SOMATICS METODEN

Somatics Metoden – Hemmeligheten til Smertelindring

Når vi avsluttet forrige blogginnlegg så var vi kommet til januar 2024 og jeg var midt i 12-ukers kurset i Somatics Metoden.

Smerteknappen var for lengst slått av og jeg fortsatte med mine øvelser som nå var blitt en del av hverdagen min. Jeg gjorde øvelser daglig, men noen dager mindre og noen ganger mer. Alt etter hva jeg følte jeg trengte den dagen. Alle klarer å finne en halvtimes tid hver dag, der de kan gjøre øvelser som får en til å bli smertefri.

Ingen har jo lyst på smerter. Alle vil vi ha det behagelig i kroppen. Vi vil ha en kropp som fungerer, er bevegelig og smertefri. Alt det har jeg nå fått ved hjelp av Somatics Metoden.

Status i dag er at jeg fortsatt holder meg smertefri ved å gjøre øvelsene mine daglig. Jeg kan gå 3-4 timers tunge OG lette fjellturer uten problem. Blir det den minste antydning til at korsryggen krangler, så kan jeg sette meg ned på en stein knaus, en benk eller bare bli stående der jeg står og gjøre øvelser for ryggen. Jeg gjør ikke lenger som jeg gjorde før, når jeg ikke ante hva jeg kunne gjøre for å få smerten bort. Da durte jeg på videre og bare forbante den ryggen som alltid måtte begynne å murre.

Et par minutter med øvelser senere, er jeg nå klar for å gå videre. Musklene, nervesystemet og hjernen er beroliget over at dette er slettes ikke noe farlig, det er overhode ikke nødvendig å sende ut noen smertesignaler, for ryggen min fungerer helt fint, jeg har det bra og jeg trenger ikke å gjøres oppmerksom på noe med ryggen. Nå skjønte du kanskje ingen verdens ting av det jeg snakker om. Det hadde ikke jeg heller gjort for et år siden. Om du som meg ikke skjønte hva jeg sa over, så skal jeg forklare kort i et avsnitt under her hva som skjer når vi får smerter.

Det er hjernen som produserer smerten som du kjenner i kroppen. Samtidig er også kronisk spente/stramme muskler hjernen sin skyld. Er ikke det rart? Men det er jo hjernen og nervesystemet som styrer det meste i kroppen vår. Det at hjernen sender smertesignaler ned til musklene er for å gjøre deg oppmerksom på at her er ikke alt som det skal være. Smertesignalene er gjerne kortvarig og milde i starten, men om du fortsetter å overhøre og overse signalene og begynner å ta det mer med ro, så vil hjernen banke høyere og høyere på for å få deg til å høre etter.

Så når jeg da stopper opp på tur om jeg kjenner noe, gjør noen få repetisjoner av en god øvelse som får musklene i ryggen til å slappe av, så beroliger jeg enkelt sagt nervesystem og hjerne slik at det ikke kommer flere smertesignaler ned dit. Og jeg kan vandre videre uten å kjenne noe som helst.

Det er nesten litt magisk. Det var det jeg tenkte når jeg kjente effekten av Somatics Metoden for første gang og det er det som er tilbakemeldingen for de som begynner med Somatics Metoden og gjør øvelser hjemme for smertelindring. Å bli fri fra smerte har en så stor verdi for oss mennesker – i alle fall hadde det det for meg. Det er to vidt forskjellige verdener. Så jeg kan ikke få takket Somatics Akademiet nok for at jeg fant frem dit for halvannet år siden.

Ikke mer denne stilen på meg resten av livet nå når jeg har funnet Somatics Metoden.

Heller ikke mer hjernetåke, hukommelse som svikter og at hodet føles ut som grøt.

SOMATICS METODEN

Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring

Når vi avsluttet sist blogginnlegg så var det med dette avsnittet:

Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:

Hvis du klikker på bildet over så kommer du direkte inn på videoen som jeg ble ført til av Google i januar 2023. Når jeg så denne videoen og hørte Sol Halvorsdatter fra Sol Somatics som nå heter Somatics Akademiet begynne å fortelle, så traff alt meg midt i fleisen.

Hvorfor hadde jeg aldri hørt om dette før? Hvorfor hadde ingen fortalt meg om at dette var noe som fantes? Hvordan kunne denne personen snakke om akkurat det som jeg hadde kjent på i så mange år, som verken lege eller behandler hadde klart å summere opp for meg?

Bare første setningen:

«Jeg er her for deg som strever med kroniske muskelsmerter eller stivhet i kroppen, som føler du har prøvd ALT men du opplever at ingenting hjelper i lengden»

gikk rett inn hos meg. Det var jo akkurat sånn det var.

Og alt det gjenkjennbare bare fortsatte å komme i videoen – det var for eksempel :

«Når du gjennom livet ditt har vært gjennom ulike perioder med langvarig stress eller stått i vanskelige ting, konflikter eller ting som har gjort at du er PÅ (påskrudd) hele tiden. Eller du har veldig mye å gjøre – du har en full timeplan. Det er mye MÅ – BØR – SKAL, kanskje lite hvile. «

«Det kan godt være du føler deg rastløs hvis du skal hvile, så du går og gjør noe HELE tiden. Kanskje er du veldig forover tenkende og er rett og slett i hodet mye av tiden din

«Når du har gått og vært påskrudd over lang lang tid, så har hjernen blitt så flink i å holde dette muskelmønsteret på autopilot at du gjerne har glemt hvordan det er å slappe av i ryggen. Det kan forårsake mye smerter og trøtthet i ryggen, prolapser og andre plager, piriformis (altså smerter i setet), bakside skuldre eller nakken på grunn av kronisk spente muskler.«

«Hvis du går og får en behandling der noen masserer deg, knekker deg eller adresserer musklene fra utsiden hvor du ligger passivt og tar imot, så vil ikke musklene dine slappe mer av. Kanskje vil du få en lindring, men det blir brannslokking.«

«Når musklene våre er kronisk spente, så handler det om noe hjernen gjør. Når du skal lære musklene dine å slappe av, så må vi involvere hjernen vår. Vi må ta styringen over autopiloten som holder musklene på for det at musklene har lært å være spente. Fordi hjernen sender signaler ned til musklene hele tiden: Vær klar til handling, vær på vakt.»

«Hvis du går for å få hjelp til ryggen din, skuldrene, nakken din og får høre at du må STYRKE MUSKLENE, så kan jeg i grunn bare si det at: «Disse musklene er veldig veldig spent fra før!» Men de kan oppleves veldig svake fordi at de er så stramme at musklene dine gjerne ikke har det potensialet som de ville hatt om de slappet mer av. Så i Somatics lærer du fremfor å styrke musklene dine, hvordan musklene dine kan slappe mer av, sånn at de blir lenger. »

«Du lærer gjennom skånsomme bevegelser å få tilbake friheten i kroppen og i livet
SOMATICS AKADEMIET

Jeg tenkte bare: Er det virkelig mulig? Kan jeg gjøre noe med min egen situasjon? Uten noen duppeditter, ingen fastlege, ingen revmatolog, ingen fysioterapeut, kiropraktor, smerteklinikk, apotek, ingen kosttilskudd, ingen hokus-pokus og noen som vil selge deg et eller annet fordi de vet du er desperat etter en eller annen form for lindring?

Her var mange ord i videoen som jeg ikke forstod noen ting av og aldri hadde hørt noe om før. Som refleksmønstre, Soma, green-light refleks, muskelmønstre, fight-flight, det somatiske nervesystemet, cortex, viljestyrt del av hjernen, pandiculation, viljestyrt kontraksjon.

Men det eneste jeg tenkte var: HVOR KAN JEG SENDE DE 2 MILLIONENE?

Hvis dette kunne hjelpe meg så ville det være et mirakel. Rett og slett. Intet mer – intet mindre. Jeg ante et ørlite håp igjen. Et håp jeg ikke hadde hatt på veldig lenge.

Jeg gikk inn og leste til øynene ble store, våte og firkantet. Og når jeg hadde lest det jeg kunne, så var jeg overbevist MEN likevel skeptisk. Jeg hadde blitt skuffet så mange ganger før over metoder, tilnærminger, produkter, treningsmetoder og lovnader om smertelindring at jeg ikke helt bet på likevel. Tanker som «hvis det høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det» blinket som svake varsellamper i det fjerne.

Så det gikk noen uker. Det var mye jobb, kneet verket etter fallet og jeg hadde gått tilbake til hverdagen slik den var med jobb og smerter. Jeg hadde vel egentlig fortsatt lyst på noe som kunne hjelpe meg der det bare magisk ble trykket på en knapp og så var jeg smertefri, at jeg ikke behøvde å gjøre noe selv. Jeg var egentlig alt for sliten til å ta tak i noe som helst.

Men så i slutten av februar, så hoppet jeg i det. Jeg sendte e-posten min til Somatics Akademiet for å få noen gratis øvelser sendt over i første omgang. Så ble jeg med på et gratis webinar. Alt Sol sa og forklarte om Somatics Metoden og hvordan og ikke minst hvorfor jeg og mange andre var kommet dit vi var med smerter og en kropp som overhode ikke fungerte lenger, det var bare så forståelig, enkelt forklart og selvsagt.

Så enkelt og likevel hadde ingen fortalt meg om denne selvsagte koblingen mellom muskler-kropp-nervesystem og hjerne. Og etter det webinaret så var det bare ikke tvil lenger, så da ble jeg medlem i medlemsportalen hos Somatics Akademiet til Sol og hele Somatics Metoden lå nå der og jeg kunne begynne å jobbe med meg selv på en riktig måte til en forandring.

Jeg var ikke så dedikert de første ukene. Jeg husker blant annet at vi skulle gjøre noe som kalles en «bodyscan». Helt nytt begrep for meg og jeg la meg på gulvet på min nyinnkjøpte yoga matte og tenkte, hva er dette for noe? Jeg så på det som et diagnose verktøy. En måte å finne ut alt som var galt med alle kroppsdelene som nå lå på det harde underlaget og verket. Jeg hadde stemmen til Sol på øret, og vi som var med på live sending denne dagen, ble bedt om å kjenne etter hvordan de ulike delene av kroppen kjentes ut mot underlaget.

Det ble en øyeåpner. Jeg skjønte jo etter hvert at jo mindre du kjente av for eksempel en skulder eller korsrygg mot gulvet, jo mer anspent var det området. Og motsatt, jo mer du kunne kjenne mot underlaget jo mer avspent var det området. Hos meg kjentes det ut som om det var hælene, litt av rumpen, en smal stripe på hver side av skulderbladene og bakhodet som lå mot gulvet. Resten svevde over bakken. Alt var i helspenn. «WOW! Er alt det jeg har av muskler på baksiden der av kroppen helt stramt?» Jeg lå jo i praksis der på gulvet som en stram fiolinstreng.

Men så kom dagen da jeg skulle av gårde på rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret og der hadde jeg plutselig 3 uker der jeg kunne lese teori og gjøre øvelser døgnet rundt om jeg ville. Jeg leste teori og lå på gulvet og gjorde øvelser i ett sett. Teorien var som en spennende bok, fordi innholdet snakket til meg og beskrev hvordan jeg hadde det og hva som måtte til for å endre på det. Det ble teori som jeg ikke klarte å legge fra meg og etter et par dager var alt fortært, alt jeg kunne komme over.

Etter bare noen dager med øvelser, kjente jeg at noe skjedde med kroppen. Det ble lettere å legge seg på gulvet, komme seg opp fra gulvet, kle på seg. Alt som man som frisk tar som en selvfølge skal gå lekende lett, men som for meg ble en stor endring. De bitte små endringene fortsatte å komme dag for dag. Som for eksempel at det ble mindre vondt under føttene å gå over gulvet, jeg kunne gå en rolig tur på mer enn 10 minutter uten at nederste delen av kroppen min dovnet bort i smerte.

Etter en uke med øvelser oppdaget jeg at jeg kunne legge meg på gulvet med en vond og låst korsrygg og gjøre noen få rolige og skånsomme øvelser for så å reise meg opp igjen og ha mye mindre vondt. Det viste seg altså at jeg hadde funnet min «pille», min «smertelindring». Her var noe som hjalp, noe som lindret. Jeg hadde verktøyet med meg hvor jeg enn var til å kunne gjøre noe med smertene der og da. Og etter som dagene gikk og øvelsene hjalp meg hver gang jeg la meg på gulvet, så begynte jeg å stole på det og finne trygghet i at jeg hadde noe som hjalp.

Og det gav meg virkelig håp