Stikkordarkiv: garasjedør

HAR ANTAKELIG LÆRT MINSTEN MASSE NYE BANNEORD I DAG ….

Vanligvis er det de andre ungene i barnehage og skole som får skylden for at ungene lærer banneord. Vi liker ihvertfall å si det når de lirer av seg ett eller annet i full offentlighet, som regel når det minst passer seg og vi står der som en godt moden tomat …

I dag var det imidlertid mor selv som skulle tilføre noen nye saftige gloser til minstens vokabular …. så om jeg hører de gjengitt vet jeg selvsagt hvor de kommer fra, men vil nok skylde på de andre ungene fremdeles …

Morgenen i dag begynte helt normalt og jeg og Isabell gjorde oss klare til å gå ut døren (litt i seneste laget som vanlig) og gikk til garasjen for å rekke barnehagen før de gikk avgårde på tur før poden var på plass. Det snødde kattunger og vi skulle bare forte oss inn til bilen, så var vi avgårde..

Mor slipper det hun har i hendene og tar et grepa tak i håndtaket på garasjeporten av tungt edeltre. Det vet jeg av erfaring må til, for den er ulidelig tung å slite opp. Det bor som kjent ingen vaktmester på denne adressen, så jeg har prøvd å smøre og you name it på egenhånd, men den hyler verre enn verst og er tung som fy å få opp.

Som sagt, jeg tar tak med begge hender og er klar til å røske den opp som vanlig, men etter 30 centimeters åpning sa det bom STOPP og der kom det første banneordet. «KA I HELV… e det no då»… Tar tak igjen og river og drar, men den vil ikke rikke seg. Prøver å skyve den ned igjen, siden jeg tror at den kanskje kan ha kilt seg. Nei, ingenting hjelper. Opp og ned, opp og ned. Flere ukvemsord. Drar jakken ned på hendene for å få bedre tak, drar til og … nei. Svarte helv…. Bruker foten og hjelper til med for å virkelig få fart på porten og håper på at den skal rase opp, dunker litt her og der uti kantene, skubber litt i den for å om mulig få den inn på et spor den kan ha hoppet ut av, men neida …

Neste skritt blir da å sparke til hele den forp….helv…. porten, så hardt jeg kan selvfølgelig. Akkurat der og da spiller unødvendig kostnader til reperasjoner INGEN rolle. Jeg skal INN TIL BILEN, FOR JEG MÅ KJØRE NÅÅÅÅ !!!!!

Så gir jeg opp. Og først når jeg gir opp, slår fornuften og den rasjonelle tankegangen inn. Hvordan kan jeg så komme meg inn i garasjen ? Hadde jeg bare kunne vært på innsiden så jeg så hva som var galt… En ekstra dør, nei det finnes selvfølgelig ikke. 2 vinduer. Og så Linda ….??? De måtte jeg i så fall ha knust for å komme inn. Den planen blir skrinlagt nå som fornuften har tatt over. Hadde gjerne vurdert det for 2 minutter siden, men ikke nå…

Men, hvis jeg hadde sett litt lengre enn til min egen nestetipp for to minutter siden, så hadde jeg gått ned på kne (ikke for å be til høyere makter nei..) og tittet inn de 30 centimeterne jeg hadde innsyn til garasjen fra.

Og hva kjenner jeg der… ? Jo, støtfangeren til min kjære Audi. Hva fa… gjør den helt her fremme ??? Jeg må legge meg ned for å se ordentlig, og joda der står den klin inn i garasjeporten. Ups….

Så der har jeg stått og røsket garasjeporten opp og ned og opp og ned med all kraft og det som hadde kilt seg var håndtaket på innsiden som stoppet i støtfangeren ….

Bruker ikke håndbrekk på bilen for at den skal fryse (vane som henger igjen fra den tiden jeg ikke hadde garasje og bilene måtte stå ute) Men, den pleier da å stå i ro, så om den ikke lever sitt eget liv eller noen har tyvlånt bilen i nattens mulm og mørke, så må jeg ha glemt å sette bilen i gir før jeg gikk ut av bilen i går kveld og så har den trillet frem i porten.. (det har ikke skjedd før i løpet av de 23 årene jeg har hatt lappen…)  Uansett…

Garasjegulvet flyter i vått skittvann fra snø og salt, så å legge seg på rygg og danse limbo inn de 30 centimeterne med rene klær og nyvasket hår var helt uaktuelt. Da var det opp og hente regnjakke med hette, tre den på, ned på rygg og begynne å åle seg inn i garasjen.

Vel inne var det bare å sette seg i bilen og få rygget den litt bak. Så var det bare å ta tak i garasjeporten fra innsiden og voila der gikk den opp. Og der stod Isabell (som til nå hadde stått musestille og fulgt med på opptrinnet fra sidelinjen) med et stort smil og beundring i øynene og sa : MAMMA, DU FIKK DET TIL …

Så sett bort i fra alle de nye ordene hun lærte seg i dag, så har hun forhåpentligvis «lært» en annen ting også : mammaer , de kan ordne ALT ! 🙂

Les også andre historier bra bloggen :

Julestresset jeg nei
Køhelvete
Hissig i trafikken jeg nei ..
Det er faktisk min bil ja