Selvmedfølelse
Den aksepterende måten å møte vår egen smerte og ubehag på kan også kalles selvmedfølelse. Når vi har selvmedfølelse så kan vi møte det som kjennes vondt inni oss med vennlighet – og slå fast at – «Dette var vondt, dette kjentes ikke så greit». Når vi har selvmedfølelse så hjelper vi oss selv også til å se at ubehag og vonde følelser er en naturlig del av livet, det er noe som alle mennesker opplever.
Tenk bare på alle du møter på gaten eller ser i en trafikk kø der du sitter i bilen. Tenk alle de ulike scenarioer disse menneskene har vært gjennom akkurat i dag. Alt fra dødsfall, utroskap, oppsigelse, bestått eksamen og førerprøve, bursdag, glede, sorg, suksess.
Av og til burde vi stille oss selv spørsmålet – hva er det jeg trenger, når livet kjennes vondt?
Jeg kan illustrere det med en liten øvelse:
Du kan forestille deg at en god venn har kommet i en situasjon hvor han eller hun opplever å ikke helt strekke til. Der vennen din strever og ikke helt lykkes. Hva er det denne vennen din trenger? Hva får du lyst til å gjøre for denne vennen din? Hva får du lyst til å si til ham eller henne?
Og så kan du forestille deg en situasjon hvor du selv opplever å komme til kort, en situasjon der ting ikke gikk så greit, der du strevde. Hva er det du da sier til deg selv? Ligner det på det du ville sagt til din venn? Hva er forskjellen? Hva kunne skje dersom du behandlet deg selv på samme måten som du ville behandlet en venn i stedet for å dømme deg selv og være streng med deg selv?
ER DET BRA Å TENKE UTELUKKENDE POSITIVT?
Å alltid tenke positivt, da utelukker vi den delen av virkeligheten som fortoner seg som «negativ».
Virkelig positiv tenking starter med å inkludere HELE virkeligheten vår.
Tvangsmessig positivitet er en måte å binde frykten vår på, for å unngå å konfrontere den.
For å bli frisk er det helt nødvendig å samle krefter til å tenke negativt.
Negativ tenking er ikke en dyster og pessimistisk innfallsvinkel forkledd som «realisme». Det er snarere en vilje til å vurdere hva som ikke fungerer. Hva som ikke er i balanse. Hva har jeg oversett? Hva er det kroppen min sier nei til?
Uten disse spørsmålene vil det stresset som er skyld i ubalansen, forbli skjult.
Enda viktigere er det at det å ikke stille disse spørsmålene, i seg selv er en kilde til stress.
«Positiv tenking» baserer seg på en ubevisst forestilling om at vi ikke er sterke nok til å takle virkeligheten. Når denne frykten får dominere, avler vi en form for barndomsengstelse. Enten engstelsen er bevisst eller ikke, er det en stresstilstand.
Ekte glede og tilfredshet forsterker fysisk velvære, men «en positiv» sinnsstemning som genereres for å stenge psykisk ubehag ute, svekker motstandsdyktighet i forhold til sykdom.
Aksept er rett og slett viljen til å anerkjenne og godta tingene som de er.
Jo større medfølelse du har for deg selv, desto større blir sjansene for at det går bra med alt du står overfor.
Å fortrenge sinne, utgjør en stor risikofaktor for å utvikle sykdom, fordi det øker det fysiologiske stresset i en organisme. Ikke bare predisponerer fortrengt sinne for sykdom, men man har også sett at opplevd sinne fremmer tilfrisking, eller i det minste forlenger overlevelse.
Både fortrenging og en ukontrollert utagering av sinne er usunt.
Man må finne det sunne sinnet uten utagering og raserianfall.
Den ene studien etter den andre konkluderer med at folk som mangler sosial kontakt, de ensomme, løper større risiko for sykdom. Folk som har tilgang til virkelig emosjonell støtte, har bedre prognoser, uansett sykdom.
TANKER
Vi har ca. 60-70.000 tanker hver eneste dag.
80% av disse kan være negative eller begrensende
Ved tanker kan du stille deg spørsmålet: Er de sanne? Er dette noe du ville sagt til noen du var glad i? Prøv å finne alternative tanker. Husk og på at det meste av tankene som flyr rundt i hodet ditt på daglig basis er bare tull. Det er betraktninger, synsinger, meninger, spørsmål og alt mulig som tankene sysler med om saker og ting som du ikke har noen som helst kontroll over. Du kan selv bare kontrollere det du selv kan gjøre noe med.
Prøv å komme ut av hodet og ned i kroppen.
Øvelse for å bryte tankekjør: Balansetrening (får hjernen din til å måtte konsentrere seg om noe helt annet). Du klarer ikke å både stresse og holde balansen samtidig – du flytter altså fokuset ned i kroppen. Prøv å stå på ett ben, lukk øynene og jeg lover du kommer ikke til å ha fokus på noe annet. Det kan bryte en hver tankerekke.