Mange som lever med kroniske smerter, er vel vitende om den psykiske smerten som kan følge med. Nå har forskere funnet at det er en fysiologisk grunn til dette : Kroniske smerter kan endre hjernen fysiologisk.
Pasienter med kronisk smerte har lavere nivå av signalstoffet GLUTAMAT (nevrotransmitter) i hjernen. Glutamat er en sentral kjemisk «budbringer» mellom nervecellene i hjernen, som blant annet hjelper å regulere følelser.
Dette betyr i praksis at hjernecellene ikke klarer å kommunisere tilstrekkelig ved lavere nivåer, og at evnen til å prosessere positive emosjoner dermed er utsatt. Dette kan i verste fall gi personlighetsforandringer hvor personen er utsatt for å føle seg trøtt (fatigue), umotivert og ha mye bekymringstanker.
Jo større reduksjon av signalstoffet glutamat hos mennesker med kroniske smerter er, desto mer plaget blir en av angstfulle følelser, pessimisme og fatigue (trøtthet). Det ble også funnet at de dessuten ble svært sensitiv for kritikk.
Det finnes ingen medisin som hjelper på lave nivåer av glutamat
Selv ved fysiske årsaker til smerter er det hjernen, og ikke skaden, som avgjør smertenivået ditt.
Med alderen er det vanlig med ulike forandringer i kroppen som vil være synlig på røntgen og MR. Men, det er ikke en stor sammenheng mellom hvilke forandringer som er synlig, og om man opplever smerte som et resultat. Mange med store forandringer opplever faktisk mindre smerte enn de med små eller ikke synlige forandringer eller skader. Etter 3 måneder er også praktisk talt alle fysiske skader i kroppen leget. Likevel vil mange oppleve smerte i lang tid etter en skade er grodd. Denne smerten er 100% reell, og man kan ikke innbilde seg smerte. Det er ikke fysisk mulig. Alle som påstår det, er utdatert innen smertefeltet, og du bør gå et annet sted hvis du vil ha bedring av kroniske smerter. Ved fysisk sykdom sier også som regel diagnosen veldig lite om hvor mye eller lite smerte personen faktisk opplever.
Når du har smerte, skjer dette blant annet ved at kroppen din sender nervesignaler som varsler om smerte til hjernen din. Men, før smertesignalene når den bevisste delen av hjernen slik du er klar over, skjer det mye: Hjernen velger ut hvor mye av smerten som den skal formidle videre. Hvis du tråkker på en legokloss når du flykter fra en tiger, er det stor sannsynlighet for at du ikke merker smerten i det hele tatt fordi du er så fokusert på situasjonen du er i. Det er mye som påvirker hva hjernen din velger å sende videre.
Påvirkes smerten din av hvordan du har det?
Hjernen kan altså ha kommet inn i et mønster hvor den bruker smerte som signal på at vi har et problem vi må ta tak i. Problemet vi må ta tak i kan være et psykisk problem, emosjonelle utfordringer eller påkjenninger eller fysisk og praktisk. Felles for problemer som kan skape smerte er at de aktiverer stressresponsen over tid, og vonde følelser er notorisk på å gjøre nettopp det. Hjernen skaper dermed smerten for å få deg til å ta tak i problemet. Kanskje vil du merke at smerten blir bedre eller verre avhengig av hvordan du har det? At den blir bedre eller verre i nærheten av visse personer? Avhengig av det generelle stressnivået ditt? Av å være på ferie eller på jobb? I så tilfelle er det et tegn på at hvordan du har det påvirker hvor mye smerter du opplever.
MIN HISTORIE BETRAKTNINGER OM FØR OG ETTER SOMATICS METODEN KOM INN I LIVET MITT
Her har du et ganske beskrivende bilde av hvordan kroppen min føltes og så ut i en god del år før starten på 2023 da jeg fant Somatics Metoden ved en god slump via et Google søk.
Her er en liste over FØR og NÅ – Det vil si hvordan jeg var før jeg begynte med Somatics øvelser og hvordan jeg har det nå etter at jeg har blitt smertefri med Somatics Metoden.
FØR: Ha influensasmerter i hele kroppen 24 timer i døgnet. Ikke en pille virket på disse smertene fra de mildeste til de sterkeste. Kun narkose slo ut smertene.
NÅ: Nå er jeg smertefri og har ingen kroniske smerter lenger.
FØR: Jeg måtte brekke meg inn og ut av bilen
NÅ: Har ingen problemer med stivhet eller smerter og kan gå inn og ut av bilen uten å tenke over det.
FØR: Gruet meg til å legge meg om kvelden. Utviklet lakenskrekk og kroppen slappet av i nøyaktig 5 sekunder før den visste at den lå nedpå et underlag. Da begynte duringen og verken først i alle deler som berørte underlaget og så spredte det seg til hele kroppen.
NÅ: Det er nydelig å legge seg i sengen og hvile på kvelden når jeg skal legge meg. Jeg vet jeg får en god natt søvn uten å ha smerter noen steder. Jeg kan ligge akkurat hvordan jeg vil og ligger behagelig og alle muskler slapper av uansett hvordan jeg ligger i sengen.
FØR: Jeg sov naturlig nok dårlig gjennom hele natten selv med et godt medfødt sovehjerte. Våknet mange ganger for å endre stilling, måtte gjerne stå opp og gå litt og endte ofte med å bare «kræsje» på sofaen eller i en stol i løpet av natten når jeg var blitt så trøtt at kroppen bare «besvimte» i søvn.
NÅ: Sover gjennom hele natten uten å våkne en eneste gang.
FØR: Å ta en flytur enten den varte i 1 time eller 13 timer var som å sitte på spiker i både sete og rygg i flysetet. Det var ren tortur og jeg var desperat etter å komme meg vekk derfra. Det verket og brant i alle kroppens deler. Det eneste avbrekket var om jeg kunne klare å sove bort noe av tiden. Jeg fantaserte bare om å kunne sove meg gjennom hele turen så jeg slapp å kjenne på smerten.
NÅ: Å fly enten her eller der og kose seg på turen med lesing, film, mat eller annet. Å sitte på et fly er ikke et problem lenger. Og skulle setene eller plassen på flyet være så som så og jeg skulle stivne litt til i korsryggen eller noe, så kan jeg bare gjøre noen enkle Somatics øvelser sittende i setet og så er det borte. Det er helt magisk.
FØR: Å kjøre bil eller sitte på som passasjer i 2 timer til hytten for eksempel var et mareritt. Det begynte å murre og banke i hele kroppen etter få minutter. Det var bare å stålsette seg og komme gjennom turen. Skylapper på og holde ut smertene. Snu og vri på seg, putte ting i korsryggen, gni korsrygg, sete, lår og legger som brant og stakk konstant. Det var som om hele kroppen var i brann innvendig.
NÅ: Smertefri på biltur og når smerten har sluppet er det som om man har fått nye briller og en plutselig ser alt som farer forbi i farger igjen. Fjell og fjord, grønne trær og frodige enger. Det er som å se verden på en helt ny måte, at man har vært fargeblind i flere år og plutselig ser farger igjen.
FØR: Å gå hvileløst omkring i huset. Sitte 2 minutter, reise seg og gå å gjøre noe for å distrahere kroppen fra smerten. Legge seg 2 minutter, gjenta å gå og gjøre noe. Og så sette på den repeat knappen og gjenta dette gjennom hele dagen. Aldri hvile, aldri fri fra smerten gjennom hele dagen. Ikke sitte for lenge, ikke gå for lenge, ikke stå for lenge, ikke ligge for lenge. En evig hvileløs vandring fra gjøremål til gjøremål for å prøve å slippe unna at smerten skulle bli verre. Det var som å leve i et mareritt, et skrekk kabinett.
NÅ: Jeg gjør hva jeg har lyst til når jeg har lyst til det. Kroppen hindrer meg ikke lenger. Om jeg gjør litt for mye av noe og kroppen begynner å gi beskjed om det så kan jeg vedlikeholde med noen enkle Somatics øvelser i noen minutter og så er musklene mine rolig og fredelig igjen.
FØR: Kunne ikke gå mer enn max 10 minutter før jeg mistet følelsen fra midjen og ned. Gikk jeg lenger føltes det som om bena ville dovne bort av smerten som strålte fra hoften og helt ned under føttene.
NÅ: Kan gå tur på 10 minutter – 1 time- 4 timer. Hvor langt jeg går er ikke lenger noe problem. Smerten stopper meg ikke fra å bevege meg slik jeg ønsker lenger, jeg kan gå så langt jeg vil og så langt som kroppen er klar for den dagen.
FØR: Prøvde «ALT». Null trening, litt trening, mye trening. Behandling av ulike typer, utallige undersøkelser hos leger og spesialister, revmatolog, smerteklinikk, ryggspesialister, nevrologer, rehabiliteringssenter, you name it. Ingen hadde en forklaring, ingen hadde en diagnose og alle gav deg opp på et tidspunkt. Helt til jeg var så dårlig at jeg falt ut av arbeidslivet og legestanden hadde «gitt opp» å finne noen forklaring på smertene.
Å få massasje kan være himmelsk, MEN det vil ikke hjelpe deg å bli bedre fra muskelsmerter. Av den enkle grunn at alt som noen gjør PÅ deg vil ikke gi hjernen noen læring og musklene dine forblir like stramme som før, selv om det der og da kjennes behagelig med massasje. For å få en muskel til å slappe av må en bruke PANDICULATION som Somatics metoden er alene om i hele verden å bruke i sin metode. Og det er dette du lærer gjennom Somatics Metoden. Mange beskriver Somatics metoden som å få massasje fra innsiden og ut. Pandiculation for musklene – jobbe på lag med hjernen og nervesystemet for å få muskler til å kunne slappe av når vi ønsker det.
NÅ: Etter jeg fant Somatics Metoden har jeg skjønt hvorfor ingenting av dette fungerte og hvorfor de ikke fant noe på noen bilder eller undersøkelser. Stram muskulatur som gjør vondt viser ikke på et eneste bilde og stram muskulatur har de ikke fokus på. Musklene min var etter utallige år med ekstremt stressende arbeidsdager/uker/måneder/år på jobb 24/7. De var blitt kronisk stramme fra nakken og ned til fotsålen. Og muskler som står og fyrer i hele muskelkjeden på bakside, fremside og utside kan gjøre veldig vondt. Når jeg da fikk behandling av en behandler så fungerte ikke det fordi det bare ble en midlertidig brannslukking av hovedproblemet med de stamme musklene. Hjernen lærer ikke noe av at noen gjør noe med oss på utsiden. Å få stramme muskler til å slappe av krever at vi jobber på lag med hjernen som via nervesystemet styrer musklene våre. Når jeg prøvde å trene litt, mer, mye så økte jeg bare belastningen på de allerede slitne musklene og fikk dem til å trekke seg ENDA mer sammen. Men det er jo det rådet vi får er det ikke omtrent av alle behandlere og leger der ute: «Hold deg i aktivitet, i bevegelse, styrk muskulaturen, du har svak muskulatur her eller der». Nå vet jeg hvor feil det er. Før en kan begynne å styrke muskulaturen må en først lære muskulaturen i kroppen til hvordan den skal slappe av og ikke være på jobb 24/7. Når det er gjenopprettet via Somatics Metoden DA kan du begynne å styrke musklene dine. Da er de mottakelig for å trene og å holde på med det vi liker å gjøre for å holde oss i form. Nå har musklene mine igjen normal funksjon. De kan brukes, det vil si de kan stramme seg OG de kan slappe av når de ikke brukes. Og det betyr at musklene får HVILE. Summen av det blir altså INGEN SMERTE.
FØR: Vegret meg fra all bevegelse til slutt. Bare det å miste noe ned på gulvet som jeg måtte bøye meg ned for å ta opp igjen var et ork. Generelt alt som krevde bøy og tøy var et ork så stiv og smertefull som jeg var på slutten før jeg fant Somatics Metoden.
NÅ: Nå gjør jeg de bevegelsene jeg selv vil. Kan stå på hender om jeg vil, slå hjul eller bøye meg ned med strake ben og ta i gulvet. Jeg er bevegelig og smertefri og kan gjøre de gjøremål jeg ønsker å gjøre. Det er en utrolig deilig følelse å ikke være begrenset av stivhet og smerter lenger.
FØR: Jeg ble bare svakere og svakere i musklene. Musklene føltes som om de «smuldret» bort. Jeg som hadde vært sterk som en bjørn, løftet de tyngste kassene, bar på stein, flyttet på møbler alene. Nå klarte jeg knapt nok å bære handleposene ut fra butikken og inn i bilen. En sekspakning med brus klarte jeg så vidt å løfte opp når den skulle betales i kassen. Ingen trening fungerte, styrketrening hjalp ikke. Jeg ble ikke sterkere, bare svakere og svakere og jeg skjønte det bare ikke.
NÅ: Nå kan jeg bygge muskler og styrke så mye jeg bare vil. Når musklene mine ikke lenger står å jobber 24/7 og er kjempeslitne, er de igjen mottakelig for trening og de bygger seg opp dag for dag også med hverdagslig aktivitet som jeg har kunnet ta opp igjen. Jeg har begynt å få styrken tilbake og med litt trening så vil jeg snart være tilbake til den sterke bjørnen jeg en gang var. Fra å ha hatt muskler i overarmene som var redusert til «blyant» tykkelse i januar 2023 så er jeg nå med kun hverdagslig aktiviteter kommet opp i baguett tykkelse (om det gir mening) på musklene i overarmene og de virker faktisk. Det er bare helt magisk.
Jeg må legge til alle disse FØR og NÅ punktene at det er takket være Somatics Metoden. Men selv om jeg har blitt smertefri takket være øvelsene i Somatics Metoden så krever det likevel at jeg daglig/jevnlig bruker 10 minutter på å gjøre øvelsene. For muskelminne er ferskvare akkurat som trening og annet. Men om jeg gjør øvelsene mine 10 minutter om dagen så holder jeg meg smertefri og bevegelig resten av livet. DET er et veldig lite «offer» når jeg tenker tilbake på hvordan jeg hadde det FØR Somatics Metoden
Om du lurer på om Somatics Metoden kunne være noe for deg, så ta bare kontakt med meg på Somatics Askøy
Å klatre seg opp på toppen av et fjell er ikke lenger noe problem. Altså FRA smertepasient til fjellgeit igjen i løpet av et år, det viste seg å være mulig med hjelp av øvelsene i Somatics Metoden. En metode som alle burde fått høre om, som jeg brenner for og som jeg håper kan hjelpe alle der ute som sliter som jeg gjorde.
Jeg lovet dere i forrige innlegg at jeg skulle skrive om alder og myter om at vi blir svake og mindre bevegelige etter hvert som vi blir eldre og at det er en sannhet som er vedtatt i samfunnet. Somatics Metoden har utfordret og endret på den sannheten.
«Jeg hører stadig flere si «det er nok bare alderen min» når de snakker om smertene sine. Mye av denne smerten kan forebygges – og reverseres – når man forstår fysiologien bak mange vanlige tilfeller av kronisk smerte og hva som kan gjøres for å stoppe den.
Uansett alder kan musklene bli stramme og ufleksible og hindre oss i å leve et fullverdig, spennende og aktivt liv. For dem som lever med kroniske muskelplager – og i mange tilfeller kroniske smerter – kan det være frustrerende og nedslående å navigere i dette landskapet. Det vet jeg av egen erfaring.
Vi tror rett og slett at mennesker når en viss alder og deretter begynner å sakke akterut. Vi slutter å gjøre det som gir oss glede: gå tur, spille tennis, gå på tur, svømme, danse, leke med barnebarna eller kaste ball. Altfor mange leger tror fortsatt på denne myten og sår fortvilelse blant pasientene sine.
Spør hvem som helst hvordan «gammel» ser ut når det gjelder kroppen: stiv, sammenkrøllet, krumbøyd eller klønete. Denne oppfatningen skyldes at mange eldre mennesker har en vanemessig stram muskulatur som holder dem i en stereotypisk «gammel» holdning. Denne beskrivelsen gjelder ikke bare mennesker som er kronologisk gamle: Jeg ser slike holdninger hos stadig yngre mennesker. De stive, stramme musklene og bevegelsene er et resultat av daglige funksjonsvaner snarere enn alder. Visse spesifikke muskler – i skuldre, bryst, innerlår og nakke – har via hjernen reagert på hverdagsstress på en så forhåndsprogrammert måte at de ikke lenger klarer å slappe av. Når musklene blir for stramme, mister vi også balansen. Dette fører til at musklene trekker i leddene, noe som igjen fører til holdningsforstyrrelser og kroniske muskel- og skjelettsmerter, noe som gjør at man blir utmattet og utslitt og i de fleste tilfeller rett og slett føler seg «gammel«.
Et typisk legebesøk:
Legen kom inn i behandlingsrommet med journalen i hånden. Før han undersøkte meg, sa han: «Ah, kneproblemer. Hvor gammel er du?»
MEG: Femti
LEGE: Det er det som skjer når man er femti. Leddene begynner å degenerere. Leddgikt utvikles.
MEG: Før kunne jeg sitte på huk uten smerter, men nå får jeg smerter når jeg kommer opp igjen.
LEGE: Hvorfor skulle du ønske å sitte på huk? Jeg sa jo at i din alder er det naturlig at kneleddene slites ned. Jeg sier jo at du har leddgikt. Det er bare slik det er.
Det ble tatt røntgenbilder og deretter en MR-undersøkelse. Jeg gikk til en annen lege, som leste MR-bildene og informerte meg om at smertene mine skyldtes en avrevet menisk, ikke leddgikt! Han sa faktisk: «Du har ikke et fnugg av leddgikt i kneet!».
Instinktivt visste jeg at jeg ikke hadde leddgikt. Somatisk sett hadde intuisjonen min rett! Den første ortopeden praktiserer fortsatt og forteller muligens pasientene sine at ja, myten om aldring er fortsatt intakt: Knærne dine faller naturlig fra hverandre rundt femtiårsalderen, og du utvikler leddgikt – så ta det rolig, pass på, vær forsiktig. Det spiller ingen rolle at flertallet av befolkningen i mange deler av verden rutinemessig går milevis hver dag og sitter på huk for å lage mat, vente på bussen, føder eller gå på toalettet – ofte i høy alder.
Jeg ser venner og kunder som blir mer sammentrukket, og de sier: «Jeg blir bare eldre. Det er slik det er. Legen sier at det er normalt.» De tar piller. De aksepterer diagnosen «alder». De tror at å eldes er å bli skrøpelig, svak og treg.
Somatics kan hjelpe deg med å bevege deg mer smart og effektivt når du blir eldre.
SOMATICS HOLDER DEG SMERTEFRI OG SMIDIG
Du som er Somatics instruktør, hvorfor trenger du fortsatt å gjøre Somatics øvelser? Hvorfor har du fortsatt problemer? Jeg mener, er det ikke meningen at du skal ha det bra hele tiden?
Jeg føler meg bedre enn mange på min alder, men jeg føler meg selvfølgelig ikke bra hele tiden. Hvorfor det? For hver dag skjer det noe som utgjør en ny utfordring. Sånn er livet. Vi kan ikke kurere alle disse plagene og smertene og bli «fikset for livet». Livet er ikke stillestående. Livet er bevegelse og forandring! Det vi kan gjøre, er å bli kvitt de dysfunksjonelle refleksmønstrene som forårsaker kroniske smerter, manglende koordinasjon og manglende fleksibilitet. I femten år kunne jeg ikke sitte med bena i kors eller på knærne fordi «jeg hadde dårlige knær», som jeg pleide å si til folk. Hoftene mine gjorde vondt av og til, og jeg hadde alltid vondt i den ene hoften etter hard trening.
Nå kan jeg sitte med bena i kors i en yogaklasse hvis jeg vil. Jeg kan sitte på knærne så lenge jeg vil uten smerter eller ubehag, og jeg kan drive med hard trening uten å ha vondt etterpå. Jeg gjør likevel øvelsene mine, for jeg lever i det tjueførste århundrets verden: Jeg bruker datamaskin, kjører bil og gjør så mange repetitive oppgaver. Hvis jeg får vondt (å sitte ved datamaskinen er den aktiviteten jeg liker dårligst og som får hoftene til å stramme seg), vet jeg hva jeg skal gjøre for å snu situasjonen. Det er ikke alderen din som avgjør hvor fleksibel du er og hvor godt du har det, men hva du tar med deg inn i livet.
Små barn og tenåringer som sitter ved datamaskinen i stedet for å leke ute – eller som lider av overtreningsskader, vedvarende traumer eller sykdom – har like stor risiko for å få muskelsmerter som voksne.
Derfor må vi avlære det som hjernen har lært av dårlige muskelmønstre som blant annet får oss til å krumme oss sammen og få hjernen til å huske hva som er glemt. Hjernen kan lære gjennom hele livet, så det å avlære inngrodde dårlige vaner for musklene våre og lære den nye, altså hvordan vi vil at musklene våre skal fungere, det er fullt mulig I ALLE ALDRE.
I Somatics er målet å lære mennesker å huske det de en gang kunne gjøre, og som hjernen har glemt, og avlære det vi har lært og som ikke gagner oss lengre. Somatics er læring og omprogrammering for hjerne og muskler.
Jeg håper det gav deg mer forståelse av uttrykket «alder ingen hindring». I Somatics kan du hjelpe deg selv ved å endre hjernen og nervesystemet gjennom hele livet, uansett alder.
Vi trenger ikke bli «typisk gammel» når vi blir eldre. Om vi praktiserer Somatics øvelser holder vi muskler og ledd bevegelige og frir oss fra uheldige muskelmønstre som holder oss stive og stramme i muskulaturen.
Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring
De som har fulgt bloggen min tidligere år kjenner sikkert til innleggene EN RYGG TIL BESVÆR – Når jeg skulle bla meg bakover til dem så jeg at de var fra 2014, altså for 10 år siden. Siden den gang ble ryggen bare verre og til slutt så ble hele kroppen verre.
For å få sammenheng i det jeg nå skal fortelle dere om Somatics Metoden og hvor bra kroppen min er i dag, så trenger jeg å gi litt bakgrunnsinformasjon. Ikke for å utlevere, ikke for å si «stakkars meg» og ikke for å få noen form for sympati for hvordan det har vært i disse årene, men kun opplisting av harde fakta om hvordan det kunne gå så galt som det gjorde og hvordan Somatics Metoden fikk kroppen min til å bli smertefri og til å fungere igjen.
2002 – Sluttet i kontorjobb etter 17 år og startet opp Askøy Renhold AS som en periode hadde opptil 12 ansatte og med meg hengende i stroppen på dagtid, på kveld, i helger og på helligdager. Allerede i 2003 kom det et mindre hjerteinfarkt. Jeg burde kanskje luktet lunten allerede da, men nei. Jobb 12-16 timer dag i nærmere 10 år både ute i felten og hjemme på kontoret ble fortsettelsen.
2012 – Kroppen er nå så dårlig at å jobbe med renhold er komplett umulig. Jeg starter da egen nettbutikk WOWEFFEKT. Dette var som Pippi som gjør det hun ikke kan. Alt måtte læres og gjøres som å lage et stort måltid med alle ingredienser fra bunnen av. I denne jobben kunne jeg tilpasse arbeidet til det kroppen fysisk klarte. Det ble da til at jobben ble spredt ut over dagtid, kveldstid, helg og helligdager også her. Jeg var egentlig like langt men uten de største fysiske utfordringene foruten pakking og sjauing på den måten. Men belastningen ble minst like høy og i 2019 ropte kroppen på rettferdighet mer enn noen gang. Nå var det ikke lenger bare ryggen som kranglet, resten av kroppen var begynt å henge seg på også.
2020 – 2021 Pandemien kom og slo oss alle knock out. I min bransje ble det ekstra travelt og arbeidsdagene var nå oppe i 16-18 timer igjen i en periode på over ett år. Nå var det virkelig bare å bite tennene sammen og stå på. Overse og overhøre at kroppen skrek på rettferdighet. Døgnet ble stadig utvidet. Du kan legge deg litt senere og stå opp litt tidligere, da klarer du å komme i mål. Grensene ble tøyd til bristepunktet.
2022 – Etter 10 år til som selvstendig næringsdrivende med mobilen limt fast i hånden, så var tiden inne for et skifte. Jeg søkte og fikk jobb som daglig leder i et kulturhus der jeg hadde oppstart høsten 2022. Det var en jobb som jeg stortrivdes i. Det var armer og bein fra morgen til kveld og en stilling som foret meg med mer enn nok oppgaver på dagtid. Men med min arbeidsmoral og «flink pike» syndrom, så tok jeg selvsagt også den jobben med meg hjem på ettermiddagen og inn i natten oppe i hodet. De gamle mønstrene gjentok seg. Her fikk jeg virkelig boltret meg som «arbeidsnarkoman» og selv om det var mindre fysisk arbeid enn skrivebordsarbeid så tæret det på kroppen. Smertene tiltok og etter kun ett år i denne stillingen måtte jeg slukøret bestille time hos fastlegen. Det var jo ikke første gang jeg var innom der i årenes løp og nå mente han at siste «utvei» var et rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret. Jeg måtte begynne å ta «diagnosen» som jeg hadde fått på alvor. Fibromyalgi. Jeg hadde fornektet den «diagnosen» fra samme dag som den ble introdusert. Jeg hadde til og med kranglet meg til å få den slettet fra journalen min. Jeg nektet, jeg kunne ikke godta det, jeg ville bare ikke innse det. For å si det på godt bergensk «Eg beliter meg ikke».
Bare for å sette toppen på den kransekaken jeg allerede hadde med symptomer og smerter fra før, så klarte jeg å gå på tryne ned en steintrapp på jobb høsten 2022. Kne og skulder fikk seg en skikkelig trøkk og jeg kunne ikke gå skikkelig på flere uker. Men humpet meg av gårde til jobb gjorde jeg likevel.
I all elendigheten gav jeg meg selv en «deadline» frem til nyttår det året. Om jeg var like dårlig i kroppen da så, vel jeg så for meg «avretting ved soloppgang». Det var ikke mer igjen å kjempe for, jeg kom ingen vei med smertene mine uansett hva jeg prøvde, uansett hva jeg gjorde. Jeg var i ferd med å gi opp. Etter å ha prøvd og feilet i så mange år med smerter og ingenting hjalp, jeg mente alt håp måtte være ute. Enten måtte jeg innfinne meg med at jeg skulle leve resten av livet som en smertepasient eller så, jeg visste rett og slett ikke.
OPPSUMMERING AV KRONISKE SMERTER – UFORKLARLIGE SMERTER
Det blir skrevet side opp og side ned om kroniske smerter, uforklarlige smerter, diffuse plager, smerter som ikke kan forklares ved hjelp av røntgenbilder, MR, CT, blodprøver eller annet som måtte rekvireres av tester og prøver for å finne ut hva som feiler deg.
Smertene rir deg fra du slår opp øynene om morgenen til du legger deg på kvelden. For min del kanskje med et lite unntak når jeg sov, selv om søvnen og ble oppstykket av at du våkner av at kroppen har lagt for lenge i samme stilling og du verker som en gal.
Om du kan klare å forestille deg hvordan det kjennes ut i kroppen når du har 39-40 i feber og influensaen rir kroppen din. Alle ledd verker fra tærne og opp til nakken. Det durer og banker, svir og gjør vondt. Tar du et par Paracet gir det seg litt, men så er det på an igjen. Sånn holder det på sånn i en ukes tid før det endelig slipper taket og du er tilbake til ditt gamle jeg. Det gjorde det ikke hos meg. Der fortsatte influensasmertene 24 timer i døgnet, dag ut, uke inn, måned etter måned, år etter år. Og ikke en eneste pille hjalp på smertene. Hadde jeg funnet en som virket, hadde jeg vært avhengig av dem i dag. Jeg hadde tatt hva som helst, gjort hva som helst for å bli smertefri på den tiden for bare 1,5 år siden.
Satt jeg for lenge strålte det i tillegg til de faste influensasmertene nervesmerter nedover i bena og i ryggen. La jeg meg ned på sofaen eller på sengen, hadde jeg smertelindring i nøyaktig 20 sekunder før kroppen forstod at den lå nedpå noe. Da begynte en ekstra during i alle deler av kroppen som berørte underlaget. Stod jeg for lenge, gikk for lenge (og da snakker vi om alt over 10 minutter) så strålte det sånn ned fra korsrygg og i begge bena at jeg trodde beina skulle svikte under meg. Satt jeg meg ikke ned på et tidspunkt da, så var jeg nærmest «lammet» fra livet og ned. Så jeg måtte hele tiden variere, fra stående til sittende, til liggende og sånn rullerte det i rundt 10 år. Jeg fikk ikke ro et sekund. Fikk aldri slappet av, aldri hvilt. Jeg var så desperat på et tidspunkt på slutten der at jeg kunne inntatt hva som helst for å få fred i kroppen. Jeg drømte om å bli lagt i narkose eller enda bedre at jeg kunne få tak i bedøvelsen de bruker ved narkose. Det fremstod som himmelrike.
GI OPP – STÅ PÅ- GI OPP – STÅ PÅ – REPEAT
Google hadde lenge vært min venn i søken etter lindring, men jeg fant ikke løsningen på noe i mine søk. Sånn hadde det gått de siste 10 årene. Gi opp et par dager, synke ned i håpløsheten og bare tenke at dette er virkelig ikke noe liv, det er bare ikke verdt det. Så reise seg opp fra asken, sette seg foran tastaturet igjen, søke, lete og prøve å finne det NOE som kan hjelpe på smertene. Om det var kosttilskudd, bedre sko, bedre madrass, en treningsform, tips og råd, Facebook sider for fibromyalgi og andre revmatiske lidelser, innleggssåler, mykere slipperser som gjorde at jeg kunne gå over gulvet hjemme. Jeg har ikke tall på alt hva jeg har prøvd opp gjennom årene for å finne det NOE som kunne hjelpe meg. Men nei, jeg fant aldri den mirakel «tingen» som kunne fikse meg. Ingen leger eller behandlere kunne gi meg et svar, en forklaring eller noen hjelp heller. Du var på en måte bare overlatt til deg selv. Dette må du bare leve med, det er ikke noe mer vi kan gjøre for deg.
2023 – VENDEPUNKTET
Men sta som et esel som jeg er, så satt jeg deadlinen min litt frem i tid når 2023 ble skutt i gang med raketter og skåling i champagne. Det vil si, ikke hjemme hos meg altså, der var det ingenting å skåle for, det måtte i så fall være nytt år – nytt smertehelvete. Det var ikke noe som tilsa at 2023 skulle bli klassikeren : Nytt år – Nye muligheter.
Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:
Og i neste innlegg skal jeg fortelle deg hvordan det gikk, og jeg kan love deg at det blir litt mer lystig lesing . Om du som leser, strever med smerter i kroppen, så vil jeg anbefale deg å lese fortsettelsen.
