sosiale forskjeller i bruk av snus

  • Det har blitt betydelig forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene når det gjelder snusbruk, målt i befolkningen i alderen 25–74 år.
  • Blant dem med kort utdanning (grunnskole) snuste om lag 20 prosent daglig i 2021. Blant dem med videregående skole snuste 14 prosent, og blant dem med utdanning på universitets-/høgskolenivå snuste 11 prosent.
  • For ti år siden var det ingen forskjell i snusbruk mellom utdanningsgruppene. Det har blitt flere som snuser i alle gruppene de siste årene, men økningen har vært størst blant dem med lav utdanning.

Tallene er fra Statistisk sentralbyrå  (ssb.no).

SLUTTE MED SNUS

Slutte med snus

Noen begynner å snuse når man ønsker å slutte å røyke.

Sannheten er at det kan være vanskeligere å slutte med snus enn røykeslutt da snus ofte inneholder mer av det avhengighetsskapende stoffet nikotin, enn de fleste sigaretter gjør.[

For å slutte med snus kan det hjelpe å redusere nikotinsuget, dette kan gjøres ved nikotinerstatningsprodukter (tyggegummi, sugetablett, munnspray, plaster o.l), eller eventuelt reseptbelagte legemidler som Vareniklin (Champix) og Bupropion (Zyban).

Slike legemidler inneholder ikke nikotin, men etterligner dens effekt på hjernen for å dempe nikotinsug og redusere den gode følelsen dersom man eventuelt skulle ta seg en snus.[

Nikotinfrie alternativer kan benyttes dersom snus-suget er trigget mest av sosiale eller psykiske faktorer, som når man er ute på byn, eller etter kaffe og måltid. Dette er ofte de tilfeller man tidligere ville tatt seg en snus, og er ikke forårsaket av et fysisk krav om nikotin. Nikotinfri snus, eller pastiller, tyggegummi og til og med ingefær kan brukes til å dempe slike snus vaner

MYTER OM SNUS

Kilde: Wikipedia

Myter om snus[rediger | rediger kilde]

Snus inneholder ikke glass og har aldri gjort det. Myten om at det er glass i snus er gammel, og ingen vet sikkert når og hvor den har oppstått.[trenger referanse] På 1960- og 1970-tallet ble snus oppbevart i romtemperatur i butikkene. Når vannet fordamper krystaliserer saltet seg og det ser ut som glass. Under produksjonen av snus kan det forekomme biter av tobakksplanten som også kan oppfattes som glass.

Ifølge myten var grunnen til at det ble brukt glass i snusen at det ville lage riper i slimhinnene slik at nikotinen ble tatt opp mer effektivt, og dermed gi raskere avhengighet. Det var også et rykte om at de små bitene i bunnen av løssnusboksen var glassfiber med samme effekt, dette er også feil. Snus inneholder mange mineraler som sliter på slimhinnen.[trenger referanse]

Flere påstår at snus ikke er skadelig for kondisjonen, dette er ikke riktig. Nikotininntak gjør at blodårene trekker seg sammen, puls og blodtrykk stiger og forblir høyt så lenge snusen er i munnen. Samtidig reduseres tilførselen av oksygen og næringsstoffer til muskel— og beinvev. Siden blodtilførselen er redusert får skadet vev mindre næringsstoffer, og dermed tar det lengre tid før for eksempel idrettsskader leges. Likevel er snusbruk utbredt i enkelte idrettsgrener, også på toppnivå.[42]

POTENSIELLE HELSESKADER VED SNUSBRUK

Kilde: Wikipedia

Etter at Stortinget vedtok endringer i Tobakksskadeloven i 2016 fikk alle snusbokser i Norge standardisert design, uten egne farger eller logoer. Den nye «gusjebrune» fargen var ment å gjøre det mindre attraktivt å begynne å bruke tobakk.[16]

De siste årene er det publisert flere kunnskapsoppsummeringer om risiko for helseskader ved bruk av røykfri tobakk, det vil si ulike typer nese- og munnsnus, både i Norge[17] og internasjonalt.[18][19][20] Disse konkluderer med at bruk ikke innebærer økt risiko for lungekreft eller andre av de lungerelaterte sykdommene som røyking disponerer for.

Det er heller ikke påvist en sammenheng mellom bruk av snus og kreft i bukspyttkjertelen[21][22] eller kreft i spiserøret og oral kreft.[23] slik mange tidligere har påstått uten vitenskapelig dokumentasjon. [24]

Bruk av snus er bevist å kunne føre til forhøyet blodtrykk så lenge snusen er i munnen (kortidseffekt), men ingen oppsummeringer har konkludert med permanent forhøyet blodtrykk, altså hypertensjon. Det er heller ikke påvist at bruk av snus øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Det ser imidlertid ut til at bruk av snus innebærer en økt risiko for å dø av sykdommen, hvis man først har blitt rammet av den.[25]

Tenner: På tennene er det mikroskopiske sprekker og uregelmessigheter som snusen setter seg i. De som snuser har derfor ofte misfargede tenner. Tannkjøttet i området der snusen plasseres kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser som øker risikoen for ising og hull.[26] En studie fra Karlstad universitet utgitt i 2011 viser at snusere, til forskjell fra røykere, ikke er utsatt for en økt risiko for tannløsning (periodontitt).[27]

Munnhulen: Snusing kan medføre at kjøttet i munnhulen blir rødt og irritert. Hvis dette inntreffer hos en som snuser, vil det etter lengre tids snusing kunne føre til at tannkjøttet blir hvitaktig og fortykket der hvor snusen plasseres. Dette kan utvikle seg videre til at tannkjøttet blir rynkete og gulbrunt, samt at sår og sprekker kan oppstå.[28] Opptil 70 prosent av de som snuser får noe som kalles snuslomme (lesje). Det betyr at det blir en fortykkelse av slimhinnen der hvor snusen blir plassert.[29]

Impotens: Når det gjelder bruk av svensk snus finnes det ingen forskning som sier at dette medfører redusert sexlyst, ereksjonsproblemer eller manglende orgasme. Dette er bekreftet av både Karolinska Universitetet og Folkhälsoinstitutet i Sverige.[30]

Kreft: Snus inneholder stoffer som er kreftfremkallende, blant annet nitrosaminer. Dette stoffet finnes imidlertid også i matvarer, for eksempel ketchup.[31] 100 gram bacon inneholder like mye nitrosaminer som 18 bokser med snus. Den siste forskningsrapporten når det gjelder bruk av sigarer, pipetobakk og snus med hensyn til kreft i bukspyttkjertelen, viste at det ikke finnes noen signifikant sammenheng mellom snus og denne kreftformen. Derimot ble det påvist at røyking av sigarer øker risikoen for denne typen kreft.[32]

Diabetes: Forskning har vist at det er en mulig sammenheng mellom snusing og utvikling av diabetes (type 2) og overvekt.[33]

Skjelett og muskler: Når du snuser kan risikoen for å skade musklene eller skjelettet øke, spesielt når du trener. En studie av norske soldater har vist at de som snuste hadde større risiko for skader ved fysisk trening.[34] Nikotinet i snusen gjør at blodtilførselen i muskelvevet blir redusert, forstyrrer blodsirkulasjonen og stoffskiftet. For de som blir skadet kan det også ta lengre tid å blir frisk.

Høyt blodtrykk: Snus inneholder salt som gjør at nikotinet lettere trenger inn i blodårene. Nikotin fører til at blodårene trekker seg sammen og at pulsen stiger. Dette fører igjen til høyere blodtrykk. Nivåene forblir høye så lenge du har snusen i munnen. På grunn av dette kan bruk av snus for personer med hjerte- og karsykdom eller høyt blodtrykk trolig være særlig uheldig. Studier har vist at bruk av snus gir økt dødelighet ved hjerteinfarkt.[35]

Graviditet og snus: Det anbefales at gravide ikke benytter tobakk i noen form. Ved snusing går nikotinet over i fosterets blod, og kan medføre at barnet blir født for tidlig og får lavere fødselsvekt. Snusing kan også føre til svangerskapsforgiftning. Kunnskapen om snusens skadevirkning i løpet av en graviditet er imidlertid begrenset, og det finnes per i dag ingen studier som klart kan fastslå snusens virkning på et foster.[36]

Hva skjer i kroppen din når du slutter å røyke – Helsegevinst

ETTER 20 MINUTTER

Pulsen går ned og du har fjernet en viktig årsak til rynker

Det at du har valgt å være røykfri, forsinker hudens aldringsprosess.

20 minutter ette​r røykeslutt har pulsen gått ned til et normalt nivå. Du begynner også å få igjen varmen i hender og føtter.

Uten røyk slipper du å bekymre deg for de kreftfremkallende stoffene du suger i deg med hver sigarett.

ETTER 8 TIMER

Blodsirkulasjonen bedres

Nikotin får blodårene til å trekke seg sammen. Kort tid etter røykeslutt vil den sammentrekkende effekten avta.

Karbonmonoksid fra røyken fortrenger ikke lenger oksygenets plass i blodet. Når du ikke røyker, får alle cellene i kroppen dermed mer oksygen.

Blodsirkulasjonen er viktig for sårtilheling. Røykfrihet er svært viktig i forkant av operasjoner.

ETTER 24 TIMER

Risikoen for hjerteinfarkt synker allerede

For hver røyk forkorter du livet med 5-7 minutter. For hver sigarett du ikke tar, forlenger du livet.

ETTER 48 TIMER

Smaks- og luktesansen bedres

Smaks- og luktesansen begynner å våkne til liv. Mat og drikke smaker mer og bedre. Du har allerede spart to dagers røykebudsjett. Tenk på hvor mye du sparer på én måned!

ETTER 72 TIMER

Lungekapasiteten øker og kroppen er nikotinfri

Selv om du ikke har merket forbedringer ennå, har lungekapasiteten din allerede økt.

Det er ikke uvanlig å hoste mer en periode.

Det er fordi flimmerhårene som har vært lammet av røyken nå begynner å fungere igjen.

Husk at et røyksug bare varer i noen minutter, og at det fysiske suget blir gradvis mildere og forsvinner i løpet av de nærmeste ukene.

ETTER 2 – 12 UKER

Det kjennes lettere å bevege seg raskt fordi både lungekapasitet og blodsirkulasjon er bedre.

Etter røykeslutt har du fått økt blodsirkulasjon i ryggvirvlene og ryggmusklene, og dermed reduseres risikoen for ryggproblemer.

Huden begynner å få tilbake et friskt, sunt skjær fordi blodsirkulasjonen er blitt bedre.

Er du kvinne, har du fått økt mulighet til å bli gravid om du ønsker det.

At blodomløpet er bedret, har betydning for ereksjon hos menn.

ETTER 1-9 MÅNEDER

Mindre utsatt for luftveis-infeksjoner. Flimmerhårene i halsen kvikner til.

Nå skal flimmerhårene i luftrørene være friskmeldt. De arbeider for fullt med å rense opp i lungene. De fleste har fått mindre slimdannelse, selv om noen får mer hoste i en periode. De som har astma kan få mildere symptomer. Ved kols vil man som røykfri oppleve at utviklingen forsinkes eller stanser.

Skadene som røykingen forårsaket i blodårene, er i gang med å bli reparert. Faren for at du skal rammes av en blodpropp, er mye mindre enn da du røykte.

ETTER 1 ÅR

Immunforsvaret styrkes

Siden immunforsvaret har blitt bedre, kan du lettere unngå forkjølelser og andre sykdommer. Risikoen for luftveisinfeksjoner er betraktelig mindre. Ett år etter​ røykeslutt er faren for å få innsnevringer i blodårene og hjerteinfarkt bare halvparten så stor som hvis du hadde fortsatt å røyke.

Du som har røykt en 20-pakning om dagen har gitt deg selv «ekstra» tid som tilsvarer om lag 1000 timer som du før brukte på å røyke.

ETTER 5 ÅR

Faren for å utvikle hjertesykdom og hjerneslag er betydelig redusert

5 år etter ​røykeslutt har du samme risiko for å få hjerneblødning som en som ikke røyker. Nå kan celler i et forstadium til kreft få muligheten til å leges. Risikoen for å utvikle kreft i munn, hals, strupe, urinblære, nyrer, livmorhals og bukspyttkjertel er betraktelig redusert. Ved kreftsykdom er prognosen bedre for røykfrie.

ETTER 10 ÅR

Risikoen for å utvikle lungekreft er halvert og risikoen for mange andre krefttyper fortsetter også å synke de nærmeste årene.

10 år etter røykeslutt er risikoen for at du skal få lungekreft halvert sammenlignet med om du hadde fortsatt å røyke.

Helsen er betraktelig forbedret, sammenlignet med om du hadde fortsatt å røyke.

For ikke å snakke om alle pengene du har spart!