1 ETAPPE – ASKØY PÅ LANGS

Kolbeinsvarden varden på toppenDenne uken gikk jeg første etappen av Askøy på langs – Den første etappen av fire etapper som hele Askøy på langs Extreme består av. Denne etappen går fra Kleppestø – via Kolbeinsvarden og slutter ved bommen på Steinrusten (veien inn til Ingersvann)

For to år siden gikk jeg, min eldste datter og hennes samboer hele ruten – Den gang brukte vi hele 12 timer på hele ruten inkludert 2-2.5 timers pauser underveis – Så det blir en totalt «gåtid» på 9.5 timer – Inntrykket mitt av løypen den gang var mildt sagt nedslående – Du kan lese om turen her – Vått, mygg, dype skoger og daler, myr, jord, kliss blaut på beina store deler av turen og ikke mye positivt å si fra verken meg eller de to jeg hadde med meg

Jeg sa jo den gang at  ALDRI MER. Og det står jeg vel ved i dag også, men så er det det der men’et da. Den gangen vi gikk i august 2015, gikk vi turen på egenhånd, jeg hadde på tracker/GPS, men gikk tom for strøm og fikk ikke logget hele turen og ruten vi gikk. Derfor får jeg heller ikke vite om hvor vi eventuelt har gått feil i forhold til original rute. Og det IRRITERER MEG NOE GRENSELØST. Sånne ubesvarte spørsmål kan jeg ikke leve med. Så nå må jeg om ikke annet stykkevis og delt finne ut hvor det gikk galt, hvis ikke det gir svar må jeg bare bli med 26. august for å se hvor ruten EGENTLIG går og bli ferdig med det 🙂

Tilbake til ukens etappe KLEPPESTØ – STEINRUSTEN
I følge Turlagets sider skal denne turen være på ca 6 km og er oppgitt til å ta 2 – 2,5 time i moderat tur tempo

Her er tur beskrivelsen fra Turlaget :

Beskrivelse av turen: Turen går langs Florvågveien fra Shell-stasjonen til Ola Terrasse, derfra opp Kjærlighetsstien til Bergheim. Videre inn på stien i svingen hvor det er plassert bord og benker, nordover et lite stykke på denne stien før vi tar av til høyre og følger ny sti som fører til Skogedalen. Fra Skogedalen følger vi den vanlige stien til Kolbeinsvarden.

Fra Kolbeinvarden bruker vi ikke den vanlige stien mot Steinrusten. Vi har lagt løypen i søkket(Dalen) nedover mot Steinrusten. Dette p.g.a. sikkerhetsmessige grunner. Den gamle løypen er mange plasser farlig bratt. Nedover søkket er det slakkere og dugnadsgjengen har laget flere trapper, steinlagte trinn og broer. Stien er også mye tørrere enn den var. På det bratteste ned fra Kolbein har dugnadsgjengen laget tre flotte trapper med rekkverk

Jeg brukte 1,5 timer på turen i sånn passelig turtempo

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Kommentarer til turen : Kjærlighetsstien er en drøm å gå. Det hadde regnet kraftig i forkant av turen, men her kan du på grunn av steiner hele veien gå tørrskodd helt til toppen (Bergheim) Første delen innover i skogen fra Bergheim mot Kolbeinsvarden var også helt grei selv om det var rimelig bløtt noen steder. Her er mange nye trebroer og laget skikkelig bra til fra turlaget sin side – All honnør for den jobben de gjør. Det neste stykket derimot ned mot Skogedalen var et mareritt nå når det var så bløtt. Det var skråbakke med gjørme hele veien langs Skogedalen – Hadde turlaget fått lov å legge broer innover den vanlige løyper fra Skogedalen hadde nok det vært den beste ruten her. Den vanlige veien opp mot Kolbeinsvarden er også bare en drøm å gå. Ikke noe problem å holde seg tørr på beina der heller selv med joggesko med så mye broer og steiner som er lagt på de våteste partiene

Nedstigningen mot Steinrusten var jeg rimelig spent på denne gangen. Ruten er lagt om på grunn av at den originale ruten menes å være skumlere enn den nye. Vel, så bløtt som det var i uken på den nye traseen så var den langt mer sleip og «farlig» enn den gamle. Jeg hadde en kar bak meg nedover og det var mye knall og fall bak der og jeg måtte snu meg flere ganger for å se om han var like hel. Selv holdt jeg meg med et nødskrik på beina. Et par hallingkast og nesten tryningser, men det gikk nedover i noenlunde raskt tempo. De siste 2 minuttene er eneste lyspunktet på den delen av ruten før den møter den gamle igjen .Da går man på røtter og tørr bakke igjen og kan fortsette nedover den vanlige veien mot Steinrusten. Jeg håper at folk som skal gå Askøy på langs Extreme kan velge hvilken rute de vil gå her, jeg hadde i hvert fall foretrukket den gamle ruten, med noen trapper her så hadde det etter min mening vært det klart beste valget.

Så da gjenstår bare de tre neste etappene – Så får vi se når det frister med det flotte sommerværet vi har her Vest, med regn HVER ENESTE DAG i juni så langt 🙂

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

I det fjerne skimtes målet med turen Askøy på Langs – Her på vei ned fra Kolbeinsvarden

 

 

 

KOLBEINSVARDEN – ASKØYS HØYESTE FJELL

Tur nummer to i dag dette faktisk 🙂

Har begynt å gå tur på morgenen, men så var det jo så fint vær ute og lite jeg ellers hadde lyst å gjøre, så da ble det en tur på Askøys tak i ettermiddag også

Gikk inn fra Steinrusten

Her begynner turen til Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden

Her er første utsiktspunkt på turen

Første utsiktspunkt på vei til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi – Kopi

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Det er et variert terreng på turen opp til Kolbeinsvarden – I dag var det tørt og fint og ikke en eneste plass det gikk an å bli blaut på beina 🙂

Variert terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten

 

Terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten Erdal Askøy – Kopi – Kopi

Turterreng på vei til Kolbeinsvarden Askøy – Kopi – Kopi

Tørt og fint på stien til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi

 

Litt lenger oppe kommer utsiktspunkt nummer 2 – Her er det enda litt bedre utsikt

Utsiktspunkt Steinrusten fra Kolbeinsvarden – Kopi

Det er gjort en skikkelig god jobb med å legge ut treplattinger og satt opp trapper i løpet av de siste årene – Årsaken er nok Askøy på Langs som er blitt et populært årlig løp / tur som stiller mer krav til turstiene – Kjempegodt jobbet

Askøy Turlag har laget trapper på veien opp til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

 

Platting å gå på til Kolbeinsvarden over de verste våte områdene fra Steinrusen – Kopi – Kopi

 

Skogsstier fra Steinrusten til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Når man ser varden på Kolbeinsvarden, så er man fremme om noen få minutter, bare litt ned og så opp igjen til selve toppen
Nesten på toppen av Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi
Mange skriver seg i boken på toppen

Kolbeinsvarden varden på toppen

Utsikten på toppen en slik fin solskinnsdag er bare ubetalelig 🙂
Mot Vest selvsagt

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Fint inn mot Bergen også da men det ble ikke bilde av det i dag  🙂

ASKØY PÅ LANGS EXTREME

Jeg har lenge snakket om å komme meg gjennom denne løypen – Litt kun for å ha gjort det

Så gale kan det vel ikke være, har jeg tenkt …..

DNT – Den Norske Turistforening oppgir turens varighet til 9 timer og 15 minutter, så vi regnet virkelig med å kunne gå den raskere enn det …

Meg på 45 +,  min godt trente datter på 25 og hennes like godt trente samboer stilte på Kleppestø søndag kl. 0800 og startet med godt mot

Jeanette Linda og Jan Reidar

Kart for turen finner du her 

Link til turen fra DNT

Turen gikk først på asfalt fra Kleppestø til Florvåg, opp Florvågsbakken – Videre fra Skogedalen og opp på toppen av Kolbeinsvarden –

Dette er en rute jeg har gått utallige ganger, så det var plankekjøring –

Ned fra Kolbeinsvarden mot Steinrusten hadde de lagt om ruten i forhold til det jeg pleier å gå – Den ruten jeg pleier å gå, er ganske grei, lite vått og flott tursti på skogsbunn. Her hadde de nå lagt om ruten og vi fant ut at vi fikk nå gå den originale ruten som det var lagt opp til i stedet for den jeg var vant med å gå. Tabbe !! Ruten var lagt ned i et myrområde og allerede her begynte irritasjonen. Vi var nå blaut på beina så det holdt allerede en time ut i den lange turen vi hadde foran oss. Hadde vi gått den ruten som ligger der fra før, hadde vi holdt oss tørre på beina

En krysser så veien ved Steinrusten veien og går inn mot Ingersvatn. Herfra var resten upløyd mark for min del. Og vi fulgte T merking og røde turmenn merker hele veien videre til Herdla.

Det ble en tur gjennom skog og atter skog, myr og atter myr. Du ser INGENTING på turen bortsett fra en og annen topp, før du forsvinner ned i dype daler og søkk igjen. Snakk om tragisk terreng. Askøy må jo bestå av 90 % skog. De neste 2-3 timene gikk for så vidt greit, selv om det var kjedelig terreng. En del i skogsterreng, en del på grusvei og en hel masse over myr. Det krydde av klegg. Jeg talte opp fra starten og endte på 24 stikk på turen.

Vi hadde 3 lange pauser på en halv time hver og noen småpauser innimellom. Det trengtes for å si det slik. Tiden gikk med til å få skiftet på seg tørre sokker og sko og til påfyll av mat og drikke. Denne turen tapper deg bokstavelig talt for krefter. En hopper fra tue til tue, i håp om å unngå å bli søkk blaut på beina og bruker uendelig mye krefter på dette. Du har ikke før fått tørt på deg før du tråkker ut i «blautadrit» igjen og er like våt igjen.

Når vi var kommet så langt som til like før Fauskanger, er det jo ikke så langt igjen, men det skulle vi få merke at denne siste etappen drar ut i langdrag. Jeg har ikke vært med på mer omveier og sløyfer. Skikkelig demoraliserende. De siste to timene gikk vi på ren viljestyrke. Hele turfølget ble taust og blikket festet seg på bakken. Og når turløypen så til slutt viser vei ned på rullesten stranden (som er sinnssykt tungt og vondt å gå på etter 11 timer på tur) etter Herdla broen, du går rundt hele Golf banen og du bruker nesten 40 minutter fra broen og frem til fortet, da var grensen nådd. Det var med nød og neppe jeg ikke satt meg ned på stranden i ren trass og gav blaffen i å fullføre i det hele tatt.

Jeg tror aldri jeg har vært så sliten og forbanna etter en tur noensinne. Det samme gjaldt vel de to som var med meg, selv om jeg mulket MEST.

Så, ALDRI mer Askøy på langs. Jeg hadde mye før gått Vidden (Ulriken-Fløyen) tre ganger i strekk enn denne turen her. 80 % av tiden befinner du deg i dype skoger og på blaute myrer. Ikke kjekt synes vi. Holder meg til Kolbeinsvarden, Lien og Dronningen i fremtiden som er varierte og forholdsvis tørre turer året igjennom.

Jeg forstår ikke folk som i tillegg til å legge bak seg disse 4,1 milene betaler kr. 350,- for å delta i felles løpet

En flott jobb som er gjort med å merke opp disse løypene for de som liker å gå i slikt terreng, all ære til dem for det. Og all ære til dem som faktisk liker å gå slike løyper

12 timer brukte vi totalt på turen inklusiv 2-2,5 timers pauser
Det gikk med 4-5 liter væske per person på turen
Mat og påfyll av energi var også et must under store deler av turen (har vel aldri vært så tappet for krefter noensinne – terrenget spiser opp musklene dine)
2 par sko – 5 par sokker
24 klegg stikk (jippi)
Blemmer under begge bena etter å ha gått med sørpe våte sko store deler av turen

Her et lite stemningsbilde fra Jeanette sin sluttopplevelse med turen Kleppestø – Herdla

Jeanette etter Askøy på langs

Så det var vår turopplevelse av Askøy På Langs Extreme

Dette blir noe vi kan le av i fremtiden. Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige de siste timene både til meg selv og andre «dette er det dummeste jeg noensinne har gjort med joggesko på beina».
I skrivende stund 15 timer etter målgang var dette ingen moro opplevelse – Langt derifra

ASKØYTØSENE HAR PYNTET JULETRE PÅ KOLBEINSVARDEN OGSÅ I ÅR

Dagen for pynting var egentlig lørdag, men med regn og storm i kastene, var det ikke mange som var fristet til å ta turen opp på Kolbeinsvarden.

Da ble det heller en på sparket tur søndag formiddag og hele «juletrepyntemafiaen» med flere til stilte opp til pynting. Vi hadde med både små og store, så turen opp tok sin tid. Vi tok oss også tid til obligatorisk foto session underveis :

Bildet har jeg lånt av Sølvi (tatt med selvutløser) Sølvi rakk såvidt bort med ett tigersprang eller ti for å komme med på bildet 🙂

Slik ble resultatet i år, og så håper vi at mange vil ta turen opp på Kolbeinsvarden i løpet av desember for å fylle på med mer juletrepynt, så treet får stå og skinne til alle som går forbi på sin vei mot Kolbeinsvarden sin topp 🙂

Som vanlig langt i fra fint og fint langt i fra, større krav har vi ikke 😉

VÆRT PÅ LØPETUR AV ALLE TING

I dag fikk jeg det bare over meg. Jeg hadde lyst på en løpetur til Kolbeinsvarden.
For de som ikke er kjent her jeg bor, så er det høyeste fjellet på Askøy, 231 meter for å være nøyaktig.

Meg løpe likssom. Hadde du sagt det til meg for to år siden, så hadde jeg bare ristet på hodet. Jeg er ikke skapt for å løpe. Til og med når jeg var topptrent som svømmer, var løping noe som for meg fortonte seg som rene torturen. Men, det var på asfalt, terreng det er noe helt annet. Det gir en helt annen utfordring både til koordinasjon, styrke og spenst. Ikke minst er det mer variert og spennende å løpe i terreng. Asfalt blir bare kjedelig.
Og så blir det ikke lagt like godt merke til om du går litt innimellom for å ta deg inn igjen på pusten. Når du er ute og jogger på asfalt, så forventes det at du løper hele veien, alle ser deg 😉

Tok for sikkerhets skyld en halvtime med solarium før jeg begynte på turen, så var rimelig varm i kroppen før jeg startet. Begynte turen med å gå for å få opp varmen i musklene og allerede etter første kneiken var kroppen klar for litt løping.

Det var tørt og fint i løyene oppover i dag og det var litt deilig med skikkelig feste under skoene for en gangs skyld. Etter å ha vekselvis gått og løpt meg halvveis opp, møtte jeg på en ung jente med hund. Hun hadde truffet på hoggorm lengre oppe og det satte en kraftig demper på den videre turen. Nå ble det kun småjogg og fokuset lå mer på å se etter den forbaska hoggormen.

Enhver rot og grein ble omgjort til en Boaslange i mine øyne resten av veien opp mot toppen. Men, ingen hoggorm var å se.

Masse folk på toppen i dag som var ute og nøt det fine været.

Nedover igjen lot jeg hoggorm være hoggorm og tok sats og løp nesten hele veien. Deilig å kjenne at kroppen fungerte.

Turen var unnagjort på rundt 45 minutter og etter en kjapp dusj, var dette en super start på dagen. Nå var jeg klar til å legge meg ut i solen og studere Web Design 🙂

I DAG TOK JULEN SLUTT OGSÅ PÅ KOLBEINSVARDEN

Nå har juletreet stått der lenge nok, har jeg tenkt de siste 14 dagene. Men, hver gang jeg har planlagt å ta turen opp for å fjerne juletrepynten på treet har det lavet ned med snø på ny og det har blitt utsatt gang på gang.

I dag var neppe den ideelle dagen heller, men idag hadde jeg bestemt meg for at nå skulle det ned koste hva det koste ville.

På vei ut døren i dag tidlig skjønte jeg fort at det ikke var så lurt, det var klink is overalt og det kom ned litt regn som frøs med det samme det traff bakken, så det ble enda mer klink is. Hvordan skulle det da gå opp til Kolbeinsvarden ? Jeg har jo ikke vært av de lure enda og gått til anskaffelse av brodder… Men, jeg har godt mønster i mine Viking sko og satset på at det skulle holde.

På vei opp til startpunktet i Grensedalen, sluttet det jammen å regne og solen tittet frem og det ble blå himmel. Snakk om flaks. Så, med ryggsekk til juletrepynten og kamera la jeg i vei. Det var overraskende lite glatt oppover, regnet som hadde kommet i «lavlandet» hadde her oppe kommet som snø og lagt seg som et lite «sandpapir» lag oppå all isen, så det gikk greit å gå, selv om det gikk litt tregere enn vanlig

Etterhvert ble det så nydelig som du kan se av bildeserien her :

Så var jeg kommet frem til målet for dagen, juletreet som vi pyntet første søndag i advendt 2010. Nå var det ikke så mye med det lengre, julen er såvisst over for «i fjor». Var ikke så lett å få av pynten (hadde selvfølgelig frosset fast) men nå er det gjort for i år, og det skal få stå i fred helt frem til første søndag i advendt 2011 …