TUR BLIR TIL TRENING

Etter en fantastisk start på dagen i dag, hadde jeg planer om en tur til Kolbeinsvarden igjen i dag.

Etter en løpetur i Lien i går hvor det kjentes ut som jeg kom til å bli riktig så stiv og støl dagen derpå, planla jeg dette allerede da for om mulig få løst opp litt i muskulaturen. Men stivheten og stølheten uteble, så da ble det en ny treningstur i dag og ikke en rolig tur for restituering.

Kroppen kjentes mye lettere i dag og både opp og ned ble løpt 80 % av veien. Fremskritt. Jeg har sikkert sagt det før, men jeg sier det igjen : Hvem skulle trodd det for bare kort tid siden, at jeg skulle begynne å løpe ??? Aller minst jeg selv.

Nå er sikkert en del av forklaringen at jeg har 14 kilo mindre å drasse på opp igjennom bakkene og at det da blir litt lettere å forflytte seg, men gleden ved å trene i seg selv, kan ikke bare forklares med dette. Det har skjedd noe oppe i «topplokket» som gjør at trening plutselig er blitt noe lystbetont, noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Ikke bare noe jeg må.  Antakeligvis har det med mestring å gjøre også. At jeg ser at jeg faktisk kan om jeg bare prøver.

Kom over en artikkel i dag på bt.no med overskriften : Har du en sovende rumpe ?? 

Hvem av oss er det vel ikke som ønsker seg en snasen liten sprettrumpe som denne ... ?? 🙂

Med en tittel som dette, måtte jeg selvsagt inn og lese hva det gikk ut på. Diskusjonen der har sitt utspring i en påstand fra nettsidene til treningsbladet Iform, som hevder at rumpen sover på ni av ti kvinner. Dette kan jeg egentlig lett se for meg. Mange har stillesittende arbeid på en kontorstol, og alle vet hva som skjer med bakenden om du sitter hele dagen på jobb for så å sitte deg i sofaen når du kommer hjem. Ikke noen bra kombinasjon …

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av treningssentre. Jeg har vel kanskje hatt EN prøvetime i hele mitt liv og har helt enkelt funnet ut at det ikke er der jeg hører hjemme. Kjøpte inn en masse treningsapparater for noen år siden, som nå er solgt igjen. De ble ikke brukt. Vet ikke hvor mange timer jeg tilbragte på tredemøllen en periode, men det var adskillige timer og når jeg så skulle ut å gå tur i «den virkelige verden» så var ikke kondisen det døyt bedre. Etter to vanlige turer i skog og mark, med normale stigninger der både pusten og kroppen får brukt seg litt, var kondisen på vei opp umiddelbart. Så, tredemøller har jeg ingen som helst tro på. Da ble jeg også litt glad, når artikkelen i BT.no også underbygger litt av det jeg har opplevd selv med tredemølle vs. «oppovertur».

 VS.

Min oppskrift vil alltid være ut å gå eller ut å løpe. For det første er det gratis, for det andre får du frisk luft og for det tredje har du faktoren med at du har noe og se på, kanskje noen å snakke med underveis og du får kjenne på alle årstider. Du står ikke bare å stirrer inn i en vegg eller ut et vindu i et svett treningslokale. Men, det er nå min mening da, og min måte å gjøre det på.

Om du vil jobbe med kardio og styrke i rette kombinasjonen hjemme på stuegulvet, så er denne fremgangsmåten helt fantastisk. Du kan starte med hvilket som helst utgangspunkt og gjøre øvelsene så tung som du selv klarer. Jeg jobbet med dette programmet i fjor på disse tider og det gav veldig gode resultater. Har planer om å starte igjen med denne ganske snart i tillegg til løpingen/gåingen. Jeg lover deg at det er effektivt.

Lykke til med trening for de som skal hive seg ut i det som jeg har gjort fremover 🙂

KROPPEN ER IKKE DET DEN EN GANG VAR NEI …

Som tidligere aktiv svømmer så har jeg visse minimumskrav når jeg skal trene svømming!

Hørte du hvor «important» det hørtes ut … ? Det måtte jeg også prøve å formidle til Christine i går, når hun invitert meg med på svømming i dag kl 1000.

Da måtte jeg spørre  om det var sånn at en på den timen måtte svømme zikk zakk og under alle gamle damer med briller på nesen, eller om det gikk an å svømme sånn noenlunde frem og tilbake … Har vært med på det noen ganger skjønner dere, faktisk å måtte dukke når de kommer mot deg, to og to og tre og tre i bredden. Viker ikke for noe den gjengen der skjønner dere. Tror det skjer noe når en runder de 60, og spesielt om de opptrer i flokk, da eier de verden likssom ….

Vår alles kjære Christine var ikke verre enn at hun sendte ut en melding på Facebook i går kveld som svar på det spørsmålet :

«Linda Haga skal svømme zigzag og under folk i Askøyhallen i morgen. Oppfordrer alle med hengedaier å stille for å gjøre undervannssvømmingen litt mer utfordrende!! Helsing duskedamene …»

Men, jeg tok nå sjansen på å stille lell.

Kjepphøy spurte jeg badevakten med en gang jeg kom inn i hallen om han kunne legge ut en bane ??? Det er egentlig bare sånne racere som svømmer i egen bane på fellesbading, men jeg tenkte det kunne være greit å unngå alle de som Christine hadde invitert og fikk innvilget mitt ønske pronto. Service i Askøyhallen ser du.

På med badehette og svømmebriller (som den eneste), opp på startpallen og stupte uti så grasiøst og elegant som det går an etter 2 års fravær fra startblokken. Allerede etter femti meter måtte jeg innse de harde fakta og stoppe opp og trekke luft. Herregud, jeg pustet som en hval. Dette var noe helt annet enn å trakke opp og ned til Kolbeinsvarden ja. Hadde helt glemt hvor mye pust som kreves for å svømme fri og puste bare på hvert 3 tak …. 
Og der hang jeg som et slips langs kanten og følte meg ikke akkurat som noen eks konkurransesvømmer, mens badevaktene holdt på å flire seg ihjel på min bekostning som hadde vært så kjepphøy og forlangt egen bane for litt siden ….

Her var det bare en ting å gjøre. Få inn et brett!  Har dere brett ?? Badevakten ilte til og sprang og hentet med en gang. Her var det bare å begynne opptreningen på egen måte. 50 meter på brett og femti meter uten. Sånn holdt jeg på i nesten en time og til slutt hadde jeg jaggu meg svømt 2200 meter. I mine ører høres det rimelig imponerende ut, alt tatt i betraktning. Selv om jeg vet at mange svømmer myyyye mer enn det, så er det imponerende i MINE ører …

Mens jeg lå der og telte banelengder kom jeg på at jeg har tatt vare på et par treningsdagbøker fra den tiden jeg var aktiv svømmer. Tok tiden nemlig, og jeg brukte i dag i gjennomsnitt 40 sekunder pr. 25 meter med brett.  på 100 meter med kun bentak brukte jeg altså 2.40. Da hadde det vært artig og sett i de gamle bøkene for å se hvor langt vi svømte på en trening og tider fra konkurranser.

Så jeg gikk ned i den nå lett oversiktlige kjelleren og begynte å lete og jeg fant jeg fant.

Dette er da helt tilbake i 1983, den gang jeg var ung og lovende (sånn cirka 13 år)

På en måned svømte vi gjennomsnittlig 93.400 meter, dvs. et gjennomsnitt på 4670 meter på hver trening. Det er 187 ganger frem og tilbake i Askøyhallen det. Puh ! Og her sitter jeg og kjenner at gangsperren i morgen kommer til å bli kraftig etter 2200 meter. Hjelpesmeg.

Når jeg ser på tider fra den gang, så svømte jeg 100 m fri på 1.10 og 200 meter fri på 2.42
Brystsvømming 200 meter 3,43 og Rygg 100 m 1,35. Dette var noen testresultater fra Askøyhallen og trening.

Målt opp i mot min tid i dag som var 2.40 på 100 meter bryst (selv om det bare var målt med kun bentak og ikke armer) så blir det 5.20 på 200 meter. Det er laaaangt over det som jeg svømte på som 13 åring.

Tror jeg må begynne å trene fast igjen og se hva tidene blir etter en stund, og da med ordentlig brystsvømming.  Forbedringspotensialet er ihvertfall ENORMT !!

Kroppen er ikke det den engang var nei, det skal være visst. Så nå er det bare å få på seg Speedoen oftere og prøve å forbedre tidene og ikke MINST pusten 🙂