Ja, nå er snart den store dagen her, som vi alle har sett sånn frem til i hele desember. Julaften, som er målet med alle juleforberedelser, stress og mas for noen av oss, kos for mange av oss og herlig forventning frem mot dagen for både store og små.

Her i huset begynte dagen med omgangssyke, snømåking i halvannen time og 3 timer på puten for å bli «frisk» igjen. Det virket heldigvis.

Så nå er riskrem og multekrem laget og kommet i kjøleskapet, frokostbordet er dekket til de første julegjestene kommer  i morgen tidlig, eggerøre til laksen er laget, alle lysestaker har fått nye lys og det gjenstår kun en rask gulvvask i morgen tidlig, så er den store dagen i gang.

Til og med «julenissen» har vært innom og lagt gaver i julestrømpene til de to «små». En på snart 21 og en på snart 4. Frøkenen på 3 (snart 4) har i dag for alvor skjønt at det er i morgen, FAKTISK I MORGEN, julaften er. Hun har vært så snakkesalig og medgjørlig som hun skjelden er ellers og det var NULL problem å legge seg når det viste seg at nissen ikke kunne komme og legge noe i julestrømpen før alle i huset lå og sov. Så, da var det best å lukke øynene med en gang fant hun ut. De herlige barnesinn, det er for dem julen er mest magisk. Og det er jo ikke så vanskelig å sette seg inn i hvordan de har det, for vi har jo alle vært der en gang da vi var små selv. Julen for meg er for det meste å glede andre og da er det så deilig å ha sånne små som er så takknemlig uansett hva som måtte ligge i julestrømpen eller under treet. For dem er det en fantastisk opplevelse uansett.

Meg og 3-åringen fikk med oss siste halvdel av Polarekspressen i dag når vi kom hjem fra barnehagen og vi satt begge to som trollbundet. Hun mest p.g.a. julenissen, slede og reinsdyr og den stoooore sekken med gaver han hadde på sleden sin. Jeg på grunn av «storyen», det er et budskap i den filmen som er bare helt fantastisk. Vennskap, omtanke, tro og selvsagt en smule julemagi. En historie spunnet rundt små barn som har mistet troen, som gjerne ikke har det så enkelt eller godt. Den er bare helt fantastisk.

Det er disse barna jeg sender mine tanker til i juletiden (og resten av året også for den saks skyld) Barn som ikke har det så enkelt, som opplever rusede foreldre, foreldre som slår og mishandler. Barn som må leve i et helvete vi ikke kan sette oss inn i og som vi så gjerne vil tro ikke eksisterer. Jeg skulle så gjerne gjort noe for disse barna om jeg visste hvor de befant seg, hva jeg kunne gjort for dem og sendt dem litt julemagi, masse trygghet og masse godhet. Det hadde gledet mitt hjerte stort å kunne hjelpe hver og en av dem.

Med et litt trist avsnitt der, ser jeg likevel frem til å feire julekvelden sammen med mine to «små» som ihvertfall har det trygt og godt (og som jeg kunne ofret alt for) og resten av familien og håper den vil bli storartet med god mat, gaver med tanke bak (det er tanken som teller) og avslappet julero.

God jul alle sammen og ha en fin julehøytid i dagene som kommer