Stikkordarkiv: bannskap

EN STEIK FORBANNA LØPETUR !!!

Det høljeregnet når jeg slo opp øynene i dag….

Løypen jeg hadde valgt ut i dag, var nok sikkert ikke det ideelle valget etter at det hadde plasket ned i natt, men ut og spring….

Parkerte bilen på Kiwi i Florvåg og begynte vandringen oppover Florvåg. Værgudene var med meg, god musikk på øret og i fint driv oppover bakkene mot første delmål som idag var Kolbeinsvarden.

Når asfalten tok slutt og jeg skulle begynne og løpe innover første myrene skjønte jeg fort hvor det bar de neste 40 minuttene. Det var splutsj og splæsj, slurk og skli hele veien. Og det tok ikke lang tid før jeg bare gav opp å løpe hele tiden. Jeg gav også opp å hoppe fra stein til stein eller fra tue til tue for å unngå å bli våt på beina. Det var jeg allerede, så jeg satte bare avgårde og splæsjet uti det som var av dammer, jørme og myr. Halvveis oppe fikk jeg skylt sånn passe av skoene i en dam uten jord, så jeg kunne få bittelitt feste i det minste. Men, etter å ha løpt enda litt til, var det rett og slett nyttesløst.

Det var som Bambi på isen. Alt mønster i skoene var fyllt opp med våt jord og uansett hvor tørre svabergene var, så var det å løpe en skikkelig risikosport. Så det ble med småjogg og hopp og sprett både opp og ned igjen fra Kolbeinsvarden i dag.  Spesielt nedover igjen hadde jeg mange nesten tryninger og «touchdowns». Oversatt til godt norsk, betyr det en hel rekke hallingkast der du med nød og neppe klarer å ta deg inn igjen uten å gå på tryne.

Med høy musikk på ørene har du ikke helt kontroll på hvor høyt du sier den godt innøvde reglen som kommer helt automatisk hos meg når noe virkelig holder på å skjære seg :

Fa…n – steike – i helv….. – f…. – k… så inn i hamperæven jæ…. det skulle være her i dag da …. E det muuuuulig …. ???   Egentlig like forbanna på meg selv som ikke klarer å holde meg på beina som jeg er på selve løypen

Nå så jeg ingen rundt meg da, men noen fikk det nok sikkert med seg, for jeg kan aldri tenke meg at jeg sa det lavt noen av gangene

Det var bare om å gjøre å komme seg helskinnet ned igjen med både to armer og to bein inntakte. Og mens jeg bante og svor meg nedover og bannlyste hele Kolbeinsvarden og skauen generelt, så ble denne løypen fra i dag av bannlyst som treningsløype frem til telen har fått satt seg i jorden. Da kan jeg den igjen bestiges. Greit nok å gå tur, men å løpe og trene her, nope, så glad er jeg ikke i sørpe og myr. Jeg HATER faktisk sørpe og myr, ihvertfall når det rekker meg til over anklene og myren stikker av med skoene mine i samme slengen.

Vel nede på asfalten igjen, ble det mer fart på sakene og humøret kom seg betraktelig. Det å løpe på asfalt nå, var jo rene drømmen i forhold, så da gikk det i godt tempo opp til Bergheim, via Kleppestø og tilbake til Florvåg og bilen.

Dett var dett for i dag, en løpetur unnagjort. Med en uke siden forrige løpetur, med kun alternativ trening, så var beina utrolig friske når jeg tenker meg om, så kanskje jeg skal begrense løpingen til 2-3 ganger i uken og se om jeg ikke får mer fremgang da…. ? Vi får se…. Nå blir det ihvertfall bare landevei og Lien som blir brukt av meg fremover. Skauen får vente til vinteren igjen, for nå har jeg brodder parat, så da skal ikke litt is stoppe meg heller 🙂