SOMATICS METODEN

HEMMELIGHETEN TIL SMERTELINDRING

Jeg lovet dere i forrige innlegg at jeg skulle skrive om alder og myter om at vi blir svake og mindre bevegelige etter hvert som vi blir eldre og at det er en sannhet som er vedtatt i samfunnet. Somatics Metoden har utfordret og endret på den sannheten.

«Jeg hører stadig flere si «det er nok bare alderen min» når de snakker om smertene sine. Mye av denne smerten kan forebygges – og reverseres – når man forstår fysiologien bak mange vanlige tilfeller av kronisk smerte og hva som kan gjøres for å stoppe den.

Uansett alder kan musklene bli stramme og ufleksible og hindre oss i å leve et fullverdig, spennende og aktivt liv. For dem som lever med kroniske muskelplager – og i mange tilfeller kroniske smerter – kan det være frustrerende og nedslående å navigere i dette landskapet. Det vet jeg av egen erfaring.

Vi tror rett og slett at mennesker når en viss alder og deretter begynner å sakke akterut. Vi slutter å gjøre det som gir oss glede: gå tur, spille tennis, gå på tur, svømme, danse, leke med barnebarna eller kaste ball. Altfor mange leger tror fortsatt på denne myten og sår fortvilelse blant pasientene sine.

Spør hvem som helst hvordan «gammel» ser ut når det gjelder kroppen: stiv, sammenkrøllet, krumbøyd eller klønete. Denne oppfatningen skyldes at mange eldre mennesker har en vanemessig stram muskulatur som holder dem i en stereotypisk «gammel» holdning. Denne beskrivelsen gjelder ikke bare mennesker som er kronologisk gamle: Jeg ser slike holdninger hos stadig yngre mennesker. De stive, stramme musklene og bevegelsene er et resultat av daglige funksjonsvaner snarere enn alder. Visse spesifikke muskler – i skuldre, bryst, innerlår og nakke – har via hjernen reagert på hverdagsstress på en så forhåndsprogrammert måte at de ikke lenger klarer å slappe av. Når musklene blir for stramme, mister vi også balansen. Dette fører til at musklene trekker i leddene, noe som igjen fører til holdningsforstyrrelser og kroniske muskel- og skjelettsmerter, noe som gjør at man blir utmattet og utslitt og i de fleste tilfeller rett og slett føler seg «gammel«.

Et typisk legebesøk:

Legen kom inn i behandlingsrommet med journalen i hånden. Før han undersøkte meg, sa han: «Ah, kneproblemer. Hvor gammel er du?»

MEG: Femti

LEGE: Det er det som skjer når man er femti. Leddene begynner å degenerere. Leddgikt utvikles.

MEG: Før kunne jeg sitte på huk uten smerter, men nå får jeg smerter når jeg kommer opp igjen.

LEGE: Hvorfor skulle du ønske å sitte på huk? Jeg sa jo at i din alder er det naturlig at kneleddene slites ned. Jeg sier jo at du har leddgikt. Det er bare slik det er.

Det ble tatt røntgenbilder og deretter en MR-undersøkelse. Jeg gikk til en annen lege, som leste MR-bildene og informerte meg om at smertene mine skyldtes en avrevet menisk, ikke leddgikt! Han sa faktisk: «Du har ikke et fnugg av leddgikt i kneet!».

Instinktivt visste jeg at jeg ikke hadde leddgikt. Somatisk sett hadde intuisjonen min rett! Den første ortopeden praktiserer fortsatt og forteller muligens pasientene sine at ja, myten om aldring er fortsatt intakt: Knærne dine faller naturlig fra hverandre rundt femtiårsalderen, og du utvikler leddgikt – så ta det rolig, pass på, vær forsiktig. Det spiller ingen rolle at flertallet av befolkningen i mange deler av verden rutinemessig går milevis hver dag og sitter på huk for å lage mat, vente på bussen, føder eller gå på toalettet – ofte i høy alder.

Jeg ser venner og kunder som blir mer sammentrukket, og de sier: «Jeg blir bare eldre. Det er slik det er. Legen sier at det er normalt.» De tar piller. De aksepterer diagnosen «alder». De tror at å eldes er å bli skrøpelig, svak og treg.

Somatics kan hjelpe deg med å bevege deg mer smart og effektivt når du blir eldre.

SOMATICS HOLDER DEG SMERTEFRI OG SMIDIG

Du som er Somatics instruktør, hvorfor trenger du fortsatt å gjøre Somatics øvelser? Hvorfor har du fortsatt problemer? Jeg mener, er det ikke meningen at du skal ha det bra hele tiden?

Jeg føler meg bedre enn mange på min alder, men jeg føler meg selvfølgelig ikke bra hele tiden. Hvorfor det? For hver dag skjer det noe som utgjør en ny utfordring. Sånn er livet. Vi kan ikke kurere alle disse plagene og smertene og bli «fikset for livet». Livet er ikke stillestående. Livet er bevegelse og forandring! Det vi kan gjøre, er å bli kvitt de dysfunksjonelle refleksmønstrene som forårsaker kroniske smerter, manglende koordinasjon og manglende fleksibilitet. I femten år kunne jeg ikke sitte med bena i kors eller på knærne fordi «jeg hadde dårlige knær», som jeg pleide å si til folk. Hoftene mine gjorde vondt av og til, og jeg hadde alltid vondt i den ene hoften etter hard trening.

Nå kan jeg sitte med bena i kors i en yogaklasse hvis jeg vil. Jeg kan sitte på knærne så lenge jeg vil uten smerter eller ubehag, og jeg kan drive med hard trening uten å ha vondt etterpå. Jeg gjør likevel øvelsene mine, for jeg lever i det tjueførste århundrets verden: Jeg bruker datamaskin, kjører bil og gjør så mange repetitive oppgaver. Hvis jeg får vondt (å sitte ved datamaskinen er den aktiviteten jeg liker dårligst og som får hoftene til å stramme seg), vet jeg hva jeg skal gjøre for å snu situasjonen. Det er ikke alderen din som avgjør hvor fleksibel du er og hvor godt du har det, men hva du tar med deg inn i livet.

Små barn og tenåringer som sitter ved datamaskinen i stedet for å leke ute – eller som lider av overtreningsskader, vedvarende traumer eller sykdom – har like stor risiko for å få muskelsmerter som voksne.

(Martha Peterson)

Derfor må vi avlære det som hjernen har lært av dårlige muskelmønstre som blant annet får oss til å krumme oss sammen og få hjernen til å huske hva som er glemt. Hjernen kan lære gjennom hele livet, så det å avlære inngrodde dårlige vaner for musklene våre og lære den nye, altså hvordan vi vil at musklene våre skal fungere, det er fullt mulig I ALLE ALDRE.

I Somatics er målet å lære mennesker å huske det de en gang kunne gjøre, og som hjernen har glemt, og avlære det vi har lært og som ikke gagner oss lengre. Somatics er læring og omprogrammering for hjerne og muskler.

Jeg håper det gav deg mer forståelse av uttrykket «alder ingen hindring». I Somatics kan du hjelpe deg selv ved å endre hjernen og nervesystemet gjennom hele livet, uansett alder.

Vi trenger ikke bli «typisk gammel» når vi blir eldre. Om vi praktiserer Somatics øvelser holder vi muskler og ledd bevegelige og frir oss fra uheldige muskelmønstre som holder oss stive og stramme i muskulaturen.

SOMATICS METODEN

Somatics Metoden – Hemmeligheten til Smertelindring

Nå skal jeg også lære videre Somatics Metoden – Metoden som gjorde meg smertefri. Det var en hemmelighet jeg aldri kunne bare sitte å gnuge på selv, uten å dele det videre. Når jeg tenker på hvor mange der ute som sliter hver eneste dag med smerter og andre utfordringer og som jeg vet vil kunne få hjelp med metoden, så er jeg bare nødt til å dele.

Jeg er halvveis i Instruktør utdanningen nå og det har vært en magisk reise det også. Så mye lærdom og så mye delte erfaringer vi har fått med oss på veien.

Vi får nå ta imot klienter 1:1 som student i praksis og det gleder jeg meg veldig til. Foreløpig har det vært stort sett godt kjente og litt kjente prøvekaniner jeg har fått prøve meg på, men nå etter god trening på den biten så er tiden kommet for å ta imot kjente og ukjente som trenger hjelp med å få kontroll på kropp og smerter igjen.

Foreløpig er det bare laget en enkel nettside og jeg har snust litt på noen lokaler men ikke landet noe enda. Målet er å ha dette på plass i løpet av sommeren.

Så om du selv eller noen du kjenner trenger Somatics Metoden inn i livet – nøl ikke med å ta kontakt via nettsiden HER

SOMATICS METODEN

Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring

Når vi avsluttet sist blogginnlegg så var det med dette avsnittet:

Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:

Hvis du klikker på bildet over så kommer du direkte inn på videoen som jeg ble ført til av Google i januar 2023. Når jeg så denne videoen og hørte Sol Halvorsdatter fra Sol Somatics som nå heter Somatics Akademiet begynne å fortelle, så traff alt meg midt i fleisen.

Hvorfor hadde jeg aldri hørt om dette før? Hvorfor hadde ingen fortalt meg om at dette var noe som fantes? Hvordan kunne denne personen snakke om akkurat det som jeg hadde kjent på i så mange år, som verken lege eller behandler hadde klart å summere opp for meg?

Bare første setningen:

«Jeg er her for deg som strever med kroniske muskelsmerter eller stivhet i kroppen, som føler du har prøvd ALT men du opplever at ingenting hjelper i lengden»

gikk rett inn hos meg. Det var jo akkurat sånn det var.

Og alt det gjenkjennbare bare fortsatte å komme i videoen – det var for eksempel :

«Når du gjennom livet ditt har vært gjennom ulike perioder med langvarig stress eller stått i vanskelige ting, konflikter eller ting som har gjort at du er PÅ (påskrudd) hele tiden. Eller du har veldig mye å gjøre – du har en full timeplan. Det er mye MÅ – BØR – SKAL, kanskje lite hvile. «

«Det kan godt være du føler deg rastløs hvis du skal hvile, så du går og gjør noe HELE tiden. Kanskje er du veldig forover tenkende og er rett og slett i hodet mye av tiden din

«Når du har gått og vært påskrudd over lang lang tid, så har hjernen blitt så flink i å holde dette muskelmønsteret på autopilot at du gjerne har glemt hvordan det er å slappe av i ryggen. Det kan forårsake mye smerter og trøtthet i ryggen, prolapser og andre plager, piriformis (altså smerter i setet), bakside skuldre eller nakken på grunn av kronisk spente muskler.«

«Hvis du går og får en behandling der noen masserer deg, knekker deg eller adresserer musklene fra utsiden hvor du ligger passivt og tar imot, så vil ikke musklene dine slappe mer av. Kanskje vil du få en lindring, men det blir brannslokking.«

«Når musklene våre er kronisk spente, så handler det om noe hjernen gjør. Når du skal lære musklene dine å slappe av, så må vi involvere hjernen vår. Vi må ta styringen over autopiloten som holder musklene på for det at musklene har lært å være spente. Fordi hjernen sender signaler ned til musklene hele tiden: Vær klar til handling, vær på vakt.»

«Hvis du går for å få hjelp til ryggen din, skuldrene, nakken din og får høre at du må STYRKE MUSKLENE, så kan jeg i grunn bare si det at: «Disse musklene er veldig veldig spent fra før!» Men de kan oppleves veldig svake fordi at de er så stramme at musklene dine gjerne ikke har det potensialet som de ville hatt om de slappet mer av. Så i Somatics lærer du fremfor å styrke musklene dine, hvordan musklene dine kan slappe mer av, sånn at de blir lenger. »

«Du lærer gjennom skånsomme bevegelser å få tilbake friheten i kroppen og i livet
SOMATICS AKADEMIET

Jeg tenkte bare: Er det virkelig mulig? Kan jeg gjøre noe med min egen situasjon? Uten noen duppeditter, ingen fastlege, ingen revmatolog, ingen fysioterapeut, kiropraktor, smerteklinikk, apotek, ingen kosttilskudd, ingen hokus-pokus og noen som vil selge deg et eller annet fordi de vet du er desperat etter en eller annen form for lindring?

Her var mange ord i videoen som jeg ikke forstod noen ting av og aldri hadde hørt noe om før. Som refleksmønstre, Soma, green-light refleks, muskelmønstre, fight-flight, det somatiske nervesystemet, cortex, viljestyrt del av hjernen, pandiculation, viljestyrt kontraksjon.

Men det eneste jeg tenkte var: HVOR KAN JEG SENDE DE 2 MILLIONENE?

Hvis dette kunne hjelpe meg så ville det være et mirakel. Rett og slett. Intet mer – intet mindre. Jeg ante et ørlite håp igjen. Et håp jeg ikke hadde hatt på veldig lenge.

Jeg gikk inn og leste til øynene ble store, våte og firkantet. Og når jeg hadde lest det jeg kunne, så var jeg overbevist MEN likevel skeptisk. Jeg hadde blitt skuffet så mange ganger før over metoder, tilnærminger, produkter, treningsmetoder og lovnader om smertelindring at jeg ikke helt bet på likevel. Tanker som «hvis det høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det» blinket som svake varsellamper i det fjerne.

Så det gikk noen uker. Det var mye jobb, kneet verket etter fallet og jeg hadde gått tilbake til hverdagen slik den var med jobb og smerter. Jeg hadde vel egentlig fortsatt lyst på noe som kunne hjelpe meg der det bare magisk ble trykket på en knapp og så var jeg smertefri, at jeg ikke behøvde å gjøre noe selv. Jeg var egentlig alt for sliten til å ta tak i noe som helst.

Men så i slutten av februar, så hoppet jeg i det. Jeg sendte e-posten min til Somatics Akademiet for å få noen gratis øvelser sendt over i første omgang. Så ble jeg med på et gratis webinar. Alt Sol sa og forklarte om Somatics Metoden og hvordan og ikke minst hvorfor jeg og mange andre var kommet dit vi var med smerter og en kropp som overhode ikke fungerte lenger, det var bare så forståelig, enkelt forklart og selvsagt.

Så enkelt og likevel hadde ingen fortalt meg om denne selvsagte koblingen mellom muskler-kropp-nervesystem og hjerne. Og etter det webinaret så var det bare ikke tvil lenger, så da ble jeg medlem i medlemsportalen hos Somatics Akademiet til Sol og hele Somatics Metoden lå nå der og jeg kunne begynne å jobbe med meg selv på en riktig måte til en forandring.

Jeg var ikke så dedikert de første ukene. Jeg husker blant annet at vi skulle gjøre noe som kalles en «bodyscan». Helt nytt begrep for meg og jeg la meg på gulvet på min nyinnkjøpte yoga matte og tenkte, hva er dette for noe? Jeg så på det som et diagnose verktøy. En måte å finne ut alt som var galt med alle kroppsdelene som nå lå på det harde underlaget og verket. Jeg hadde stemmen til Sol på øret, og vi som var med på live sending denne dagen, ble bedt om å kjenne etter hvordan de ulike delene av kroppen kjentes ut mot underlaget.

Det ble en øyeåpner. Jeg skjønte jo etter hvert at jo mindre du kjente av for eksempel en skulder eller korsrygg mot gulvet, jo mer anspent var det området. Og motsatt, jo mer du kunne kjenne mot underlaget jo mer avspent var det området. Hos meg kjentes det ut som om det var hælene, litt av rumpen, en smal stripe på hver side av skulderbladene og bakhodet som lå mot gulvet. Resten svevde over bakken. Alt var i helspenn. «WOW! Er alt det jeg har av muskler på baksiden der av kroppen helt stramt?» Jeg lå jo i praksis der på gulvet som en stram fiolinstreng.

Men så kom dagen da jeg skulle av gårde på rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret og der hadde jeg plutselig 3 uker der jeg kunne lese teori og gjøre øvelser døgnet rundt om jeg ville. Jeg leste teori og lå på gulvet og gjorde øvelser i ett sett. Teorien var som en spennende bok, fordi innholdet snakket til meg og beskrev hvordan jeg hadde det og hva som måtte til for å endre på det. Det ble teori som jeg ikke klarte å legge fra meg og etter et par dager var alt fortært, alt jeg kunne komme over.

Etter bare noen dager med øvelser, kjente jeg at noe skjedde med kroppen. Det ble lettere å legge seg på gulvet, komme seg opp fra gulvet, kle på seg. Alt som man som frisk tar som en selvfølge skal gå lekende lett, men som for meg ble en stor endring. De bitte små endringene fortsatte å komme dag for dag. Som for eksempel at det ble mindre vondt under føttene å gå over gulvet, jeg kunne gå en rolig tur på mer enn 10 minutter uten at nederste delen av kroppen min dovnet bort i smerte.

Etter en uke med øvelser oppdaget jeg at jeg kunne legge meg på gulvet med en vond og låst korsrygg og gjøre noen få rolige og skånsomme øvelser for så å reise meg opp igjen og ha mye mindre vondt. Det viste seg altså at jeg hadde funnet min «pille», min «smertelindring». Her var noe som hjalp, noe som lindret. Jeg hadde verktøyet med meg hvor jeg enn var til å kunne gjøre noe med smertene der og da. Og etter som dagene gikk og øvelsene hjalp meg hver gang jeg la meg på gulvet, så begynte jeg å stole på det og finne trygghet i at jeg hadde noe som hjalp.

Og det gav meg virkelig håp