Stikkordarkiv: løping

VEIEN MOT SPAGATEN OG SÅ LITT TIL …

Joda veien mot spagaten fortsetter den, nå med ny giv og nytt pågangsmot.
For i går fikk jeg se bare 5 cm med luft mellom meg og bakken for første gang siden jeg begynte på dette «prosjektet» og det er en stor fremgang i forhold til sist jeg prøvde. Og med bare 5 cm igjen, DA er det ikke langt igjen. Hvis det da ikke skal ta måneder å komme ned de siste 5 som det har tatt å komme ned de totalt 15 cm  som jeg begynte med i midten av januar. Satse på at det går kjappere med de siste 5.

Målet mitt ser sånn ut og om alle kroppsdeler fremdeles virker, så skal det være teknisk mulig å få tatt et lignende bilde av meg selv en dag og få lagt ut på bloggen her

Så, det vil si at de siste par ukene med trening har vært riktig i forhold til spagaten ihvertfall. Løping derimot har det blitt lite av. Jeg har ikke hatt løpesko på beina siden jeg sprang halvmaraton for snart to uker siden. Litt mettet på løping for tiden. Så det har blitt hopp og sprett og tjo og hei inn forbi leilighetens fire vegger i stedet for. Og da går det i blant annet kick boxing, skyggeboxing,  balansetrening, spark, zumba, salsa, god gammeldags tøy og bøy og styrketrening. Alt etter musikken på øret, men jeg sørger for å være innom absolutt alle sjangre i løpet av den timen – halvannen jeg holder på. Her om dagen hadde jeg bare tenkt å holde på en halvtimes tid ca, men når jeg kom til meg selv så hadde det gått halvannen time gitt. Tror jeg må sette på «vekking» når jeg trener snart, for når jeg først har kommet i gang, så kan det av og til være vanskelig å stoppe …. Hvem skulle trodd at det skjedde noen gang … ikke jeg ihvertfall 😉 Og så har jeg jo 5-åringen da, hun har stor underholdning av at mamsen hopper rundt på gulvet og hiver seg ofte med spesielt i dansen, da tar vi en liten swing leksjon i samme rennet, så kanskje jeg klarer å produsere en habil swingdanser mens jeg holder på.

Så var det neste prosjekt da…

Jeg må jo alltid ha ett eller annet prosjekt eller mål om man vil,  å strekke meg mot, noe som gir det hele mening. Det holder ikke bare med noe så generelt som helsegevinst eller en bedre kropp. Jeg må ha noe annet å strekke meg mot. Alt begynte med at jeg skulle «bestige» de 7 fjell, så var målet å komme seg ned 17 kilo, så var målet å i det hele tatt begynne og løpe, så prosjekt spagat og så Halvmaraton. Alt er nå gjennomført med unntak av spagaten.  Den holder jeg på å jobbe med. Det ble ett litt mer langsiktig prosjekt enn jeg først hadde trodd, men som sagt så øyner jeg nå et lite håp i det fjerne siden fremgangen nå igjen var merkbar.

Så ja, hva skal det da bli som blir neste prosjekt ? Jeg har vært innom å sykle til Voss (utenom løpet selvsagt, hadde ikke syklet i kø til Voss, alt for skummelt ..), løpe 4-fjells turen (7 er i mine øyne fremdeles uaktuelt, ihvertfall om det skal løpes), triathlon er en mulighet (konkurransesvømmer har jeg vært, løpe kan jeg jo nå har jeg funnet ut, sykle kan jo alle, men spørsmålet er om jeg kan sykle fort og lenge fremdeles …), sette ny (egen)rekord i Stoltzen …

Å bestige et VEEELDIG høyt fjell er jo også alltids et mål, lære seg en eller annen kampsport og og og eller eller ….. Valgene er egentlig uttømmelige, det gjelder bare å finne noe man trives med. Eller som det er for meg, finne noe nytt når jeg blir lei det jeg har holdt på med en stund og føler jeg ikke får mer igjen for det. Nå har jeg gjort DET, da gjør vi noe ANNET… Litt av en filosofi (og godt det ikke gjelder for resten av livet mitt …) men sånn er det nå bare. Trening KAN IKKE bli kjedelig, da detter jeg av lasset rimelig fort

Så da er det bare å planlegge videre, tøye videre til spagaten og hva det nå enn måtte bli ellers fremover. I form skal vi nok klare å holde oss, med alle disse mulighetene.

All I want for christmas is  :  Et usannsynlig svært hus med plass til gymsal i kjelleren 😉

 

Tidligere innlegg om Veien til spagaten

 

 

HALVMARATON GJENNOMFØRT

I dag var dagen kommet da halvmaraton skulle gjennomføres.
Torsdag så alt svart ut når jeg våknet og ryggen var helt i vinkel, men heldigvis så kom det seg såpass at jeg fredag kunne gjennomføre en 4 km lett løpetur og lørdag morgen var kroppen helt fin og klar for nye utfordringer.

Da var det bare å sette seg i bilen, sette kilometertelleren på null og kjøre mot Herdla.
Været var heldigvis bra i dag, litt sol og litt skyer men ingen regn. Var noen mørke skyer som så ut til å slippe regn når jeg kjørte hjemmefra, så det var best å ta på Bergans jakken fant jeg ut. Den forsvant av etter 8 kilometer, så nå ligger den langs veien ut mot Herdla, bare håpe den ligger der når jeg henter bilen igjen senere 😉

Jeg må si at jeg stilte rimelig uforberedt til denne løpeturen her. Tidligere har jeg bare løpt 1.7 mil, så 2.1 var 4 kilometer lenger enn jeg noengang tidligere har løpt. I tillegg har det blitt lite løpeturer den siste måneden, 3 for å være nøyaktig. Men mye annen alternativ trening har nok vært med å redde at turen i dag gikk så bra som den gikk.

Jeg bestemte meg fra start av å legge meg på et jevnt og rimelig lavt tempo, når jeg leste av Endomondo’en etter jeg var ferdig har jeg lagt på et gjennomsnitt på 6 minutter pr. kilometer, så porsjoneringen av kreftene har vært rimelig jevn.

I nedoverbakkene var det bare å la kroppen leve sitt eget liv, løpe uten å bruke krefter, litt som å slippe gassen på bilen for å spare drivstoff …

Jeg får melding på øret for hver km jeg har løpt og hvor lang tid jeg har brukt siste kilometer og totalt, så jeg hadde rimelig god kontroll underveis på hvordan jeg lå an. Målet var å komme i «mål» på under 2.5 time og da måtte jeg holde meg inn forbi 7 minutter pr kilometer. Allerede etter 3 kilometer begynte jeg å «spise» minutter pr kilometer og det gav litt ekstra guts i avsparkene og vite at en lå foran eget skjema.

Ikke så tungt som jeg på forhånd hadde trodd heller, jeg kjente det mest under beina, så jeg skulle nok hatt nyere sko med bedre demping til en så lang tur på asfalt, men det gikk greit da …

Siste kilometeren gav jeg «bånn gass» når jeg øynet håp om å komme inn under 2 timer og 20 minutter og jeg klokket inn på 2 timer og 18 minutter og var rimelig tømt for krefter etter å ha peist på siste kilometeren. Da var det ikke SNAKK OM å løpe en meter til. Så da gikk jeg de siste 500 meterne.

Rett i dusjen og litt rekovalisens på sofaen og nå skal jeg rett ut døren igjen for å hente bilen og jakken, så da blir det 21,2 kilometer til på meg i dag, men denne gangen gående 🙂 Se hvor lang tid det tar, har jo ikke noe annet å ta meg til barne fri og alt som jeg har på en lørdag. Blir nok tidlig kveld på meg i da ja 😉

 

VEIEN MOT HALVMARATON

Jeg må innrømme at jeg i det siste ikke har sett helt for meg hvordan halvmaraton skal kunne gjennomføres så snart som 28 april. Det er sånn cirka 21 dager til, altså 3 uker.

Kroppen har kranglet og kranglet med meg i lang tid og jeg har gitt etter for «presset». Dvs. at det har blitt så lite trening som jeg følte at kroppen kunne klare. Om jeg overdrev, ble alt bare verre. Får vel bare lære meg til å lytte til kroppen i stedet for å jobbe mot den og bare belaste den mer.

Men, etter å ha vært hos Magne Brakstad igjen, så føles det nå litt bedre. Jeg har foreløpig kjørt på med bodypump økter hjemme i stuen, en time i slengen og i skrivende stund har jeg så gangsperr at jeg holder på å «dø». I dag startet jeg treningen med lår og rumpemuskler som ved treningsstart var som spente fiolinbuer. Men, etter litt oppvarming så var det ikke lenger noe problem.

Kanskje jeg kan skrive blogginnleggene mine slik om et års tid, he he. Ikke akkurat målet det, men sprek var hun, det skal hun ha 🙂

«Problemet» kommer etter noen timer når kroppen har fått kjølt seg ned igjen og begynner å stivne til. Da blir det plutselig vanskelig å både bøye seg ned for å ta opp noe fra gulvet, sette seg på huk og reise seg fra sofaen. Mest fordi jeg har fokusert treningen på kjernemuskulaturen nå og utfall og froskehopp for å virkelig få fart på lår og rumpemuskler. Godt å ha litt muskler å spenne fra med når en skal løpe halvmaraton. Og etter å ha lest at man får FLAT rumpe av å løpe, så skal det ihvertfall «bygges» rumpe 😉

Jeg har forresten tatt en sjefsavgjørelse når det kommer til halvmaratonen. Den skal gjennomføres på samme dato som planlagt, altså 28. April, men ikke i maratonløpet i Bergen By som jeg egentlig hadde gledet meg til å oppleve. Den skal i stedet for løpes langs landeveien på Askøy. Når det kom på den nette sum kr. 650,- for å melde seg på for å løpe en halvmaraton, så skal jeg heller gjøre det på landeveien i ensom majestet her i hjemtraktene. Gnieren i meg slo inn der. Synes det er litt vel drøyt å betale så mye for å løpe et løp. Men det er nå meg da, så jeg velger heller å gjøre det gratis (har mye annet jeg heller vil bruke 650 kroner på)  🙂

Må bare få kjørt opp en løype som jeg har lyst til å løpe og så få noen til å «droppe» meg av den dagen, for så å løpe hjem igjen 🙂 Må ha et mål å løpe mot, ikke en haug med frem og tilbake samme strekningene. Det hadde kommet til å knekke psyken min helt. Så da krysser jeg bare fingrene for at det skal gå bra å gjennomføre. Må legge inn mer løping da de neste 3 ukene, men jeg tror jeg skal klare å gjennomføre, bare legge litt godvilje til og løpe etter dette mottoet :

 

 

 

 

LIATÅRNET OPP

Jeg tok denne turen for første gang lørdag etter å ha hørt masse om Liatårnet gjennom Sissel og Geir Helge som løper her hele året.

I og med at det ligger et lite stykke kjøring unna, har jeg ikke tatt meg «tiden» til å kjøre ut der for å gå tur før nå, men det var vel verdt det viste det seg. Turen opp og ned lørdagen tok meg 52 minutter inklusiv et par minutters stopp på toppen for å få igjen pusten 🙂

I dag hadde det meldt knallsol og godt og varmt (målt ut i fra våre breddegrader) så da hadde jeg timet det slik at det ble tid til en tur opp igjen på formiddagen. Morgenen begynte med en hel masse tåke, men en ante solen baki der og den dukket opp innen jeg skulle avgårde

Ble ikke lagt opp til noen rekordtid i dag, da det var innlagt fotografering underveis og samtidig skulle jeg teste mitt nye trådløse headset.

For de som ikke har vært her før, kan jeg fortelle fra begynnelsen :

Kommer en fra Bergen, tar en til venstre mot Fjell i rundkjøringen etter Kolltveittunnellen. Herfra er det ca 5-6 minutters kjøring før en får skilt som står Fjell Festning inn til venstre.

Jeg parkerer på parkeringsplassen langs med veien, så får en gått litt innover før selve oppstigningen begynner.

Det gjør seg med litt oppvarming for når en tar av fra veien, bærer det bare en vei og det er oppover. 341 meter over havet er du når du når toppen. Hvis jeg skal sammenligne med noen annen tur, så må det bli opp Ulriken. Selv om det ligger 300 meter Liatårnet igjen, så er det rimelig likt i stigning.

Og for meg som hater å bli blaut på beina når jeg er ute og går tur og løper, så var dette himmelriket i så måte. Kun lyng og fjellknauser. Det er ikke mange steder man kan gå i terreng uten å bli våt på beina i mars måned når man kun sverger til vanlige joggesko sånn som meg …

      

     

Utsikten halvveis opp, er allerede kjempeflott 🙂

Jeg trodde jeg var rimelig godt trent før jeg gikk på lørdagen, men det kjentes godt at jeg ikke hadde gått særlig mange toppturer det siste halve året, så halvveis opp så jeg mørkt på det på lørdag. Men i dag, 3 dager etter gikk det dobbelt så greit oppigjennom, så denne skal jeg legge inn så ofte jeg bare kan fremover.

Omtrent her var jeg på nippet til å snu og lunte ned igjen på lørdagen, men i dag så det ikke like «skremmende» ut (ihvertfall ikke på bildet her – litt annerledes når en står der og ser oppover fjellveggen der ..) 🙂

 

Blir litt mindre bratt helt mot slutten og på vei opp til toppen er det svaberg oppover og slakt å gå.

  

Utsikten på toppen er vel verdt turen opp. I dag var det litt disigt på grunn av tåke som hang igjen, men en ser likevel masse her oppe fra

Veien ned går som en lek. Litt klatring og en klarer ikke helt å holde tempoet opp på grunn av at det tidvis er veldig bratt, men det er plankekjøring ned igjen.

58 minutter gikk det før jeg var tilbake på parkeringsplassen  igjen i dag. Da med innlagte «fotografpauser» og et par minutter hvil på toppen. Så kanskje det blir under 52 minutter neste gang, vi får se 🙂

Uansett vil jeg anbefale denne løypen til alt som kan krype og gå. Kjempefin tur

Og det trådløse headsettet fungerte akkurat som det skulle. Et must for folk som liker å høre musikk mens de er i bevegelse, enten det er trening eller tur. Ingen irriterende løse ledninger som henger å slenger. Kommer mer om det i et senere innlegg.

Måtte bare ta med et bilde på slutten av en Mariusgenser lakkert bil jeg traff på vei hjem. Skikkelig påskestemning av å se den stå der i solsteiken

 

 

 

MAKSPULS OG HVILEPULS

Jeg har alltid vært av den «enkle» typen når det komme til trening.  Med enkel mener jeg at jeg ikke har lagt ut en liten formue i utstyr før jeg har satt i gang. Det er jo ikke utstyret det kommer an på er det vel ?

Joda, jeg må ha skikkelige sko så jeg ikke får belastningsskader og jeg må ha varme nok klær til å bevege meg ute i og slike ting, men det trenger ikke være siste skrik verken her eller der.

Men her om dagen så begynte jeg å lure på dette med makspuls osv i forhold til trening. Eneste grunnen til at jeg plutselig hang meg opp i det, er at det er så inn i hamperæ… tungt å løpe for tiden og jeg føler at pumpen herjer vilt og uhemmet inni kroppen og pulsen stiger til himmels. Derfor kunne det kanskje vært en ide å ha en pulsklokke og et pulsbelte som kunne holde litt styr på pulsen, så den ikke kom alt for høyt ihvertfall….

Men enkel som jeg er, så kjøpte jeg ikke noen pulsklokke (mest fordi jeg prøvde Jeanette sin en gang, og jeg skjønte ikke bæret …) 😉 I stedet,  tok jeg bare pekefingen og la den på halspulsåren og talte slagene mens jeg tok tiden med den mest fancye duppedippen jeg hadde med meg, nemlig iPhonen.

Resultaten etter å ha løpt i meget kjapt tempo i nøyaktig 3 minutter og 10 sekunder (ble løpt i takten til Status Quo og Roll Over Bethoven) halvveis i en normal joggetur var en puls på 152 . Halvannet minutt etter var pulsen nede i 108. Målte ikke noe etter dette, for da løp jeg videre på turen jeg allerede var midt inne i.

I dag har jeg slått opp litt forskjellig uten å bli særlig klokere av den grunn. Det er visst ganske individuelt og ut i fra alder hvordan pulsen skal være for både menn og kvinner.

Det jeg fant ut imidlertid var at NTNU bruker følgende formel for å måle makspuls for kvinner :

211 minus  alder x 0,64

Hos meg blir det da : 211  minus 42 x 0,64 = 184 i makspuls

Men jeg tror kroppen min hadde eksplodert om jeg hadde lagt på 184 i puls.

 

En annen variant som også var en nyere variant for å måle kvinners makspuls var denne :

206 minus 88% av alder

Hos meg ville det da blir : 206 minus 42 x 88% = 169

Altså to vidt forskjellige resultater
Hmm, hva skal man da gå ut i fra ???

———————————————————————————————————-

Noen som har noen formeninger om dette emnet her, så er jeg storvegs takknemlig

Kunne også trengt klarhet i hva som er «normal» hvilepuls  (min ligger på 68 når jeg er hjemme og gjør på lite, har aldri målt når jeg er heeeeelt i ro likssom) og når det er normalt å være nede igjen i hvilepuls etter en treningsøkt og hvor kjapt det skal skje om en skal kunne si at en er i rimelig god form (har god kondisjon) ???

Mye spørsmål her, men om du/dere har noe å bidra med her, så er jeg takknemlig for innspill. It’s a jungle out there med svar i alle himmelens retninger …

Noen ??

OG DER SLUTTET DEN KROPPEN Å FUNGERE …

Å gå fra å løpe 1,2 mil og til å nesten ikke kunne gå er det visst ikke så langt i mellom

Kjente under løpingen på tirsdag at kneet begynte å kjennes, men ikke noe mer enn det og det var over igjen like fort som det dukket opp. Det har kjentes tidligere også, men har alltid sklidd over etter hvert …

I går var det litt verre under løpeturen, spesielt med tanke på at jeg løp i slaps og det var som å springe med sommerdekk på. … Men, jeg gjennomførte likevel og etterpå var det borte igjen. Ut på kvelden i går stivnet det til igjen, auda. Men det la ikke noe videre demper på turen i dag.

Utstyrt med løpebrodder som jeg fikk som en av kalendergavene av min kjære før jul, gikk turen på is og snø i dag som en lek. De var enkle både å ta på og av, skikkelig lur ting. Det var godt feste både i opp og nedoverbakkene, så da kan jeg fortsatt løpe med mine sommersko og det passer meg utmerket 🙂

Gikk for det meste opp til toppen idag da riktignok og løp ned igjen, men kneet var ikke så alt for ille under  turen når det fikk opp varmen. NÅ i kveld derimot, er det ILLE !! Det bør bare komme seg til mandagen, finner meg ikke i at kroppen skal streike nå som hodet endelig er inne i treningsmodus igjen.

Og ikke nok med det. Vel ferdig med dagens gå/løpetur/topptur, så skulle jeg bare en snartur innom butikken for å handle noen småting. Når jeg hadde satt i ro noen minutter i bilen, hadde kneet stivnet til og jeg så nok ut som DEN haltepingsen der jeg kom haltende inn i butikken i fullt løpeutstyr. Så sikkert ikke særlig sportslig ut … Som vanlig endte handleturen med full kurv og jeg tar ALDRI kurv med hjul på, for jeg skal jo ikke ha så mye …. Så der gikk jeg og bar da, tungt som bare det og plutselig sa det «klikk» oppi ryggen min. Ikke nedi ryggen, type hekseskudd, neida oppe mellom skulderbladene. Måtte bare slippe kurven i gulvet og ta meg noen ekstra runder mellom butikkhyllene med sammenbitte tenner og stor trang til å si mye stygt. Det var skikkelig vondt vondt ….

Men etter noen runder der inne i butikken fant jeg ut at her kunne jeg jo ikke bli gående. Da var det på tide å komme seg hjem og «grave seg ned» som jeg alltid gjør når noe blir vondere enn vondest. Ikke si ett ord til noen, bare forsvinne sporløst, smyge seg i dekning og vente på at det går over … Og det gjorde det til en viss grad i dag også. Men både kneet og ryggen kjennes enda, og som sagt så BØR det bare gå over snart …

Har ikke tid til noen menisk eller noe fjas nå. Gamle skrotten har bare å virke ellers får vi bare leie oss en rullator meg og kroppen  …