SOMATICS METODEN – Jeg bare må dele dette med flere som trenger det

Somatics Metoden – Hemmeligheten til Smertelindring

Nå skal jeg også lære videre Somatics Metoden – Metoden som gjorde meg smertefri. Det var en hemmelighet jeg aldri kunne bare sitte å gnuge på selv, uten å dele det videre. Når jeg tenker på hvor mange der ute som sliter hver eneste dag med smerter og andre utfordringer og som jeg vet vil kunne få hjelp med metoden, så er jeg bare nødt til å dele.

Jeg er halvveis i Instruktør utdanningen nå og det har vært en magisk reise det også. Så mye lærdom og så mye delte erfaringer vi har fått med oss på veien.

Vi får nå ta imot klienter 1:1 som student i praksis og det gleder jeg meg veldig til. Foreløpig har det vært stort sett godt kjente og litt kjente prøvekaniner jeg har fått prøve meg på, men nå etter god trening på den biten så er tiden kommet for å ta imot kjente og ukjente som trenger hjelp med å få kontroll på kropp og smerter igjen.

Foreløpig er det bare laget en enkel nettside og jeg har snust litt på noen lokaler men ikke landet noe enda. Målet er å ha dette på plass i løpet av sommeren.

Så om du selv eller noen du kjenner trenger Somatics Metoden inn i livet – nøl ikke med å ta kontakt via nettsiden HER

SOMATICS METODEN – Slik var det før Somatics

Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring

De som har fulgt bloggen min tidligere år kjenner sikkert til innleggene EN RYGG TIL BESVÆR – Når jeg skulle bla meg bakover til dem så jeg at de var fra 2014, altså for 10 år siden. Siden den gang ble ryggen bare verre og til slutt så ble hele kroppen verre.

For å få sammenheng i det jeg nå skal fortelle dere om Somatics Metoden og hvor bra kroppen min er i dag, så trenger jeg å gi litt bakgrunnsinformasjon. Ikke for å utlevere, ikke for å si «stakkars meg» og ikke for å få noen form for sympati for hvordan det har vært i disse årene, men kun opplisting av harde fakta om hvordan det kunne gå så galt som det gjorde og hvordan Somatics Metoden fikk kroppen min til å bli smertefri og til å fungere igjen.

2002 – Sluttet i kontorjobb etter 17 år og startet opp Askøy Renhold AS som en periode hadde opptil 12 ansatte og med meg hengende i stroppen på dagtid, på kveld, i helger og på helligdager. Allerede i 2003 kom det et mindre hjerteinfarkt. Jeg burde kanskje luktet lunten allerede da, men nei. Jobb 12-16 timer dag i nærmere 10 år både ute i felten og hjemme på kontoret ble fortsettelsen.

2012 – Kroppen er nå så dårlig at å jobbe med renhold er komplett umulig. Jeg starter da egen nettbutikk WOWEFFEKT. Dette var som Pippi som gjør det hun ikke kan. Alt måtte læres og gjøres som å lage et stort måltid med alle ingredienser fra bunnen av. I denne jobben kunne jeg tilpasse arbeidet til det kroppen fysisk klarte. Det ble da til at jobben ble spredt ut over dagtid, kveldstid, helg og helligdager også her. Jeg var egentlig like langt men uten de største fysiske utfordringene foruten pakking og sjauing på den måten. Men belastningen ble minst like høy og i 2019 ropte kroppen på rettferdighet mer enn noen gang. Nå var det ikke lenger bare ryggen som kranglet, resten av kroppen var begynt å henge seg på også.

2020 – 2021 Pandemien kom og slo oss alle knock out. I min bransje ble det ekstra travelt og arbeidsdagene var nå oppe i 16-18 timer igjen i en periode på over ett år. Nå var det virkelig bare å bite tennene sammen og stå på. Overse og overhøre at kroppen skrek på rettferdighet. Døgnet ble stadig utvidet. Du kan legge deg litt senere og stå opp litt tidligere, da klarer du å komme i mål. Grensene ble tøyd til bristepunktet.

2022 – Etter 10 år til som selvstendig næringsdrivende med mobilen limt fast i hånden, så var tiden inne for et skifte. Jeg søkte og fikk jobb som daglig leder i et kulturhus der jeg hadde oppstart høsten 2022. Det var en jobb som jeg stortrivdes i. Det var armer og bein fra morgen til kveld og en stilling som foret meg med mer enn nok oppgaver på dagtid. Men med min arbeidsmoral og «flink pike» syndrom, så tok jeg selvsagt også den jobben med meg hjem på ettermiddagen og inn i natten oppe i hodet. De gamle mønstrene gjentok seg. Her fikk jeg virkelig boltret meg som «arbeidsnarkoman» og selv om det var mindre fysisk arbeid enn skrivebordsarbeid så tæret det på kroppen. Smertene tiltok og etter kun ett år i denne stillingen måtte jeg slukøret bestille time hos fastlegen. Det var jo ikke første gang jeg var innom der i årenes løp og nå mente han at siste «utvei» var et rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret. Jeg måtte begynne å ta «diagnosen» som jeg hadde fått på alvor. Fibromyalgi. Jeg hadde fornektet den «diagnosen» fra samme dag som den ble introdusert. Jeg hadde til og med kranglet meg til å få den slettet fra journalen min. Jeg nektet, jeg kunne ikke godta det, jeg ville bare ikke innse det. For å si det på godt bergensk «Eg beliter meg ikke».

Bare for å sette toppen på den kransekaken jeg allerede hadde med symptomer og smerter fra før, så klarte jeg å gå på tryne ned en steintrapp på jobb høsten 2022. Kne og skulder fikk seg en skikkelig trøkk og jeg kunne ikke gå skikkelig på flere uker. Men humpet meg av gårde til jobb gjorde jeg likevel.

I all elendigheten gav jeg meg selv en «deadline» frem til nyttår det året. Om jeg var like dårlig i kroppen da så, vel jeg så for meg «avretting ved soloppgang». Det var ikke mer igjen å kjempe for, jeg kom ingen vei med smertene mine uansett hva jeg prøvde, uansett hva jeg gjorde. Jeg var i ferd med å gi opp. Etter å ha prøvd og feilet i så mange år med smerter og ingenting hjalp, jeg mente alt håp måtte være ute. Enten måtte jeg innfinne meg med at jeg skulle leve resten av livet som en smertepasient eller så, jeg visste rett og slett ikke.

OPPSUMMERING AV KRONISKE SMERTER – UFORKLARLIGE SMERTER

Det blir skrevet side opp og side ned om kroniske smerter, uforklarlige smerter, diffuse plager, smerter som ikke kan forklares ved hjelp av røntgenbilder, MR, CT, blodprøver eller annet som måtte rekvireres av tester og prøver for å finne ut hva som feiler deg.

Smertene rir deg fra du slår opp øynene om morgenen til du legger deg på kvelden. For min del kanskje med et lite unntak når jeg sov, selv om søvnen og ble oppstykket av at du våkner av at kroppen har lagt for lenge i samme stilling og du verker som en gal.

Om du kan klare å forestille deg hvordan det kjennes ut i kroppen når du har 39-40 i feber og influensaen rir kroppen din. Alle ledd verker fra tærne og opp til nakken. Det durer og banker, svir og gjør vondt. Tar du et par Paracet gir det seg litt, men så er det på an igjen. Sånn holder det på sånn i en ukes tid før det endelig slipper taket og du er tilbake til ditt gamle jeg. Det gjorde det ikke hos meg. Der fortsatte influensasmertene 24 timer i døgnet, dag ut, uke inn, måned etter måned, år etter år. Og ikke en eneste pille hjalp på smertene. Hadde jeg funnet en som virket, hadde jeg vært avhengig av dem i dag. Jeg hadde tatt hva som helst, gjort hva som helst for å bli smertefri på den tiden for bare 1,5 år siden.

Satt jeg for lenge strålte det i tillegg til de faste influensasmertene nervesmerter nedover i bena og i ryggen. La jeg meg ned på sofaen eller på sengen, hadde jeg smertelindring i nøyaktig 20 sekunder før kroppen forstod at den lå nedpå noe. Da begynte en ekstra during i alle deler av kroppen som berørte underlaget. Stod jeg for lenge, gikk for lenge (og da snakker vi om alt over 10 minutter) så strålte det sånn ned fra korsrygg og i begge bena at jeg trodde beina skulle svikte under meg. Satt jeg meg ikke ned på et tidspunkt da, så var jeg nærmest «lammet» fra livet og ned. Så jeg måtte hele tiden variere, fra stående til sittende, til liggende og sånn rullerte det i rundt 10 år. Jeg fikk ikke ro et sekund. Fikk aldri slappet av, aldri hvilt. Jeg var så desperat på et tidspunkt på slutten der at jeg kunne inntatt hva som helst for å få fred i kroppen. Jeg drømte om å bli lagt i narkose eller enda bedre at jeg kunne få tak i bedøvelsen de bruker ved narkose. Det fremstod som himmelrike.

GI OPP – STÅ PÅ- GI OPP – STÅ PÅ – REPEAT

Google hadde lenge vært min venn i søken etter lindring, men jeg fant ikke løsningen på noe i mine søk. Sånn hadde det gått de siste 10 årene. Gi opp et par dager, synke ned i håpløsheten og bare tenke at dette er virkelig ikke noe liv, det er bare ikke verdt det. Så reise seg opp fra asken, sette seg foran tastaturet igjen, søke, lete og prøve å finne det NOE som kan hjelpe på smertene. Om det var kosttilskudd, bedre sko, bedre madrass, en treningsform, tips og råd, Facebook sider for fibromyalgi og andre revmatiske lidelser, innleggssåler, mykere slipperser som gjorde at jeg kunne gå over gulvet hjemme. Jeg har ikke tall på alt hva jeg har prøvd opp gjennom årene for å finne det NOE som kunne hjelpe meg. Men nei, jeg fant aldri den mirakel «tingen» som kunne fikse meg. Ingen leger eller behandlere kunne gi meg et svar, en forklaring eller noen hjelp heller. Du var på en måte bare overlatt til deg selv. Dette må du bare leve med, det er ikke noe mer vi kan gjøre for deg.

2023 – VENDEPUNKTET

Men sta som et esel som jeg er, så satt jeg deadlinen min litt frem i tid når 2023 ble skutt i gang med raketter og skåling i champagne. Det vil si, ikke hjemme hos meg altså, der var det ingenting å skåle for, det måtte i så fall være nytt år – nytt smertehelvete. Det var ikke noe som tilsa at 2023 skulle bli klassikeren : Nytt år – Nye muligheter.

Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:

Og i neste innlegg skal jeg fortelle deg hvordan det gikk, og jeg kan love deg at det blir litt mer lystig lesing . Om du som leser, strever med smerter i kroppen, så vil jeg anbefale deg å lese fortsettelsen.

Fortsettelse følger om ikke så lenge.