SMERTE

NOEN FAKTA OM SMERTE

KRONISKE SMERTER KAN ENDRE HJERNEN
Kilde : Prof. Sylvia Gaustin

Mange som lever med kroniske smerter, er vel vitende om den psykiske smerten som kan følge med. Nå har forskere funnet at det er en fysiologisk grunn til dette : Kroniske smerter kan endre hjernen fysiologisk.

Pasienter med kronisk smerte har lavere nivå av signalstoffet GLUTAMAT (nevrotransmitter) i hjernen. Glutamat er en sentral kjemisk «budbringer» mellom nervecellene i hjernen, som blant annet hjelper å regulere følelser.

Dette betyr i praksis at hjernecellene ikke klarer å kommunisere tilstrekkelig ved lavere nivåer, og at evnen til å prosessere positive emosjoner dermed er utsatt. Dette kan i verste fall gi personlighetsforandringer hvor personen er utsatt for å føle seg trøtt (fatigue), umotivert og ha mye bekymringstanker.

Jo større reduksjon av signalstoffet glutamat hos mennesker med kroniske smerter er, desto mer plaget blir en av angstfulle følelser, pessimisme og fatigue (trøtthet). Det ble også funnet at de dessuten ble svært sensitiv for kritikk.

Det finnes ingen medisin som hjelper på lave nivåer av glutamat

Fysiske skader og sykdommer forklarer ofte smerte i liten grad Kilde : psykiskhelsenett.no

Selv ved fysiske årsaker til smerter er det hjernen, og ikke skaden, som avgjør smertenivået ditt.

Med alderen er det vanlig med ulike forandringer i kroppen som vil være synlig på røntgen og MR. Men, det er ikke en stor sammenheng mellom hvilke forandringer som er synlig, og om man opplever smerte som et resultat. Mange med store forandringer opplever faktisk mindre smerte enn de med små eller ikke synlige forandringer eller skader. Etter 3 måneder er også praktisk talt alle fysiske skader i kroppen leget. Likevel vil mange oppleve smerte i lang tid etter en skade er grodd. Denne smerten er 100% reell, og man kan ikke innbilde seg smerte. Det er ikke fysisk mulig. Alle som påstår det, er utdatert innen smertefeltet, og du bør gå et annet sted hvis du vil ha bedring av kroniske smerter. Ved fysisk sykdom sier også som regel diagnosen veldig lite om hvor mye eller lite smerte personen faktisk opplever.

Når du har smerte, skjer dette blant annet ved at kroppen din sender nervesignaler som varsler om smerte til hjernen din. Men, før smertesignalene når den bevisste delen av hjernen slik du er klar over, skjer det mye: Hjernen velger ut hvor mye av smerten som den skal formidle videre. Hvis du tråkker på en legokloss når du flykter fra en tiger, er det stor sannsynlighet for at du ikke merker smerten i det hele tatt fordi du er så fokusert på situasjonen du er i. Det er mye som påvirker hva hjernen din velger å sende videre.

Påvirkes smerten din av hvordan du har det?

Hjernen kan altså ha kommet inn i et mønster hvor den bruker smerte som signal på at vi har et problem vi må ta tak i. Problemet vi må ta tak i kan være et psykisk problem, emosjonelle utfordringer eller påkjenninger eller fysisk og praktisk. Felles for problemer som kan skape smerte er at de aktiverer stressresponsen over tid, og vonde følelser er notorisk på å gjøre nettopp det. Hjernen skaper dermed smerten for å få deg til å ta tak i problemet. Kanskje vil du merke at smerten blir bedre eller verre avhengig av hvordan du har det? At den blir bedre eller verre i nærheten av visse personer? Avhengig av det generelle stressnivået ditt? Av å være på ferie eller på jobb? I så tilfelle er det et tegn på at hvordan du har det påvirker hvor mye smerter du opplever.