SOMATICS METODEN

FRA SYMPTOM TIL FRISKMELDING

Veien fra symptomene begynner å dukke opp til du er friskmeldt kan være lang og kronglete.

SYMPTOM: Vondt i ryggen – Vondt i nakken – Vondt i hodet – Vondt i hofter – Vondt i skuldre – Stiv og støl – Vondt i ledd (gjerne alle) – Vondt i muskler (gjerne alle) – Vondt i kroppen generelt – Vondt i livet – Psykiske symptomer som nedstemthet – uro – depresjon – mørke

DIN FØRSTE LØSNING: Du venter på at det skal gå over som det alltid gjorde før. Bare ta det litt med ro en stund så roer det seg nok. Det går over. Så går det ikke over, men du prøver å holde ut, presser deg til å fortsette i jobben og i livet ellers. Yter og står på som du pleier – med alle symptomene med på lasset.

DU OPPSØKER HJELP FOR SYMPTOMENE DINE: Du oppsøker behandlingsapparatet som vi har i Norge – Velsmurt og velmenende. Fastlege – spesialister – revmatolog – nevrolog – Det blir tatt MR-CT og røntgen – Du blir henvist til fysioterapi – kiropraktor – Du prøver ut naprapat – akupunktur – muskelterapeut – andre behandlingsmetoder – Du får utskrevet smertestillende, til slutt veldig sterke vanedannende smertestillende.

RESULTAT: De finner ingenting galt med deg. Bilder og scanninger viser kun «vanlig» slitasje. Men du kjenner jo kroppen din og kjenner at det er noe veldig galt – hva er det da som ikke viser på bildene? Du fortsetter den endeløse letingen etter årsaken og uker, måneder og år går med på å lete, vente på henvisninger og blodprøver og nye legetimer. Du blir bare mer og mer oppgitt, deprimert og ikke minst enda mer smertepåvirket.

RÅD OG RESEPTER: Du får gjerne beskjed om å trene opp muskler på baksiden eller forsiden. De er blitt for svake. Du får beskjed om å drive med fysisk aktivitet, ut å gå i ulendt terreng. Det skal være bra for alle deler av kroppen, for alle tilstander du måtte lide av.
Om du er heldig blir du henvist til en psykolog og finner du en dyktig kognitiv psykolog som du kan snakke bra med, så kan det løse opp noen floker om du har mye i historien din. Hvis ikke blir det ofte bare snakk om å dyp dykke ned i problemer som ligger langt bak i tid. Hendelser og traumer som du går inn og dyrker og tenker i hjel. Du tar de med deg videre, tenker på dem stadig vekk og det hjelper enda mindre. Du får gjerne tilbud om antidepressiva for smertene i kroppen, da en del av disse har vist seg å ha effekt på muskelsmerter. Du får råd om å endre kosthold, gå ned i vekt gjerne.

RESULTAT: Disse standard treningsoppleggene som du blir forelagt fra fastleger og andre som liksom skal passe for «alle», er bare en standard. Det kan være bra og virke for noen, men langt fra alle. Om du allerede har prøvd å trene litt eller mye og det bare gjør deg verre, så bør du slutte med det. Det blir bare NOK en ting du ikke fikser, ikke får til – du føler deg verre fordi du ikke heller klarer å følge rådene som skal være bra for deg. Følelsen av mislykkethet på toppen av smertene du har fra før gjør smertene bare enda verre.

DU LEGGER INN DIN DAGLIGE EGENINNSATS PÅ DET DU FØLER DU KAN GJØRE: Du Googler. Prøver å finne alternative behandlinger, du prøver ulike treningsformer for å se om kroppen tåler dem. Du prøver naturprodukter, innleggssåler, nye sko (bruker en formue på sko for å klare å gå noenlunde), du prøver magnetprodukter og bruker en formue på det, du prøver infrarød badstue, triggerball, du prøver gjerne healing etter å ha lest mirakelhistorier i ukebladene. Du diskuterer og snakker om din tilstand så mye og lenge med de rundt deg til de er så dritt lei av å høre om det og helt ærlig så er du like dritt lei selv. Så til slutt slutter du å snakke om det. Du svarer at ting går bra, du slutter å gå ut blant folk fordi du ikke orker å forklare. De ville uansett ikke forstå.

NAV KOMMER INN I BILDET: Vi er så heldige at vi har NAV i ryggen i Norge. Hva skulle vi vel ellers gjort økonomisk om vi ble syke og ikke kunne jobbe. MEN, så er det en del forbedrings potensiale hos NAV også. Etter en stund som sykemeldt begynner «maset». Er du snart i stand til å gjenoppta arbeidet, litt, mer, mye? Du kommer over på AAP og er stadig ikke bedre (fordi ingen har fortalt deg hvordan du skal bli bedre). Tiden går med til å prøve ulike behandlinger, stå i kø for å komme til for undersøkelser. Ett år som sykemeldt går fort så lenge det ikke foreligger noe konkret du kan gjøre for smertene dine og du ikke blir noe bedre.

De som har vært innom AAP vet at det etter hvert dukker opp ulike kurs og ting du får tilbud om og er programforpliktet til å være med på. Mye av det er bra og noe er ikke bra i det hele tatt. Det er jo selvsagt fordi at alle blir kjørt inn under samme paraply. Enten man er arbeidsledig, syk eller annet så går man på de samme kursene. Du har garantert vært på et av disse kursene der de forteller deg blant annet at «du må lære deg å leve med smertene dine». Dette er et 2 timers kurs som skal bevisstgjøre deg på tanker og mønstre du er inne i og så blir du sendt ut døren etter endt 2-timers kurs med beskjed om å «finne ut av det selv». Ingenting kan være mer provoserende for en som knapt nok klarer å sitte der 2 timer på kurs på grunn av smerter som jager gjennom hele kroppen enn å få beskjeden «du må lære å leve med smertene dine». Etter to timer på kurs sitter du nok en gang igjen med en dårlig følelse av å ikke mestre og tenker «hvordan i alle dager skal jeg klare å overse smertene mine som er altoppslukende»? Altså mer spørsmål enn svar.

OPPGITT AV HELSEVESEN OG NAV: Når du så har fått beskjed om å lære å leve med smertene dine og leger og spesialister gjentar at det er ikke noe feil med deg, så går du i kjelleren en stund. Er du en sånn som meg, så blir du der noen dager og så reiser du deg fra asken igjen og hamrer videre på tastaturet i søken etter noe der ute som kan hjelpe deg. Resignerer du og gir opp å søke videre, så kan tanker som «selv ikke dette skulle jeg klare» melde seg. Mislykkethet, du strekker ikke til. Nok en ting du ikke fikk til. Og smertene blir bare verre, og verre og verre. Det føyer seg bare inn i rekken av ting du føler du ikke mestrer. Kroppen, livet, jobben, familien, barna, barnebarna, venner, din egen helse.

VEIEN VIDERE: Skal du presse deg selv videre og gå tilbake på jobb? Skal du prøve nok en gang å finne ut noe som kan hjelpe deg? Eller skal du styre mot en uføretrygd der i det fjerne? Du har fortsatt like vondt, ingen løsning der. Du har de samme plagene og funger like dårlig som du gjorde når du ble sykemeldt for gjerne et par år siden nå eller mer. Du skylder gjerne på alder og det gjør gjerne legen din og. Har fastlegen forresten spurt deg noen gang om din historie? Vet han/hun noe som helst om hvordan du har det, har hatt det, hva du og kroppen din har vært gjennom? Det er sjelden det er tid for den type samtaler hos fastlegen. Det er inn, snakke fortest mulig for å få med mest mulig på de tildelte 20 minuttene. Da er det gjerne ikke rom for de dype eller forklarende samtalene. Så det eneste han vet om deg, er symptomene dine og eventuelt diagnosen som er blitt stilt.

LØSNINGEN PÅ ALT DETTE: Somatics Metoden

Og hvordan kan jeg si det? Hadde jeg kjent til Somatics Metoden for 10 år siden, så hadde jeg aldri blitt sykemeldt i utgangspunktet. Alle symptomene som jeg har nevnt over kan Somatics Metoden hjelpe deg med. Du lærer øvelser og blir i stand til å lindre og fjerne smerte i kroppen helt på egenhånd uten å være avhengig av andre.

Du tar kroppen tilbake og legger den ikke lenger i hendene til en eller annen behandler som gjør noe PÅ deg og MED deg. Du sitter i førersetet selv i stedet for å sitte på som baksete passasjer.

Alt det som bildene ikke viser av vondter du har er like reelle. Stive og stramme muskler viser ikke på bilder. Og det er i musklene verken sitter. Det du trenger, er å få disse musklene til å slappe av. Og det lærer du musklene dine ved å gjøre øvelser så sakte at hjernen og nervesystemet ditt til slutt lærer at muskler og kan slappe av, ikke bare stå og fyre og gjøre vondt 24/7.

Å trene opp en muskel/muskler som allerede er på jobb 24/7 fungerer dårlig. Derfor mislykkes du med det også når du får beskjed om å styrke muskulatur på baksiden eller fremsiden. Men når du har gjort Somatics øvelser over litt tid, så vil musklene bli i stand til å slappe av og de får hvile. DA kan du begynne å styrke muskulatur fordi de da er mottakelig for det og i stand til det. Så logisk.

Alt av tilbehør du har prøvd for å lindre smerten kan du legge bort. Du trenger kun din egen kropp og Somatics øvelsene for å bli smertefri. Du trenger med andre ord ikke lete lenger.

De som frem til nå har vært dritt lei av å høre på deg fortelle om alle dine plager og dine smerter skal få slippe å høre mer om det. Når du gjennom Somatics Metoden får muskler til å slappe av og smertene slipper, blir det som å få nye briller eller som å se verden i farger igjen. Det sløret av smerte som du har gått rundt med dag ut og dag inn slipper taket og du blir forandret, du får en glede og det igjen smitter over på alle rundt deg. Det er magisk når det skjer.

De som sier at du må «lære å leve med smertene dine» kan slippe å fortelle det til deg flere ganger. Du blir med Somatics Metoden i stand til å regulere og fjerne alle muskelsmerter som har ridd deg og plaget deg i måneder, år og kanskje en hel evighet.

Fastlegen, fysioterapeuten, naprapaten, spesialistene, massørene, butikkene som selger deg alle hjelpemidlene du har forsøkt opp gjennom årene vil ikke få se deg mer. Du klarer deg helt fint på egenhånd. Du har kontroll over egen kropp og får muskler som slapper av, en kropp som blir mer bevegelig og det blir en hverdag der du slipper å løpe til en behandler om noe skulle slå seg vrang. Du har Somatics øvelsene og de hjelper deg hver eneste dag, så lenge du selv ønsker det.

Når du har hatt Somatics Metoden i livet ditt en stund eller en god stund, du har dedikert deg selv og lært øvelsene, gjort øvelsene og fått muskler som kan slappe av, en kropp som er mye mer bevegelig og en helt ny hverdag – Da kan du gjerne si farvel både til NAV, AAP og alt av behandlere. Kanskje er du så bra at du går ut i jobb igjen. Du klarer å gå de turene du ikke har gått på flere år, du kan gå i svømmebassenget, leke på gulvet med barnebarna, begynne å sykle igjen, gå på treningssenter, ta opp igjen yogaen. Hva enn du har lengtet etter i disse månedene og årene som smertene har lammet deg fra å gjøre, det får du nå muligheten til å gjøre igjen.

MEN du må være villig til å gjøre noe selv. Jeg kan lære deg øvelsene, inspirere og veilede deg og så er det DU som må gjøre resten av jobben. Når du kan øvelsene, tar de deg 10-15 minutter å gjøre hver dag. Er 10-15 minutter om dagen noe du kan klare hvis du kan være smertefri?

Jeg er ikke i tvil. Jeg skulle gjerne skrudd tiden 10-12 år tilbake og begynt med Somatics Metoden og øvelsene da. Det hadde spart meg for mye smerte og lidelse i disse årene. Så om du sliter med stramme, vonde og stive muskler i kroppen så ikke nøl med å ta kontakt.

Hjertelig Somatics hilsen fra Linda

SOMATICS METODEN – Har alder noe med smerte å gjøre – virkelig ikke

HEMMELIGHETEN TIL SMERTELINDRING

Jeg lovet dere i forrige innlegg at jeg skulle skrive om alder og myter om at vi blir svake og mindre bevegelige etter hvert som vi blir eldre og at det er en sannhet som er vedtatt i samfunnet. Somatics Metoden har utfordret og endret på den sannheten.

«Jeg hører stadig flere si «det er nok bare alderen min» når de snakker om smertene sine. Mye av denne smerten kan forebygges – og reverseres – når man forstår fysiologien bak mange vanlige tilfeller av kronisk smerte og hva som kan gjøres for å stoppe den.

Uansett alder kan musklene bli stramme og ufleksible og hindre oss i å leve et fullverdig, spennende og aktivt liv. For dem som lever med kroniske muskelplager – og i mange tilfeller kroniske smerter – kan det være frustrerende og nedslående å navigere i dette landskapet. Det vet jeg av egen erfaring.

Vi tror rett og slett at mennesker når en viss alder og deretter begynner å sakke akterut. Vi slutter å gjøre det som gir oss glede: gå tur, spille tennis, gå på tur, svømme, danse, leke med barnebarna eller kaste ball. Altfor mange leger tror fortsatt på denne myten og sår fortvilelse blant pasientene sine.

Spør hvem som helst hvordan «gammel» ser ut når det gjelder kroppen: stiv, sammenkrøllet, krumbøyd eller klønete. Denne oppfatningen skyldes at mange eldre mennesker har en vanemessig stram muskulatur som holder dem i en stereotypisk «gammel» holdning. Denne beskrivelsen gjelder ikke bare mennesker som er kronologisk gamle: Jeg ser slike holdninger hos stadig yngre mennesker. De stive, stramme musklene og bevegelsene er et resultat av daglige funksjonsvaner snarere enn alder. Visse spesifikke muskler – i skuldre, bryst, innerlår og nakke – har via hjernen reagert på hverdagsstress på en så forhåndsprogrammert måte at de ikke lenger klarer å slappe av. Når musklene blir for stramme, mister vi også balansen. Dette fører til at musklene trekker i leddene, noe som igjen fører til holdningsforstyrrelser og kroniske muskel- og skjelettsmerter, noe som gjør at man blir utmattet og utslitt og i de fleste tilfeller rett og slett føler seg «gammel«.

Et typisk legebesøk:

Legen kom inn i behandlingsrommet med journalen i hånden. Før han undersøkte meg, sa han: «Ah, kneproblemer. Hvor gammel er du?»

MEG: Femti

LEGE: Det er det som skjer når man er femti. Leddene begynner å degenerere. Leddgikt utvikles.

MEG: Før kunne jeg sitte på huk uten smerter, men nå får jeg smerter når jeg kommer opp igjen.

LEGE: Hvorfor skulle du ønske å sitte på huk? Jeg sa jo at i din alder er det naturlig at kneleddene slites ned. Jeg sier jo at du har leddgikt. Det er bare slik det er.

Det ble tatt røntgenbilder og deretter en MR-undersøkelse. Jeg gikk til en annen lege, som leste MR-bildene og informerte meg om at smertene mine skyldtes en avrevet menisk, ikke leddgikt! Han sa faktisk: «Du har ikke et fnugg av leddgikt i kneet!».

Instinktivt visste jeg at jeg ikke hadde leddgikt. Somatisk sett hadde intuisjonen min rett! Den første ortopeden praktiserer fortsatt og forteller muligens pasientene sine at ja, myten om aldring er fortsatt intakt: Knærne dine faller naturlig fra hverandre rundt femtiårsalderen, og du utvikler leddgikt – så ta det rolig, pass på, vær forsiktig. Det spiller ingen rolle at flertallet av befolkningen i mange deler av verden rutinemessig går milevis hver dag og sitter på huk for å lage mat, vente på bussen, føder eller gå på toalettet – ofte i høy alder.

Jeg ser venner og kunder som blir mer sammentrukket, og de sier: «Jeg blir bare eldre. Det er slik det er. Legen sier at det er normalt.» De tar piller. De aksepterer diagnosen «alder». De tror at å eldes er å bli skrøpelig, svak og treg.

Somatics kan hjelpe deg med å bevege deg mer smart og effektivt når du blir eldre.

SOMATICS HOLDER DEG SMERTEFRI OG SMIDIG

Du som er Somatics instruktør, hvorfor trenger du fortsatt å gjøre Somatics øvelser? Hvorfor har du fortsatt problemer? Jeg mener, er det ikke meningen at du skal ha det bra hele tiden?

Jeg føler meg bedre enn mange på min alder, men jeg føler meg selvfølgelig ikke bra hele tiden. Hvorfor det? For hver dag skjer det noe som utgjør en ny utfordring. Sånn er livet. Vi kan ikke kurere alle disse plagene og smertene og bli «fikset for livet». Livet er ikke stillestående. Livet er bevegelse og forandring! Det vi kan gjøre, er å bli kvitt de dysfunksjonelle refleksmønstrene som forårsaker kroniske smerter, manglende koordinasjon og manglende fleksibilitet. I femten år kunne jeg ikke sitte med bena i kors eller på knærne fordi «jeg hadde dårlige knær», som jeg pleide å si til folk. Hoftene mine gjorde vondt av og til, og jeg hadde alltid vondt i den ene hoften etter hard trening.

Nå kan jeg sitte med bena i kors i en yogaklasse hvis jeg vil. Jeg kan sitte på knærne så lenge jeg vil uten smerter eller ubehag, og jeg kan drive med hard trening uten å ha vondt etterpå. Jeg gjør likevel øvelsene mine, for jeg lever i det tjueførste århundrets verden: Jeg bruker datamaskin, kjører bil og gjør så mange repetitive oppgaver. Hvis jeg får vondt (å sitte ved datamaskinen er den aktiviteten jeg liker dårligst og som får hoftene til å stramme seg), vet jeg hva jeg skal gjøre for å snu situasjonen. Det er ikke alderen din som avgjør hvor fleksibel du er og hvor godt du har det, men hva du tar med deg inn i livet.

Små barn og tenåringer som sitter ved datamaskinen i stedet for å leke ute – eller som lider av overtreningsskader, vedvarende traumer eller sykdom – har like stor risiko for å få muskelsmerter som voksne.

(Martha Peterson)

Derfor må vi avlære det som hjernen har lært av dårlige muskelmønstre som blant annet får oss til å krumme oss sammen og få hjernen til å huske hva som er glemt. Hjernen kan lære gjennom hele livet, så det å avlære inngrodde dårlige vaner for musklene våre og lære den nye, altså hvordan vi vil at musklene våre skal fungere, det er fullt mulig I ALLE ALDRE.

I Somatics er målet å lære mennesker å huske det de en gang kunne gjøre, og som hjernen har glemt, og avlære det vi har lært og som ikke gagner oss lengre. Somatics er læring og omprogrammering for hjerne og muskler.

Jeg håper det gav deg mer forståelse av uttrykket «alder ingen hindring». I Somatics kan du hjelpe deg selv ved å endre hjernen og nervesystemet gjennom hele livet, uansett alder.

Vi trenger ikke bli «typisk gammel» når vi blir eldre. Om vi praktiserer Somatics øvelser holder vi muskler og ledd bevegelige og frir oss fra uheldige muskelmønstre som holder oss stive og stramme i muskulaturen.