Publisert

SOMATICS METODEN

FRA SYMPTOM TIL FRISKMELDING

Veien fra symptomene begynner å dukke opp til du er friskmeldt kan være lang og kronglete.

SYMPTOM: Vondt i ryggen – Vondt i nakken – Vondt i hodet – Vondt i hofter – Vondt i skuldre – Stiv og støl – Vondt i ledd (gjerne alle) – Vondt i muskler (gjerne alle) – Vondt i kroppen generelt – Vondt i livet – Psykiske symptomer som nedstemthet – uro – depresjon – mørke

DIN FØRSTE LØSNING: Du venter på at det skal gå over som det alltid gjorde før. Bare ta det litt med ro en stund så roer det seg nok. Det går over. Så går det ikke over, men du prøver å holde ut, presser deg til å fortsette i jobben og i livet ellers. Yter og står på som du pleier – med alle symptomene med på lasset.

DU OPPSØKER HJELP FOR SYMPTOMENE DINE: Du oppsøker behandlingsapparatet som vi har i Norge – Velsmurt og velmenende. Fastlege – spesialister – revmatolog – nevrolog – Det blir tatt MR-CT og røntgen – Du blir henvist til fysioterapi – kiropraktor – Du prøver ut naprapat – akupunktur – muskelterapeut – andre behandlingsmetoder – Du får utskrevet smertestillende, til slutt veldig sterke vanedannende smertestillende.

RESULTAT: De finner ingenting galt med deg. Bilder og scanninger viser kun «vanlig» slitasje. Men du kjenner jo kroppen din og kjenner at det er noe veldig galt – hva er det da som ikke viser på bildene? Du fortsetter den endeløse letingen etter årsaken og uker, måneder og år går med på å lete, vente på henvisninger og blodprøver og nye legetimer. Du blir bare mer og mer oppgitt, deprimert og ikke minst enda mer smertepåvirket.

RÅD OG RESEPTER: Du får gjerne beskjed om å trene opp muskler på baksiden eller forsiden. De er blitt for svake. Du får beskjed om å drive med fysisk aktivitet, ut å gå i ulendt terreng. Det skal være bra for alle deler av kroppen, for alle tilstander du måtte lide av.
Om du er heldig blir du henvist til en psykolog og finner du en dyktig kognitiv psykolog som du kan snakke bra med, så kan det løse opp noen floker om du har mye i historien din. Hvis ikke blir det ofte bare snakk om å dyp dykke ned i problemer som ligger langt bak i tid. Hendelser og traumer som du går inn og dyrker og tenker i hjel. Du tar de med deg videre, tenker på dem stadig vekk og det hjelper enda mindre. Du får gjerne tilbud om antidepressiva for smertene i kroppen, da en del av disse har vist seg å ha effekt på muskelsmerter. Du får råd om å endre kosthold, gå ned i vekt gjerne.

RESULTAT: Disse standard treningsoppleggene som du blir forelagt fra fastleger og andre som liksom skal passe for «alle», er bare en standard. Det kan være bra og virke for noen, men langt fra alle. Om du allerede har prøvd å trene litt eller mye og det bare gjør deg verre, så bør du slutte med det. Det blir bare NOK en ting du ikke fikser, ikke får til – du føler deg verre fordi du ikke heller klarer å følge rådene som skal være bra for deg. Følelsen av mislykkethet på toppen av smertene du har fra før gjør smertene bare enda verre.

DU LEGGER INN DIN DAGLIGE EGENINNSATS PÅ DET DU FØLER DU KAN GJØRE: Du Googler. Prøver å finne alternative behandlinger, du prøver ulike treningsformer for å se om kroppen tåler dem. Du prøver naturprodukter, innleggssåler, nye sko (bruker en formue på sko for å klare å gå noenlunde), du prøver magnetprodukter og bruker en formue på det, du prøver infrarød badstue, triggerball, du prøver gjerne healing etter å ha lest mirakelhistorier i ukebladene. Du diskuterer og snakker om din tilstand så mye og lenge med de rundt deg til de er så dritt lei av å høre om det og helt ærlig så er du like dritt lei selv. Så til slutt slutter du å snakke om det. Du svarer at ting går bra, du slutter å gå ut blant folk fordi du ikke orker å forklare. De ville uansett ikke forstå.

NAV KOMMER INN I BILDET: Vi er så heldige at vi har NAV i ryggen i Norge. Hva skulle vi vel ellers gjort økonomisk om vi ble syke og ikke kunne jobbe. MEN, så er det en del forbedrings potensiale hos NAV også. Etter en stund som sykemeldt begynner «maset». Er du snart i stand til å gjenoppta arbeidet, litt, mer, mye? Du kommer over på AAP og er stadig ikke bedre (fordi ingen har fortalt deg hvordan du skal bli bedre). Tiden går med til å prøve ulike behandlinger, stå i kø for å komme til for undersøkelser. Ett år som sykemeldt går fort så lenge det ikke foreligger noe konkret du kan gjøre for smertene dine og du ikke blir noe bedre.

De som har vært innom AAP vet at det etter hvert dukker opp ulike kurs og ting du får tilbud om og er programforpliktet til å være med på. Mye av det er bra og noe er ikke bra i det hele tatt. Det er jo selvsagt fordi at alle blir kjørt inn under samme paraply. Enten man er arbeidsledig, syk eller annet så går man på de samme kursene. Du har garantert vært på et av disse kursene der de forteller deg blant annet at «du må lære deg å leve med smertene dine». Dette er et 2 timers kurs som skal bevisstgjøre deg på tanker og mønstre du er inne i og så blir du sendt ut døren etter endt 2-timers kurs med beskjed om å «finne ut av det selv». Ingenting kan være mer provoserende for en som knapt nok klarer å sitte der 2 timer på kurs på grunn av smerter som jager gjennom hele kroppen enn å få beskjeden «du må lære å leve med smertene dine». Etter to timer på kurs sitter du nok en gang igjen med en dårlig følelse av å ikke mestre og tenker «hvordan i alle dager skal jeg klare å overse smertene mine som er altoppslukende»? Altså mer spørsmål enn svar.

OPPGITT AV HELSEVESEN OG NAV: Når du så har fått beskjed om å lære å leve med smertene dine og leger og spesialister gjentar at det er ikke noe feil med deg, så går du i kjelleren en stund. Er du en sånn som meg, så blir du der noen dager og så reiser du deg fra asken igjen og hamrer videre på tastaturet i søken etter noe der ute som kan hjelpe deg. Resignerer du og gir opp å søke videre, så kan tanker som «selv ikke dette skulle jeg klare» melde seg. Mislykkethet, du strekker ikke til. Nok en ting du ikke fikk til. Og smertene blir bare verre, og verre og verre. Det føyer seg bare inn i rekken av ting du føler du ikke mestrer. Kroppen, livet, jobben, familien, barna, barnebarna, venner, din egen helse.

VEIEN VIDERE: Skal du presse deg selv videre og gå tilbake på jobb? Skal du prøve nok en gang å finne ut noe som kan hjelpe deg? Eller skal du styre mot en uføretrygd der i det fjerne? Du har fortsatt like vondt, ingen løsning der. Du har de samme plagene og funger like dårlig som du gjorde når du ble sykemeldt for gjerne et par år siden nå eller mer. Du skylder gjerne på alder og det gjør gjerne legen din og. Har fastlegen forresten spurt deg noen gang om din historie? Vet han/hun noe som helst om hvordan du har det, har hatt det, hva du og kroppen din har vært gjennom? Det er sjelden det er tid for den type samtaler hos fastlegen. Det er inn, snakke fortest mulig for å få med mest mulig på de tildelte 20 minuttene. Da er det gjerne ikke rom for de dype eller forklarende samtalene. Så det eneste han vet om deg, er symptomene dine og eventuelt diagnosen som er blitt stilt.

LØSNINGEN PÅ ALT DETTE: Somatics Metoden

Og hvordan kan jeg si det? Hadde jeg kjent til Somatics Metoden for 10 år siden, så hadde jeg aldri blitt sykemeldt i utgangspunktet. Alle symptomene som jeg har nevnt over kan Somatics Metoden hjelpe deg med. Du lærer øvelser og blir i stand til å lindre og fjerne smerte i kroppen helt på egenhånd uten å være avhengig av andre.

Du tar kroppen tilbake og legger den ikke lenger i hendene til en eller annen behandler som gjør noe PÅ deg og MED deg. Du sitter i førersetet selv i stedet for å sitte på som baksete passasjer.

Alt det som bildene ikke viser av vondter du har er like reelle. Stive og stramme muskler viser ikke på bilder. Og det er i musklene verken sitter. Det du trenger, er å få disse musklene til å slappe av. Og det lærer du musklene dine ved å gjøre øvelser så sakte at hjernen og nervesystemet ditt til slutt lærer at muskler og kan slappe av, ikke bare stå og fyre og gjøre vondt 24/7.

Å trene opp en muskel/muskler som allerede er på jobb 24/7 fungerer dårlig. Derfor mislykkes du med det også når du får beskjed om å styrke muskulatur på baksiden eller fremsiden. Men når du har gjort Somatics øvelser over litt tid, så vil musklene bli i stand til å slappe av og de får hvile. DA kan du begynne å styrke muskulatur fordi de da er mottakelig for det og i stand til det. Så logisk.

Alt av tilbehør du har prøvd for å lindre smerten kan du legge bort. Du trenger kun din egen kropp og Somatics øvelsene for å bli smertefri. Du trenger med andre ord ikke lete lenger.

De som frem til nå har vært dritt lei av å høre på deg fortelle om alle dine plager og dine smerter skal få slippe å høre mer om det. Når du gjennom Somatics Metoden får muskler til å slappe av og smertene slipper, blir det som å få nye briller eller som å se verden i farger igjen. Det sløret av smerte som du har gått rundt med dag ut og dag inn slipper taket og du blir forandret, du får en glede og det igjen smitter over på alle rundt deg. Det er magisk når det skjer.

De som sier at du må «lære å leve med smertene dine» kan slippe å fortelle det til deg flere ganger. Du blir med Somatics Metoden i stand til å regulere og fjerne alle muskelsmerter som har ridd deg og plaget deg i måneder, år og kanskje en hel evighet.

Fastlegen, fysioterapeuten, naprapaten, spesialistene, massørene, butikkene som selger deg alle hjelpemidlene du har forsøkt opp gjennom årene vil ikke få se deg mer. Du klarer deg helt fint på egenhånd. Du har kontroll over egen kropp og får muskler som slapper av, en kropp som blir mer bevegelig og det blir en hverdag der du slipper å løpe til en behandler om noe skulle slå seg vrang. Du har Somatics øvelsene og de hjelper deg hver eneste dag, så lenge du selv ønsker det.

Når du har hatt Somatics Metoden i livet ditt en stund eller en god stund, du har dedikert deg selv og lært øvelsene, gjort øvelsene og fått muskler som kan slappe av, en kropp som er mye mer bevegelig og en helt ny hverdag – Da kan du gjerne si farvel både til NAV, AAP og alt av behandlere. Kanskje er du så bra at du går ut i jobb igjen. Du klarer å gå de turene du ikke har gått på flere år, du kan gå i svømmebassenget, leke på gulvet med barnebarna, begynne å sykle igjen, gå på treningssenter, ta opp igjen yogaen. Hva enn du har lengtet etter i disse månedene og årene som smertene har lammet deg fra å gjøre, det får du nå muligheten til å gjøre igjen.

MEN du må være villig til å gjøre noe selv. Jeg kan lære deg øvelsene, inspirere og veilede deg og så er det DU som må gjøre resten av jobben. Når du kan øvelsene, tar de deg 10-15 minutter å gjøre hver dag. Er 10-15 minutter om dagen noe du kan klare hvis du kan være smertefri?

Jeg er ikke i tvil. Jeg skulle gjerne skrudd tiden 10-12 år tilbake og begynt med Somatics Metoden og øvelsene da. Det hadde spart meg for mye smerte og lidelse i disse årene. Så om du sliter med stramme, vonde og stive muskler i kroppen så ikke nøl med å ta kontakt.

Hjertelig Somatics hilsen fra Linda

Publisert

SOMATICS METODEN – Før og Etter Somatics Metoden – Mitt nye smertefrie liv

Hemmeligheten til smertelindring

MIN HISTORIE BETRAKTNINGER OM FØR OG ETTER SOMATICS METODEN KOM INN I LIVET MITT

Her har du et ganske beskrivende bilde av hvordan kroppen min føltes og så ut i en god del år før starten på 2023 da jeg fant Somatics Metoden ved en god slump via et Google søk.

Her er en liste over FØR og NÅ – Det vil si hvordan jeg var før jeg begynte med Somatics øvelser og hvordan jeg har det nå etter at jeg har blitt smertefri med Somatics Metoden.

FØR: Ha influensasmerter i hele kroppen 24 timer i døgnet. Ikke en pille virket på disse smertene fra de mildeste til de sterkeste. Kun narkose slo ut smertene.

NÅ: Nå er jeg smertefri og har ingen kroniske smerter lenger.

FØR: Jeg måtte brekke meg inn og ut av bilen

NÅ: Har ingen problemer med stivhet eller smerter og kan gå inn og ut av bilen uten å tenke over det.

FØR: Gruet meg til å legge meg om kvelden. Utviklet lakenskrekk og kroppen slappet av i nøyaktig 5 sekunder før den visste at den lå nedpå et underlag. Da begynte duringen og verken først i alle deler som berørte underlaget og så spredte det seg til hele kroppen.

NÅ: Det er nydelig å legge seg i sengen og hvile på kvelden når jeg skal legge meg. Jeg vet jeg får en god natt søvn uten å ha smerter noen steder. Jeg kan ligge akkurat hvordan jeg vil og ligger behagelig og alle muskler slapper av uansett hvordan jeg ligger i sengen.

FØR: Jeg sov naturlig nok dårlig gjennom hele natten selv med et godt medfødt sovehjerte. Våknet mange ganger for å endre stilling, måtte gjerne stå opp og gå litt og endte ofte med å bare «kræsje» på sofaen eller i en stol i løpet av natten når jeg var blitt så trøtt at kroppen bare «besvimte» i søvn.

NÅ: Sover gjennom hele natten uten å våkne en eneste gang.

FØR: Å ta en flytur enten den varte i 1 time eller 13 timer var som å sitte på spiker i både sete og rygg i flysetet. Det var ren tortur og jeg var desperat etter å komme meg vekk derfra. Det verket og brant i alle kroppens deler. Det eneste avbrekket var om jeg kunne klare å sove bort noe av tiden. Jeg fantaserte bare om å kunne sove meg gjennom hele turen så jeg slapp å kjenne på smerten.

NÅ: Å fly enten her eller der og kose seg på turen med lesing, film, mat eller annet. Å sitte på et fly er ikke et problem lenger. Og skulle setene eller plassen på flyet være så som så og jeg skulle stivne litt til i korsryggen eller noe, så kan jeg bare gjøre noen enkle Somatics øvelser sittende i setet og så er det borte. Det er helt magisk.

FØR: Å kjøre bil eller sitte på som passasjer i 2 timer til hytten for eksempel var et mareritt. Det begynte å murre og banke i hele kroppen etter få minutter. Det var bare å stålsette seg og komme gjennom turen. Skylapper på og holde ut smertene. Snu og vri på seg, putte ting i korsryggen, gni korsrygg, sete, lår og legger som brant og stakk konstant. Det var som om hele kroppen var i brann innvendig.

NÅ: Smertefri på biltur og når smerten har sluppet er det som om man har fått nye briller og en plutselig ser alt som farer forbi i farger igjen. Fjell og fjord, grønne trær og frodige enger. Det er som å se verden på en helt ny måte, at man har vært fargeblind i flere år og plutselig ser farger igjen.

FØR: Å gå hvileløst omkring i huset. Sitte 2 minutter, reise seg og gå å gjøre noe for å distrahere kroppen fra smerten. Legge seg 2 minutter, gjenta å gå og gjøre noe. Og så sette på den repeat knappen og gjenta dette gjennom hele dagen. Aldri hvile, aldri fri fra smerten gjennom hele dagen. Ikke sitte for lenge, ikke gå for lenge, ikke stå for lenge, ikke ligge for lenge. En evig hvileløs vandring fra gjøremål til gjøremål for å prøve å slippe unna at smerten skulle bli verre. Det var som å leve i et mareritt, et skrekk kabinett.

NÅ: Jeg gjør hva jeg har lyst til når jeg har lyst til det. Kroppen hindrer meg ikke lenger. Om jeg gjør litt for mye av noe og kroppen begynner å gi beskjed om det så kan jeg vedlikeholde med noen enkle Somatics øvelser i noen minutter og så er musklene mine rolig og fredelig igjen.

FØR: Kunne ikke gå mer enn max 10 minutter før jeg mistet følelsen fra midjen og ned. Gikk jeg lenger føltes det som om bena ville dovne bort av smerten som strålte fra hoften og helt ned under føttene.

NÅ: Kan gå tur på 10 minutter – 1 time- 4 timer. Hvor langt jeg går er ikke lenger noe problem. Smerten stopper meg ikke fra å bevege meg slik jeg ønsker lenger, jeg kan gå så langt jeg vil og så langt som kroppen er klar for den dagen.

FØR: Prøvde «ALT». Null trening, litt trening, mye trening. Behandling av ulike typer, utallige undersøkelser hos leger og spesialister, revmatolog, smerteklinikk, ryggspesialister, nevrologer, rehabiliteringssenter, you name it. Ingen hadde en forklaring, ingen hadde en diagnose og alle gav deg opp på et tidspunkt. Helt til jeg var så dårlig at jeg falt ut av arbeidslivet og legestanden hadde «gitt opp» å finne noen forklaring på smertene.

Å få massasje kan være himmelsk, MEN det vil ikke hjelpe deg å bli bedre fra muskelsmerter. Av den enkle grunn at alt som noen gjør PÅ deg vil ikke gi hjernen noen læring og musklene dine forblir like stramme som før, selv om det der og da kjennes behagelig med massasje. For å få en muskel til å slappe av må en bruke PANDICULATION som Somatics metoden er alene om i hele verden å bruke i sin metode. Og det er dette du lærer gjennom Somatics Metoden. Mange beskriver Somatics metoden som å få massasje fra innsiden og ut. Pandiculation for musklene – jobbe på lag med hjernen og nervesystemet for å få muskler til å kunne slappe av når vi ønsker det.

NÅ: Etter jeg fant Somatics Metoden har jeg skjønt hvorfor ingenting av dette fungerte og hvorfor de ikke fant noe på noen bilder eller undersøkelser. Stram muskulatur som gjør vondt viser ikke på et eneste bilde og stram muskulatur har de ikke fokus på. Musklene min var etter utallige år med ekstremt stressende arbeidsdager/uker/måneder/år på jobb 24/7. De var blitt kronisk stramme fra nakken og ned til fotsålen. Og muskler som står og fyrer i hele muskelkjeden på bakside, fremside og utside kan gjøre veldig vondt. Når jeg da fikk behandling av en behandler så fungerte ikke det fordi det bare ble en midlertidig brannslukking av hovedproblemet med de stamme musklene. Hjernen lærer ikke noe av at noen gjør noe med oss på utsiden. Å få stramme muskler til å slappe av krever at vi jobber på lag med hjernen som via nervesystemet styrer musklene våre. Når jeg prøvde å trene litt, mer, mye så økte jeg bare belastningen på de allerede slitne musklene og fikk dem til å trekke seg ENDA mer sammen. Men det er jo det rådet vi får er det ikke omtrent av alle behandlere og leger der ute: «Hold deg i aktivitet, i bevegelse, styrk muskulaturen, du har svak muskulatur her eller der». Nå vet jeg hvor feil det er. Før en kan begynne å styrke muskulaturen må en først lære muskulaturen i kroppen til hvordan den skal slappe av og ikke være på jobb 24/7. Når det er gjenopprettet via Somatics Metoden DA kan du begynne å styrke musklene dine. Da er de mottakelig for å trene og å holde på med det vi liker å gjøre for å holde oss i form. Nå har musklene mine igjen normal funksjon. De kan brukes, det vil si de kan stramme seg OG de kan slappe av når de ikke brukes. Og det betyr at musklene får HVILE. Summen av det blir altså INGEN SMERTE.

FØR: Vegret meg fra all bevegelse til slutt. Bare det å miste noe ned på gulvet som jeg måtte bøye meg ned for å ta opp igjen var et ork. Generelt alt som krevde bøy og tøy var et ork så stiv og smertefull som jeg var på slutten før jeg fant Somatics Metoden.

NÅ: Nå gjør jeg de bevegelsene jeg selv vil. Kan stå på hender om jeg vil, slå hjul eller bøye meg ned med strake ben og ta i gulvet. Jeg er bevegelig og smertefri og kan gjøre de gjøremål jeg ønsker å gjøre. Det er en utrolig deilig følelse å ikke være begrenset av stivhet og smerter lenger.

FØR: Jeg ble bare svakere og svakere i musklene. Musklene føltes som om de «smuldret» bort. Jeg som hadde vært sterk som en bjørn, løftet de tyngste kassene, bar på stein, flyttet på møbler alene. Nå klarte jeg knapt nok å bære handleposene ut fra butikken og inn i bilen. En sekspakning med brus klarte jeg så vidt å løfte opp når den skulle betales i kassen. Ingen trening fungerte, styrketrening hjalp ikke. Jeg ble ikke sterkere, bare svakere og svakere og jeg skjønte det bare ikke.

NÅ: Nå kan jeg bygge muskler og styrke så mye jeg bare vil. Når musklene mine ikke lenger står å jobber 24/7 og er kjempeslitne, er de igjen mottakelig for trening og de bygger seg opp dag for dag også med hverdagslig aktivitet som jeg har kunnet ta opp igjen. Jeg har begynt å få styrken tilbake og med litt trening så vil jeg snart være tilbake til den sterke bjørnen jeg en gang var. Fra å ha hatt muskler i overarmene som var redusert til «blyant» tykkelse i januar 2023 så er jeg nå med kun hverdagslig aktiviteter kommet opp i baguett tykkelse (om det gir mening) på musklene i overarmene og de virker faktisk. Det er bare helt magisk.

Jeg må legge til alle disse FØR og NÅ punktene at det er takket være Somatics Metoden. Men selv om jeg har blitt smertefri takket være øvelsene i Somatics Metoden så krever det likevel at jeg daglig/jevnlig bruker 10 minutter på å gjøre øvelsene. For muskelminne er ferskvare akkurat som trening og annet. Men om jeg gjør øvelsene mine 10 minutter om dagen så holder jeg meg smertefri og bevegelig resten av livet. DET er et veldig lite «offer» når jeg tenker tilbake på hvordan jeg hadde det FØR Somatics Metoden

Om du lurer på om Somatics Metoden kunne være noe for deg, så ta bare kontakt med meg på Somatics Askøy

Å klatre seg opp på toppen av et fjell er ikke lenger noe problem. Altså FRA smertepasient til fjellgeit igjen i løpet av et år, det viste seg å være mulig med hjelp av øvelsene i Somatics Metoden. En metode som alle burde fått høre om, som jeg brenner for og som jeg håper kan hjelpe alle der ute som sliter som jeg gjorde.

Publisert

SOMATICS METODEN – Redningen

Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring

Når vi avsluttet sist blogginnlegg så var det med dette avsnittet:

Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:

Hvis du klikker på bildet over så kommer du direkte inn på videoen som jeg ble ført til av Google i januar 2023. Når jeg så denne videoen og hørte Sol Halvorsdatter fra Sol Somatics som nå heter Somatics Akademiet begynne å fortelle, så traff alt meg midt i fleisen.

Hvorfor hadde jeg aldri hørt om dette før? Hvorfor hadde ingen fortalt meg om at dette var noe som fantes? Hvordan kunne denne personen snakke om akkurat det som jeg hadde kjent på i så mange år, som verken lege eller behandler hadde klart å summere opp for meg?

Bare første setningen:

«Jeg er her for deg som strever med kroniske muskelsmerter eller stivhet i kroppen, som føler du har prøvd ALT men du opplever at ingenting hjelper i lengden»

gikk rett inn hos meg. Det var jo akkurat sånn det var.

Og alt det gjenkjennbare bare fortsatte å komme i videoen – det var for eksempel :

«Når du gjennom livet ditt har vært gjennom ulike perioder med langvarig stress eller stått i vanskelige ting, konflikter eller ting som har gjort at du er PÅ (påskrudd) hele tiden. Eller du har veldig mye å gjøre – du har en full timeplan. Det er mye MÅ – BØR – SKAL, kanskje lite hvile. «

«Det kan godt være du føler deg rastløs hvis du skal hvile, så du går og gjør noe HELE tiden. Kanskje er du veldig forover tenkende og er rett og slett i hodet mye av tiden din.»

«Når du har gått og vært påskrudd over lang lang tid, så har hjernen blitt så flink i å holde dette muskelmønsteret på autopilot at du gjerne har glemt hvordan det er å slappe av i ryggen. Det kan forårsake mye smerter og trøtthet i ryggen, prolapser og andre plager, piriformis (altså smerter i setet), bakside skuldre eller nakken på grunn av kronisk spente muskler.«

«Hvis du går og får en behandling der noen masserer deg, knekker deg eller adresserer musklene fra utsiden hvor du ligger passivt og tar imot, så vil ikke musklene dine slappe mer av. Kanskje vil du få en lindring, men det blir brannslokking.«

«Når musklene våre er kronisk spente, så handler det om noe hjernen gjør. Når du skal lære musklene dine å slappe av, så må vi involvere hjernen vår. Vi må ta styringen over autopiloten som holder musklene på for det at musklene har lært å være spente. Fordi hjernen sender signaler ned til musklene hele tiden: Vær klar til handling, vær på vakt.»

«Hvis du går for å få hjelp til ryggen din, skuldrene, nakken din og får høre at du må STYRKE MUSKLENE, så kan jeg i grunn bare si det at: «Disse musklene er veldig veldig spent fra før!» Men de kan oppleves veldig svake fordi at de er så stramme at musklene dine gjerne ikke har det potensialet som de ville hatt om de slappet mer av. Så i Somatics lærer du fremfor å styrke musklene dine, hvordan musklene dine kan slappe mer av, sånn at de blir lenger. »

«Du lærer gjennom skånsomme bevegelser å få tilbake friheten i kroppen og i livet.»
– SOMATICS AKADEMIET

Jeg tenkte bare: Er det virkelig mulig? Kan jeg gjøre noe med min egen situasjon? Uten noen duppeditter, ingen fastlege, ingen revmatolog, ingen fysioterapeut, kiropraktor, smerteklinikk, apotek, ingen kosttilskudd, ingen hokus-pokus og noen som vil selge deg et eller annet fordi de vet du er desperat etter en eller annen form for lindring?

Her var mange ord i videoen som jeg ikke forstod noen ting av og aldri hadde hørt noe om før. Som refleksmønstre, Soma, green-light refleks, muskelmønstre, fight-flight, det somatiske nervesystemet, cortex, viljestyrt del av hjernen, pandiculation, viljestyrt kontraksjon.

Men det eneste jeg tenkte var: HVOR KAN JEG SENDE DE 2 MILLIONENE?

Hvis dette kunne hjelpe meg så ville det være et mirakel. Rett og slett. Intet mer – intet mindre. Jeg ante et ørlite håp igjen. Et håp jeg ikke hadde hatt på veldig lenge.

Jeg gikk inn og leste til øynene ble store, våte og firkantet. Og når jeg hadde lest det jeg kunne, så var jeg overbevist MEN likevel skeptisk. Jeg hadde blitt skuffet så mange ganger før over metoder, tilnærminger, produkter, treningsmetoder og lovnader om smertelindring at jeg ikke helt bet på likevel. Tanker som «hvis det høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det» blinket som svake varsellamper i det fjerne.

Så det gikk noen uker. Det var mye jobb, kneet verket etter fallet og jeg hadde gått tilbake til hverdagen slik den var med jobb og smerter. Jeg hadde vel egentlig fortsatt lyst på noe som kunne hjelpe meg der det bare magisk ble trykket på en knapp og så var jeg smertefri, at jeg ikke behøvde å gjøre noe selv. Jeg var egentlig alt for sliten til å ta tak i noe som helst.

Men så i slutten av februar, så hoppet jeg i det. Jeg sendte e-posten min til Somatics Akademiet for å få noen gratis øvelser sendt over i første omgang. Så ble jeg med på et gratis webinar. Alt Sol sa og forklarte om Somatics Metoden og hvordan og ikke minst hvorfor jeg og mange andre var kommet dit vi var med smerter og en kropp som overhode ikke fungerte lenger, det var bare så forståelig, enkelt forklart og selvsagt.

Så enkelt og likevel hadde ingen fortalt meg om denne selvsagte koblingen mellom muskler-kropp-nervesystem og hjerne. Og etter det webinaret så var det bare ikke tvil lenger, så da ble jeg medlem i medlemsportalen hos Somatics Akademiet til Sol og hele Somatics Metoden lå nå der og jeg kunne begynne å jobbe med meg selv på en riktig måte til en forandring.

Jeg var ikke så dedikert de første ukene. Jeg husker blant annet at vi skulle gjøre noe som kalles en «bodyscan». Helt nytt begrep for meg og jeg la meg på gulvet på min nyinnkjøpte yoga matte og tenkte, hva er dette for noe? Jeg så på det som et diagnose verktøy. En måte å finne ut alt som var galt med alle kroppsdelene som nå lå på det harde underlaget og verket. Jeg hadde stemmen til Sol på øret, og vi som var med på live sending denne dagen, ble bedt om å kjenne etter hvordan de ulike delene av kroppen kjentes ut mot underlaget.

Det ble en øyeåpner. Jeg skjønte jo etter hvert at jo mindre du kjente av for eksempel en skulder eller korsrygg mot gulvet, jo mer anspent var det området. Og motsatt, jo mer du kunne kjenne mot underlaget jo mer avspent var det området. Hos meg kjentes det ut som om det var hælene, litt av rumpen, en smal stripe på hver side av skulderbladene og bakhodet som lå mot gulvet. Resten svevde over bakken. Alt var i helspenn. «WOW! Er alt det jeg har av muskler på baksiden der av kroppen helt stramt?» Jeg lå jo i praksis der på gulvet som en stram fiolinstreng.

Men så kom dagen da jeg skulle av gårde på rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret og der hadde jeg plutselig 3 uker der jeg kunne lese teori og gjøre øvelser døgnet rundt om jeg ville. Jeg leste teori og lå på gulvet og gjorde øvelser i ett sett. Teorien var som en spennende bok, fordi innholdet snakket til meg og beskrev hvordan jeg hadde det og hva som måtte til for å endre på det. Det ble teori som jeg ikke klarte å legge fra meg og etter et par dager var alt fortært, alt jeg kunne komme over.

Etter bare noen dager med øvelser, kjente jeg at noe skjedde med kroppen. Det ble lettere å legge seg på gulvet, komme seg opp fra gulvet, kle på seg. Alt som man som frisk tar som en selvfølge skal gå lekende lett, men som for meg ble en stor endring. De bitte små endringene fortsatte å komme dag for dag. Som for eksempel at det ble mindre vondt under føttene å gå over gulvet, jeg kunne gå en rolig tur på mer enn 10 minutter uten at nederste delen av kroppen min dovnet bort i smerte.

Etter en uke med øvelser oppdaget jeg at jeg kunne legge meg på gulvet med en vond og låst korsrygg og gjøre noen få rolige og skånsomme øvelser for så å reise meg opp igjen og ha mye mindre vondt. Det viste seg altså at jeg hadde funnet min «pille», min «smertelindring». Her var noe som hjalp, noe som lindret. Jeg hadde verktøyet med meg hvor jeg enn var til å kunne gjøre noe med smertene der og da. Og etter som dagene gikk og øvelsene hjalp meg hver gang jeg la meg på gulvet, så begynte jeg å stole på det og finne trygghet i at jeg hadde noe som hjalp.

Og det gav meg virkelig håp