Julaften er et tilbakelagt kapittel, like så er 1 og 2 juledag. Koselige dager å minnes.

Mandagen er her og hverdagen er her. Romjul er det også. Blir litt rar romjul når de fleste skal på jobb og i barnehagen og alt er som det var FØR jul.

Siden julebesøket i går gikk i vasken (i do) for min/vår del og julefrokosten snødde vekk for papsen og Astrid så får vi utveksle litt «julepakkesanger» i dag. Det blir første gangen jeg åpner «julepakkesanger» etter å ha spist hjemmelaget pizza 🙂 (selv om 165.000 nordmenn sverger til Grandiosa på julaften…, helt sant) Blir garantert ikke samme stemningen, men det får våge seg. Jeg orker ikke tanken på pinnekjøtt, svineribbe, steik eller annen tungfordøyelig mat idag. Heller ikke multekrem eller riskrem (der gikk restene i bosset i går) Om de absolutt vil ha dessert, får det bli vaniljeis eller en saft-is a la Isabell sin smak. Så siden hjemmelaget pizza faller i smak hos alle de inviterte, så blir det med det.

Spent på hva Isabell sier når hun får gaven fra morfar og Astrid.  Min far er en meget habil alt muligmann og bortimot kunstner innimellom, så han fikk det ærefulle oppdraget fra meg for ca en måned siden : å lage et funksjonellt, ikke jålete barbie dukkehus. Det skulle være stort, høyt nok i etasjene til at det kunne lekes med barbie dukker, solid og ikke noe man trengte å være redd for. Altså alt annet enn ferdig barbie hus med plastdeler som knekker bare man ser på dem og stakittgjerder som flyr vegg i mellom om ungene tråkker på dem.

For en detaljfriik som min far, så tenker jeg det har vært litt «tungt» å ikke skulle lage noen bitte bitte små detaljer her og der, en utskjæring der og noen kruseduller der. Har fått en del telefoner om han ikke skulle lage trapp, vinduslister, dører osv., men jeg har sagt nei hver gang. Jeg har hørt at det har falt ham «tungt for hjertet» og han har sukket tungt hver gang, men det skal være så enkelt som overhode mulig, kunne dultes borti og tråkkes på  sånn at ungene kan virkelig leke med det.

Men, jeg tror han har tatt instruksene seriøst. Det har ihvertfall blitt stort, har jeg skjønt. Det var så vidt han fikk det inn i sin lille Toyota Yaris (og ut igjen når de ikke kunne komme hit på julaften frokost likevel). Og nå skal han ha det inn igjen i bilen i dag for å frakte det ut hit. Stakkars gamle mannen.  Og TUNGT har det garantert blitt også, for min far lager ikke noe i sponplater eller lette materialer, nei her skal det brukes hobbyplater og solide ting..

Så jeg er like spent som hun som ikke vet enda at hun får et dukkehus, både på hvordan det ser ut (regner med at jeg må til med litt maling, tapetsering og oppiffing) og ikke minst hvor vi skal sette det, for dette blir permanent plassert inntil det ikke blir brukt lengre 🙂

Og slik så det da ut når det ankom Mølledalen (det ble umiddelbart tatt i bruk av mottaker) Falt skikkelig i smak.

 

 I denne nettbutikken tror jeg mamsen må lete godt etter gulvbelegg og tapeter og annet «stæsh»

EN detalj hadde han klart å få med, klarte ikke å dy seg, jeg visste det 🙂 Det er da en ordentlig hengslet dør, akkurat høy nok til at barbie dukkene kan «gå» igjennom og selvfølgelig er døren dekorert på hver side med eget maleri av Donald Duck (favoritten til min far)

Dør i 1 etasje dekorert med Donald Duck – må bli inn til barnerommet dette her da 🙂

Tilbakeblikk på desember 2010 –
Les også Julestresset jeg nei …

Dette innlegget havnet også på Lesernes VG på vg.no sine nettsider