Publisert

STRESS

FAKTA OM STRESS OG KORTISOL

STRESS

(Kilde: iForm.no)

Derfor gjør kortisol deg syk av stress

Når det handler om stress, har hormonet kortisol en stor del av ansvaret for de alvorlige symptomene du kan oppleve. Her får du vite mer om hormonet.

KORTISOL Stresshormonet kortisol er både venn og fiende – det kan hjelpe deg til å prestere, men på lang sikt kan det gjøre deg syk.

Hvis du noen gang leser en artikkel om at for eksempel sjokolade eller kattevideoer senker stressnivået, så er det trolig nivået av kortisol som er blitt testet. Kortisol er nemlig et hormon kroppen produserer i stressende situasjoner.

I akutte stress-situasjoner kan kortisol bidra til at du presterer ekstra bra – både fysisk og mentalt. På lang sikt er imidlertid høye kortisolnivåer skadelig.

Hva er kortisol?

I akutte stress-situasjoner kan kortisol sammen med adrenalin hjelpe deg til både ekstra mental skarphet og generelt gjøre kroppen i stand til å yte sitt absolutt beste rent fysisk.

På lang sikt er derimot høye kortisolnivåer skadelig – både for psyken og kroppen – fordi vi ikke er skapt til å være i en konstant stress-situasjon.

Sammen med adrenalin og noradrenalin er kortisol et av kroppens tre viktigste stresshormoner. Kortisol blir produsert i binyrebarken etter signal fra hjernen. Signalet kommer nærmere bestemt fra hypofysen, som er en liten kjertel på størrelse med en ert, og den blir kontrollert av hypothalamus, en del av mellomhjernen.

Kortisol blir produsert når hypothalamus sier til hypofysen at den gjerne vil ha kortisol, og hypofysen melder videre til binyrene som deretter skiller det ut fra binyrebarken. Det er derfor du av og til hører at kortisol blir omtalt som binyrebarkhormon. Den tredelte kommunikasjonskjeden som regulerer produksjonen av kortisol heter HPA-aksen (*H = Hypothalamus, P = Pituitary glands (hypofysekjertel) og A = Adrenal glands (binyrrne*)

SLIK SETTER STRESS I GANG KROPPENS
KORTISOL-PRODUKSJON

[1] Du blir utsatt for stress.

[2] Hypothalamus (et område i mellomhjernen) sender omgående beskjed til hypofysen (liten kjertel nederst i mellomhjernen) om at det er fare på ferde.

[3] Hypofysen videresender beskjeden til binyrene (to kjertel-organer som sitter på toppen av nyrene).

[4] Binyrene begynner nå å produsere hormonet kortisol, som sendes i en jevn strøm ut i blodet. Herfra når kortisolen ut i hele kroppen og gjør den klar til kamp eller flukt ved bl.a. å påvirke blodtrykket, musklene, stoffskiftet og fordøyelsen.

Hva gjør kortisol i kroppen?
Kortisolens rolle kroppen avhenger av situasjonen. Når alt er fred og idyll, bidrar kortisolen til å regulere stoffskiftet, det vil si nedbrytingen av protein, fett og glukose.

Men kortisol spiller som nevnt også en sentral rolle i kroppens stressrespons. Når hjernen registrerer at det er fare på ferde, sender den signal til binyrene om å produsere ekstra kortisol og adrenalin. Vi snakker om at kroppen aktiverer sitt kamp- og fluktinstinkt, noe som er grunnen til at adrenalin også kalles kroppens kamphormon. Mens adrenalin virker raskt, virker kortisol langsommere og over lengre tid.

I mange tilfeller vil de ekstra hormonene være enormt nyttige. Det er kortisol sammen med adrenalin, som kan gi deg det siste løftet før en viktig presentasjon eller hjelpe deg til å få en energiboost på løpeturen.

De fleste har sikkert opplevd følelsen av fullt fokus rett før noe viktig og krevende – det er kortisol som gjør at du klarer dette. Og du kjenner sikkert til uttrykket adrenalinkick, som faktisk er et svært presist uttrykk for hva som skjer: Kroppen produserer adrenalin for å kunne prestere, og hvis det ikke blir aktuelt så pumper adrenalinen formålsløst rundt i kroppen og nesten gir deg en lett følelse.

Hva har kortisol med stress å gjøre?
Ekstra utskillelse av kortisol er kroppens naturlige reaksjon på stressede situasjoner. Og kortisol har vært helt essensielt for vår overlevelse som art.

Problemet med kortisol oppstår hvis stress-situasjonen blir kronisk, og kroppen hele tiden tror den må mobilisere sin høyeste alarmberedskap. Da gjør kortisolen mer skade enn nytte. For mye kortisol i for lang tid kan gjøre deg syk av stress og til og med endre hjernen.

Her er tre områder der forskningen tyder på at et langvarig for høyt kortisolnivå skader hjernen. 

Kortisol intensiverer aktiviteten i amygdalaen. Amygdalaen er det lille området i hjernen som håndterer frykt og forsvarsmekanismer. En hyperaktiv amygdala gjør deg kronisk mer engstelig.

Kortisol reduserer aktiviteten i hippocampus. Hippocampus tar seg blant annet av korttidshukommelsen, innlæringsevnen og stresskontrollen. Det er blant annet derfor et klassisk symptom på stress er sviktende hukommelse.

Kortisol skrumper din prefrontale cortex. Den prefrontale cortex medvirker til beslutningstagning, sosiale interaksjoner og konsentrasjonsevnen. Når den blir mindre, endrer viljestyrken seg og reaksjonsmønstre i sosiale situasjoner seg. Det er derfor den som er rammet av stress sliter med selv små oppgaver og kan oppleve humørsvingninger.

Kortisolen skadelige effekter stopper ikke ved hjernen. Hele kroppen lider dersom du har for høyt kortisolnivå for lenge.

Hvorfor produserer kroppen kortisol hvis det er så skadelig?
Selv om kortisolens funksjoner kan høres voldsomt destruktive ut for helsa, så er det viktig å huske på hvilken type situasjon kroppen tror den reagerer på når den produserer store mengder kortisol.

I en akutt krisesituasjon der du for eksempel må spurte fra et rovdyr, er det ikke viktig at immunforsvaret er på topp. Du trenger ikke et immunforsvar, hvis du ikke klarer å unngå rovdyret.

I et slikt scenario trenger du økt puls og høyere blodtrykk, og blodet blir noe tjukkere fordi raskere blodomløp betyr raskere transport av oksygen til musklene. Kattedyrene på savannen løper for eksempel raskt, og litt tjukkere blod er enormt nyttig hvis uhellet er ute og du blir bitt. Du blør rett og slett mindre når blodet er tjukkere.

Det er også en god grunn til at et økt nivå av kortisol frigir mer sukker fra leveren og mer fett fra fettlagrene, for kroppen trenger energi enten du har havnet i en flukt- eller kampsituasjon. Selv den store appetitten er det en årsak til, for etter en krise er det naturlig for kroppen å tro at det trengs ekstra energi for å fylle opp lagrene på nytt.

Kortisol er altså helt genialt, men ikke designet for et moderne prestasjonssamfunn der stress kan bli en permanent tilstand og kortisolnivået permanent for høyt.

Da resulterer et for høyt kortisolnivå i dårligere kognitive evner, infeksjoner, hjerte- og karsykdommer og overvekt – nettopp på grunn av de mekanismene som har vært helt uvurderlige for våre forfedre.

SOMATICS METODEN FOR KRONISK STRESS

For å avlære hjernen sine reaksjonsmønstre på kronisk stress så kan du gjøre Somatics øvelser. Du lager nye spor i hjernen og lærer hjernen at kroppen og musklene også kan slappe av, ikke bare stå og fyre og være i fight/flight modus konstant.

FRA BOKEN «OPPNÅ MER MED MINDRE STRESS»
Adries J. Koese, dr med

KAMP OG FLUKTREAKSJONEN

Uten denne reaksjonen, greier vi ikke å krysse en gate en gang. Den hjelper oss å nå våre mål. Det er imidlertid både godt stress (eustress) og dårlig stress (distress) avhengig av hvordan vi benytter oss av denne fysiologiske stressreaksjonen.

Eksempel fra dyreverden:
En løvinne jakter en sebra. Løvefamilien ligger under et tre. Løvinnen peiler seg inn på en sebra. Hun kryper lavt over bakken for å komme på kloss hold, og så begynner begge dyrene plutselig å løpe. Sebraen kommer seg unna. Løvinnen rusler så rolig tilbake til familien under treet og legger seg til å hvile og sove igjen.

Hun sier ikke til seg selv «Dette var dumt – igjen var jeg for sent ute. Så flaut overfor ungene mine. Hva skal vi gjøre hvis jeg ikke heller lykkes neste gang?»

Når det gjelder sebraen, spiser den gress igjen. Den tenker ikke «Jøss, det var på nære nippet! Tenk hvis hun hadde fått tak i meg, hva hadde da hendt med barna mine? Jeg lurer på når løvinnen kommer tilbake. Jeg kan ikke regne med å være like heldig hver gang».

Begge dyrene har gjort seg ferdig med denne episoden, og forholder seg til situasjonen her og nå – i nuet.

Mennesket er ikke alltid like klokt.
Typisk for dårlig stress, er at vi sløser bort energi ved å være i en kronisk alarmberedskapstilstand. Som følge av dette trenger vi stadig mindre stimuli for å utløse alarmen.

Mange er i en vedvarende stresstilstand, hvor de bekymrer seg for en fremtid som muligens aldri kommer og grubler over fortiden som allerede har vært.

Slikt dårlig stress er et slit – det kaster bort din energi slik varmetap stjeler verdifull energi fra en motor.

På sikt kan denne sløsingen med energi gi en rekke symptomer, f.eks. tretthet, søvnvansker, irritasjon, usikkerhet, nedsatt konsentrasjonsevne, tiltaksløshet, seksuelle problemer, hodesmerter, svimmelhet, ubehag eller smerter i ryggen, brystet eller magen.

Disse symptomene er røde lamper som varsler oss om å forandre kurs før vi blir alvorlig syke. Kronisk forhøyet konsentrasjon av stresshormoner i blodet kan føre til høyt blodtrykk, hjerte- og kar sykdommer og hemming av immunsystemet.

SÅ DET GJELDER Å KOMME UT AV DET KRONISKE STRESSET

SOMATICS METODEN ER UTVIKLET FOR KRONISK STRESS

For å avlære hjernen sine reaksjonsmønstre på kronisk stress så kan du gjøre Somatics øvelser. Du lager nye spor i hjernen og lærer hjernen at kroppen og musklene også kan slappe av, ikke bare stå og fyre og være i fight/flight modus konstant.

Publisert

SOMATICS METODEN – Hva sier forskningen om metoden?

Det er gjort noe forskning på Somatics Metoden. Blant annet denne forskningsrapporten fra 2022 som konkluderer med følgende:

CONCLUSION
Clinical sessions of HSE significantly reduced chronic
low back and/or neck pain and resulted in reduction in
the use of pain medication and in the number of visits to
physicians for pain management. Further investigations
are recommended regarding evidence‑based treatment of
HSE in patients with muscles pain.

Du kan lese hele rapporten fra Gabriel B. Posner HER

Her er en annen rapport fra 2020 – Les den HER

Den siste undersøkelsen fra Somatic Movement Center®
Student Survey Results viser følgende:

The Somatic Movement Center® Student Survey may be filled out by students who have completed the Level One Course or the Scoliosis Course and have been practicing Clinical Somatics exercises regularly for at least two months. The survey began on February 28th, 2019 and is ongoing. The results below were last updated on July 7th, 2024 with a total of 2,268 respondents.

PAIN RELIEF

This is question is asked conditionally:

Before you started practicing Clinical Somatics exercises, did you experience pain on a regular basis?
If yes, has your pain been reduced as a result of practicing Clinical Somatics exercises?

Of students who practice the exercises 5-7 days per week, 94% responded yes.
Of students who practice the exercises 3-4 days per week, 91% responded yes.
Of students who practice the exercises 1-2 days per week, 88% responded yes.

REDUCTION OR ELIMINATION OF PAIN MEDICATION

This is question is asked conditionally:

Before you started practicing Clinical Somatics exercises, were you using pain relief medication to manage your pain?
If yes, have you been able to reduce or eliminate your use of pain medication?

Of students who practice the exercises 5-7 days per week, 78% responded yes.
Of students who practice the exercises 3-4 days per week, 74% responded yes.
Of students who practice the exercises 1-2 days per week, 80% responded yes.

REDUCTION OF MUSCLE TENSION

This is question is asked non-conditionally in the section:
What other benefits have you experienced from practicing Clinical Somatics exercises?

Of students who practice the exercises 5-7 days per week, 85% checked “Reduced muscle tension.”
Of students who practice the exercises 3-4 days per week, 81% checked “Reduced muscle tension.”
Of students who practice the exercises 1-2 days per week, 72% checked “Reduced muscle tension.”

IMPROVEMENT OF POSTURE

This is question is asked non-conditionally in the section:
What other benefits have you experienced from practicing Clinical Somatics exercises?

Of students who practice the exercises 5-7 days per week, 63% checked “Improved posture.”
Of students who practice the exercises 3-4 days per week, 57% checked “Improved posture.”
Of students who practice the exercises 1-2 days per week, 50% checked “Improved posture.”

STRESS RELIEF

This is question is asked non-conditionally in the section:
What other benefits have you experienced from practicing Clinical Somatics exercises?

Of students who practice the exercises 5-7 days per week, 60% checked “Stress relief.”
Of students who practice the exercises 3-4 days per week, 53% checked “Stress relief.”
Of students who practice the exercises 1-2 days per week, 56% checked “Stress relief.”

DET ER SÅ SPENNENDE AT DET NÅ FORELIGGER EN DEL FORSKNING PÅ SOMATICS METODEN OG AT DEN VISER SÅ GODE RESULTATER FOR DE SOM DEDIKERER SEG TIL Å GJØRE ØVELSENE.

Det er reduksjon i smerte, stress, medikament bruk, holdningen forbedres og generelt for mennesker som tar i bruk Somatics Metoden store helsefordeler.

Dette ser vi jo her i Norge også, at de som tar i bruk Somatics Metoden og øvelsene som er så enkle men likevel så effektfulle, får kjempegode resultater i helsen. Smerten blir mindre/forsvinner, blir mer bevegelig, kroppen fungerer mye bedre, en får en helt annen ro i kroppen og stresset kan håndteres på en helt annen måte enn før. Det er så mange fordeler.

www.somaticsaskoy.no

Publisert

SOMATICS METODEN – Før og Etter Somatics Metoden – Mitt nye smertefrie liv

Hemmeligheten til smertelindring

MIN HISTORIE BETRAKTNINGER OM FØR OG ETTER SOMATICS METODEN KOM INN I LIVET MITT

Her har du et ganske beskrivende bilde av hvordan kroppen min føltes og så ut i en god del år før starten på 2023 da jeg fant Somatics Metoden ved en god slump via et Google søk.

Her er en liste over FØR og NÅ – Det vil si hvordan jeg var før jeg begynte med Somatics øvelser og hvordan jeg har det nå etter at jeg har blitt smertefri med Somatics Metoden.

FØR: Ha influensasmerter i hele kroppen 24 timer i døgnet. Ikke en pille virket på disse smertene fra de mildeste til de sterkeste. Kun narkose slo ut smertene.

NÅ: Nå er jeg smertefri og har ingen kroniske smerter lenger.

FØR: Jeg måtte brekke meg inn og ut av bilen

NÅ: Har ingen problemer med stivhet eller smerter og kan gå inn og ut av bilen uten å tenke over det.

FØR: Gruet meg til å legge meg om kvelden. Utviklet lakenskrekk og kroppen slappet av i nøyaktig 5 sekunder før den visste at den lå nedpå et underlag. Da begynte duringen og verken først i alle deler som berørte underlaget og så spredte det seg til hele kroppen.

NÅ: Det er nydelig å legge seg i sengen og hvile på kvelden når jeg skal legge meg. Jeg vet jeg får en god natt søvn uten å ha smerter noen steder. Jeg kan ligge akkurat hvordan jeg vil og ligger behagelig og alle muskler slapper av uansett hvordan jeg ligger i sengen.

FØR: Jeg sov naturlig nok dårlig gjennom hele natten selv med et godt medfødt sovehjerte. Våknet mange ganger for å endre stilling, måtte gjerne stå opp og gå litt og endte ofte med å bare «kræsje» på sofaen eller i en stol i løpet av natten når jeg var blitt så trøtt at kroppen bare «besvimte» i søvn.

NÅ: Sover gjennom hele natten uten å våkne en eneste gang.

FØR: Å ta en flytur enten den varte i 1 time eller 13 timer var som å sitte på spiker i både sete og rygg i flysetet. Det var ren tortur og jeg var desperat etter å komme meg vekk derfra. Det verket og brant i alle kroppens deler. Det eneste avbrekket var om jeg kunne klare å sove bort noe av tiden. Jeg fantaserte bare om å kunne sove meg gjennom hele turen så jeg slapp å kjenne på smerten.

NÅ: Å fly enten her eller der og kose seg på turen med lesing, film, mat eller annet. Å sitte på et fly er ikke et problem lenger. Og skulle setene eller plassen på flyet være så som så og jeg skulle stivne litt til i korsryggen eller noe, så kan jeg bare gjøre noen enkle Somatics øvelser sittende i setet og så er det borte. Det er helt magisk.

FØR: Å kjøre bil eller sitte på som passasjer i 2 timer til hytten for eksempel var et mareritt. Det begynte å murre og banke i hele kroppen etter få minutter. Det var bare å stålsette seg og komme gjennom turen. Skylapper på og holde ut smertene. Snu og vri på seg, putte ting i korsryggen, gni korsrygg, sete, lår og legger som brant og stakk konstant. Det var som om hele kroppen var i brann innvendig.

NÅ: Smertefri på biltur og når smerten har sluppet er det som om man har fått nye briller og en plutselig ser alt som farer forbi i farger igjen. Fjell og fjord, grønne trær og frodige enger. Det er som å se verden på en helt ny måte, at man har vært fargeblind i flere år og plutselig ser farger igjen.

FØR: Å gå hvileløst omkring i huset. Sitte 2 minutter, reise seg og gå å gjøre noe for å distrahere kroppen fra smerten. Legge seg 2 minutter, gjenta å gå og gjøre noe. Og så sette på den repeat knappen og gjenta dette gjennom hele dagen. Aldri hvile, aldri fri fra smerten gjennom hele dagen. Ikke sitte for lenge, ikke gå for lenge, ikke stå for lenge, ikke ligge for lenge. En evig hvileløs vandring fra gjøremål til gjøremål for å prøve å slippe unna at smerten skulle bli verre. Det var som å leve i et mareritt, et skrekk kabinett.

NÅ: Jeg gjør hva jeg har lyst til når jeg har lyst til det. Kroppen hindrer meg ikke lenger. Om jeg gjør litt for mye av noe og kroppen begynner å gi beskjed om det så kan jeg vedlikeholde med noen enkle Somatics øvelser i noen minutter og så er musklene mine rolig og fredelig igjen.

FØR: Kunne ikke gå mer enn max 10 minutter før jeg mistet følelsen fra midjen og ned. Gikk jeg lenger føltes det som om bena ville dovne bort av smerten som strålte fra hoften og helt ned under føttene.

NÅ: Kan gå tur på 10 minutter – 1 time- 4 timer. Hvor langt jeg går er ikke lenger noe problem. Smerten stopper meg ikke fra å bevege meg slik jeg ønsker lenger, jeg kan gå så langt jeg vil og så langt som kroppen er klar for den dagen.

FØR: Prøvde «ALT». Null trening, litt trening, mye trening. Behandling av ulike typer, utallige undersøkelser hos leger og spesialister, revmatolog, smerteklinikk, ryggspesialister, nevrologer, rehabiliteringssenter, you name it. Ingen hadde en forklaring, ingen hadde en diagnose og alle gav deg opp på et tidspunkt. Helt til jeg var så dårlig at jeg falt ut av arbeidslivet og legestanden hadde «gitt opp» å finne noen forklaring på smertene.

Å få massasje kan være himmelsk, MEN det vil ikke hjelpe deg å bli bedre fra muskelsmerter. Av den enkle grunn at alt som noen gjør PÅ deg vil ikke gi hjernen noen læring og musklene dine forblir like stramme som før, selv om det der og da kjennes behagelig med massasje. For å få en muskel til å slappe av må en bruke PANDICULATION som Somatics metoden er alene om i hele verden å bruke i sin metode. Og det er dette du lærer gjennom Somatics Metoden. Mange beskriver Somatics metoden som å få massasje fra innsiden og ut. Pandiculation for musklene – jobbe på lag med hjernen og nervesystemet for å få muskler til å kunne slappe av når vi ønsker det.

NÅ: Etter jeg fant Somatics Metoden har jeg skjønt hvorfor ingenting av dette fungerte og hvorfor de ikke fant noe på noen bilder eller undersøkelser. Stram muskulatur som gjør vondt viser ikke på et eneste bilde og stram muskulatur har de ikke fokus på. Musklene min var etter utallige år med ekstremt stressende arbeidsdager/uker/måneder/år på jobb 24/7. De var blitt kronisk stramme fra nakken og ned til fotsålen. Og muskler som står og fyrer i hele muskelkjeden på bakside, fremside og utside kan gjøre veldig vondt. Når jeg da fikk behandling av en behandler så fungerte ikke det fordi det bare ble en midlertidig brannslukking av hovedproblemet med de stamme musklene. Hjernen lærer ikke noe av at noen gjør noe med oss på utsiden. Å få stramme muskler til å slappe av krever at vi jobber på lag med hjernen som via nervesystemet styrer musklene våre. Når jeg prøvde å trene litt, mer, mye så økte jeg bare belastningen på de allerede slitne musklene og fikk dem til å trekke seg ENDA mer sammen. Men det er jo det rådet vi får er det ikke omtrent av alle behandlere og leger der ute: «Hold deg i aktivitet, i bevegelse, styrk muskulaturen, du har svak muskulatur her eller der». Nå vet jeg hvor feil det er. Før en kan begynne å styrke muskulaturen må en først lære muskulaturen i kroppen til hvordan den skal slappe av og ikke være på jobb 24/7. Når det er gjenopprettet via Somatics Metoden DA kan du begynne å styrke musklene dine. Da er de mottakelig for å trene og å holde på med det vi liker å gjøre for å holde oss i form. Nå har musklene mine igjen normal funksjon. De kan brukes, det vil si de kan stramme seg OG de kan slappe av når de ikke brukes. Og det betyr at musklene får HVILE. Summen av det blir altså INGEN SMERTE.

FØR: Vegret meg fra all bevegelse til slutt. Bare det å miste noe ned på gulvet som jeg måtte bøye meg ned for å ta opp igjen var et ork. Generelt alt som krevde bøy og tøy var et ork så stiv og smertefull som jeg var på slutten før jeg fant Somatics Metoden.

NÅ: Nå gjør jeg de bevegelsene jeg selv vil. Kan stå på hender om jeg vil, slå hjul eller bøye meg ned med strake ben og ta i gulvet. Jeg er bevegelig og smertefri og kan gjøre de gjøremål jeg ønsker å gjøre. Det er en utrolig deilig følelse å ikke være begrenset av stivhet og smerter lenger.

FØR: Jeg ble bare svakere og svakere i musklene. Musklene føltes som om de «smuldret» bort. Jeg som hadde vært sterk som en bjørn, løftet de tyngste kassene, bar på stein, flyttet på møbler alene. Nå klarte jeg knapt nok å bære handleposene ut fra butikken og inn i bilen. En sekspakning med brus klarte jeg så vidt å løfte opp når den skulle betales i kassen. Ingen trening fungerte, styrketrening hjalp ikke. Jeg ble ikke sterkere, bare svakere og svakere og jeg skjønte det bare ikke.

NÅ: Nå kan jeg bygge muskler og styrke så mye jeg bare vil. Når musklene mine ikke lenger står å jobber 24/7 og er kjempeslitne, er de igjen mottakelig for trening og de bygger seg opp dag for dag også med hverdagslig aktivitet som jeg har kunnet ta opp igjen. Jeg har begynt å få styrken tilbake og med litt trening så vil jeg snart være tilbake til den sterke bjørnen jeg en gang var. Fra å ha hatt muskler i overarmene som var redusert til «blyant» tykkelse i januar 2023 så er jeg nå med kun hverdagslig aktiviteter kommet opp i baguett tykkelse (om det gir mening) på musklene i overarmene og de virker faktisk. Det er bare helt magisk.

Jeg må legge til alle disse FØR og NÅ punktene at det er takket være Somatics Metoden. Men selv om jeg har blitt smertefri takket være øvelsene i Somatics Metoden så krever det likevel at jeg daglig/jevnlig bruker 10 minutter på å gjøre øvelsene. For muskelminne er ferskvare akkurat som trening og annet. Men om jeg gjør øvelsene mine 10 minutter om dagen så holder jeg meg smertefri og bevegelig resten av livet. DET er et veldig lite «offer» når jeg tenker tilbake på hvordan jeg hadde det FØR Somatics Metoden

Om du lurer på om Somatics Metoden kunne være noe for deg, så ta bare kontakt med meg på Somatics Askøy

Å klatre seg opp på toppen av et fjell er ikke lenger noe problem. Altså FRA smertepasient til fjellgeit igjen i løpet av et år, det viste seg å være mulig med hjelp av øvelsene i Somatics Metoden. En metode som alle burde fått høre om, som jeg brenner for og som jeg håper kan hjelpe alle der ute som sliter som jeg gjorde.

Publisert

SOMATICS METODEN – Har alder noe med smerte å gjøre – virkelig ikke

HEMMELIGHETEN TIL SMERTELINDRING

Jeg lovet dere i forrige innlegg at jeg skulle skrive om alder og myter om at vi blir svake og mindre bevegelige etter hvert som vi blir eldre og at det er en sannhet som er vedtatt i samfunnet. Somatics Metoden har utfordret og endret på den sannheten.

«Jeg hører stadig flere si «det er nok bare alderen min» når de snakker om smertene sine. Mye av denne smerten kan forebygges – og reverseres – når man forstår fysiologien bak mange vanlige tilfeller av kronisk smerte og hva som kan gjøres for å stoppe den.

Uansett alder kan musklene bli stramme og ufleksible og hindre oss i å leve et fullverdig, spennende og aktivt liv. For dem som lever med kroniske muskelplager – og i mange tilfeller kroniske smerter – kan det være frustrerende og nedslående å navigere i dette landskapet. Det vet jeg av egen erfaring.

Vi tror rett og slett at mennesker når en viss alder og deretter begynner å sakke akterut. Vi slutter å gjøre det som gir oss glede: gå tur, spille tennis, gå på tur, svømme, danse, leke med barnebarna eller kaste ball. Altfor mange leger tror fortsatt på denne myten og sår fortvilelse blant pasientene sine.

Spør hvem som helst hvordan «gammel» ser ut når det gjelder kroppen: stiv, sammenkrøllet, krumbøyd eller klønete. Denne oppfatningen skyldes at mange eldre mennesker har en vanemessig stram muskulatur som holder dem i en stereotypisk «gammel» holdning. Denne beskrivelsen gjelder ikke bare mennesker som er kronologisk gamle: Jeg ser slike holdninger hos stadig yngre mennesker. De stive, stramme musklene og bevegelsene er et resultat av daglige funksjonsvaner snarere enn alder. Visse spesifikke muskler – i skuldre, bryst, innerlår og nakke – har via hjernen reagert på hverdagsstress på en så forhåndsprogrammert måte at de ikke lenger klarer å slappe av. Når musklene blir for stramme, mister vi også balansen. Dette fører til at musklene trekker i leddene, noe som igjen fører til holdningsforstyrrelser og kroniske muskel- og skjelettsmerter, noe som gjør at man blir utmattet og utslitt og i de fleste tilfeller rett og slett føler seg «gammel«.

Et typisk legebesøk:

Legen kom inn i behandlingsrommet med journalen i hånden. Før han undersøkte meg, sa han: «Ah, kneproblemer. Hvor gammel er du?»

MEG: Femti

LEGE: Det er det som skjer når man er femti. Leddene begynner å degenerere. Leddgikt utvikles.

MEG: Før kunne jeg sitte på huk uten smerter, men nå får jeg smerter når jeg kommer opp igjen.

LEGE: Hvorfor skulle du ønske å sitte på huk? Jeg sa jo at i din alder er det naturlig at kneleddene slites ned. Jeg sier jo at du har leddgikt. Det er bare slik det er.

Det ble tatt røntgenbilder og deretter en MR-undersøkelse. Jeg gikk til en annen lege, som leste MR-bildene og informerte meg om at smertene mine skyldtes en avrevet menisk, ikke leddgikt! Han sa faktisk: «Du har ikke et fnugg av leddgikt i kneet!».

Instinktivt visste jeg at jeg ikke hadde leddgikt. Somatisk sett hadde intuisjonen min rett! Den første ortopeden praktiserer fortsatt og forteller muligens pasientene sine at ja, myten om aldring er fortsatt intakt: Knærne dine faller naturlig fra hverandre rundt femtiårsalderen, og du utvikler leddgikt – så ta det rolig, pass på, vær forsiktig. Det spiller ingen rolle at flertallet av befolkningen i mange deler av verden rutinemessig går milevis hver dag og sitter på huk for å lage mat, vente på bussen, føder eller gå på toalettet – ofte i høy alder.

Jeg ser venner og kunder som blir mer sammentrukket, og de sier: «Jeg blir bare eldre. Det er slik det er. Legen sier at det er normalt.» De tar piller. De aksepterer diagnosen «alder». De tror at å eldes er å bli skrøpelig, svak og treg.

Somatics kan hjelpe deg med å bevege deg mer smart og effektivt når du blir eldre.

SOMATICS HOLDER DEG SMERTEFRI OG SMIDIG

Du som er Somatics instruktør, hvorfor trenger du fortsatt å gjøre Somatics øvelser? Hvorfor har du fortsatt problemer? Jeg mener, er det ikke meningen at du skal ha det bra hele tiden?

Jeg føler meg bedre enn mange på min alder, men jeg føler meg selvfølgelig ikke bra hele tiden. Hvorfor det? For hver dag skjer det noe som utgjør en ny utfordring. Sånn er livet. Vi kan ikke kurere alle disse plagene og smertene og bli «fikset for livet». Livet er ikke stillestående. Livet er bevegelse og forandring! Det vi kan gjøre, er å bli kvitt de dysfunksjonelle refleksmønstrene som forårsaker kroniske smerter, manglende koordinasjon og manglende fleksibilitet. I femten år kunne jeg ikke sitte med bena i kors eller på knærne fordi «jeg hadde dårlige knær», som jeg pleide å si til folk. Hoftene mine gjorde vondt av og til, og jeg hadde alltid vondt i den ene hoften etter hard trening.

Nå kan jeg sitte med bena i kors i en yogaklasse hvis jeg vil. Jeg kan sitte på knærne så lenge jeg vil uten smerter eller ubehag, og jeg kan drive med hard trening uten å ha vondt etterpå. Jeg gjør likevel øvelsene mine, for jeg lever i det tjueførste århundrets verden: Jeg bruker datamaskin, kjører bil og gjør så mange repetitive oppgaver. Hvis jeg får vondt (å sitte ved datamaskinen er den aktiviteten jeg liker dårligst og som får hoftene til å stramme seg), vet jeg hva jeg skal gjøre for å snu situasjonen. Det er ikke alderen din som avgjør hvor fleksibel du er og hvor godt du har det, men hva du tar med deg inn i livet.

Små barn og tenåringer som sitter ved datamaskinen i stedet for å leke ute – eller som lider av overtreningsskader, vedvarende traumer eller sykdom – har like stor risiko for å få muskelsmerter som voksne.

(Martha Peterson)

Derfor må vi avlære det som hjernen har lært av dårlige muskelmønstre som blant annet får oss til å krumme oss sammen og få hjernen til å huske hva som er glemt. Hjernen kan lære gjennom hele livet, så det å avlære inngrodde dårlige vaner for musklene våre og lære den nye, altså hvordan vi vil at musklene våre skal fungere, det er fullt mulig I ALLE ALDRE.

I Somatics er målet å lære mennesker å huske det de en gang kunne gjøre, og som hjernen har glemt, og avlære det vi har lært og som ikke gagner oss lengre. Somatics er læring og omprogrammering for hjerne og muskler.

Jeg håper det gav deg mer forståelse av uttrykket «alder ingen hindring». I Somatics kan du hjelpe deg selv ved å endre hjernen og nervesystemet gjennom hele livet, uansett alder.

Vi trenger ikke bli «typisk gammel» når vi blir eldre. Om vi praktiserer Somatics øvelser holder vi muskler og ledd bevegelige og frir oss fra uheldige muskelmønstre som holder oss stive og stramme i muskulaturen.

Publisert

SOMATICS METODEN – Redningen fortsetter

Somatics Metoden – Hemmeligheten til Smertelindring.

Når vi avsluttet forrige blogginnlegg så var vi kommet til mars/april 2023 og jeg var kommet et stykke inn i oppholdet på Hauglandssenteret.

«Etter en uke med øvelser oppdaget jeg at jeg kunne legge meg på gulvet med en vond og låst korsrygg og gjøre noen få rolige og skånsomme øvelser for så å reise meg opp igjen og ha mye mindre vondt. Det viste seg altså at jeg hadde funnet min «pille», min «smertelindring». Her var noe som hjalp, noe som lindret. Jeg hadde verktøyet med meg hvor jeg enn var til å kunne gjøre noe med smertene der og da. Og etter som dagene gikk og øvelsene hjalp meg hver gang jeg la meg på gulvet, så begynte jeg å stole på det og finne trygghet i at jeg hadde noe som hjalp.

«Og det gav meg virkelig håp»

Jeg fortsatte med å lære meg de 6-7 grunnøvelsene i Somatics Metoden på gulvet. Jeg måtte virkelig konsentrere meg for å ikke gjøre ting fort og å ta i, som jeg har vært vant med i alle år. I Somatics Metoden skal øvelsene gjøres ROLIG, SAKTE, VILJESTYRT og UTEN KRAFT. Det er altså ikke en trening, det er øvelser som trener opp hjernen din til å slappe av i muskulaturen din i stedet for. Altså helt i andre skalaen enn vi har vært vant med å tenke og gjøre tidligere.

Du skal gjøre det så sakte at hjernen får med seg hva du holder på med rett og slett, ellers kan ikke hjernen få læring av noe som helst av det du holder på med. Alle bevegelser som vi allerede kan gjøre fort har hjernen lært seg for lengst og de har hjernen delegert over til «autopilot senteret» i hjernen. Den delen av hjernen (Sensorisk og motorisk Cortex som den delen heter) er opptatt med å lære seg nye ting som jeg holder på med, blant annet Somatics Metoden som er helt nytt for hjernen min. Da kreves det at jeg beveger meg rolig og viljestyrt og i et tempo der hjernen klarer å henge med i svingene.

To uker til på Hauglandssenteret der jeg putlet på med Somatics øvelser «hjemme» på hytten der vi bodde, gjorde enda større forandringer for min del. Mindre smerte, tenkte mer klart, fikk en ro i kroppen og dro derfra ved veldig godt mot.

Hjemme fortsatte jeg med å gjøre øvelsene, jeg fulgte live sendinger som har vært nesten ukentlig på Somatics Akademiet og medlemsportalen der.

For å spole litt raskt frem, så omtrent 4-5 måneder etter at jeg hadde startet med Somatics øvelsene og startet å jobbe for og med meg selv, så var jeg 80% smertefri. Ingen dundrende smerter lenger, ingen korsrygg som skrek på rettferdighet, jeg kunne gå rundt barfot uten problemer, jeg sov uten avbrudd om natten, jeg kunne sitte normalt over lengre perioder enn 5 minutter og jeg kunne gå lengre strekninger enn 10 minutter. Det var helt magisk. Og magisk er det de fleste beskriver når de snakker om Somatics Metoden. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det er vanskelig å beskrive, men det er bitte små endringer som skjer dag for dag for dag. Og til slutt etter noen måneder så var det som om smerte-knappen var slått av. Jeg kunne ikke vært mer takknemlig for noe som helst. Det å bli smertefri kan ikke sammenlignes med noe annet, det er som om å få livet i gave på ny. Det var noe jeg aldri kunne forestilt meg ville skje bare få måneder tidligere. Og nå sommeren 2023 så var jeg altså så godt som smertefri. Det det nå stod på, det var å bli mer bevegelig og selvsagt vedlikeholde det gode resultatet jeg hadde oppnådd allerede med å fortsette å gjøre Somatics øvelsene daglig/jevnlig.

Høsten 2023 startet jeg på et 12-ukers kurs i Somatics Metoden. Det var samling en gang i uken digitalt. Der lærte vi enda mer nyttig teori og enda flere øvelser ut over grunnøvelsene som ligger i bunn av Somatics Metoden.

Da det nye året 2024 ble smelt i gang med raketter og champagne så kunne jeg sende en vennlig og takknemlig tanke til Sol Halvorsdatter i dyp takknemlighet for at hun dukket opp på skjermen min for ett år siden og at jeg på den måten fant Somatics Metoden. For alt hun hadde lært meg det siste året via digitale samlinger og møter. Jeg kunne gå inn i 2024 som et helt nytt menneske takket være Somatics Metoden.

FORTSETTELSE FØLGER FOR DE SOM ER SPENTE PÅ DEN – FOR DET STOPPER NEMLIG IKKE DER.

Publisert

SOMATICS METODEN – Slik var det før Somatics

Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring

De som har fulgt bloggen min tidligere år kjenner sikkert til innleggene EN RYGG TIL BESVÆR – Når jeg skulle bla meg bakover til dem så jeg at de var fra 2014, altså for 10 år siden. Siden den gang ble ryggen bare verre og til slutt så ble hele kroppen verre.

For å få sammenheng i det jeg nå skal fortelle dere om Somatics Metoden og hvor bra kroppen min er i dag, så trenger jeg å gi litt bakgrunnsinformasjon. Ikke for å utlevere, ikke for å si «stakkars meg» og ikke for å få noen form for sympati for hvordan det har vært i disse årene, men kun opplisting av harde fakta om hvordan det kunne gå så galt som det gjorde og hvordan Somatics Metoden fikk kroppen min til å bli smertefri og til å fungere igjen.

2002 – Sluttet i kontorjobb etter 17 år og startet opp Askøy Renhold AS som en periode hadde opptil 12 ansatte og med meg hengende i stroppen på dagtid, på kveld, i helger og på helligdager. Allerede i 2003 kom det et mindre hjerteinfarkt. Jeg burde kanskje luktet lunten allerede da, men nei. Jobb 12-16 timer dag i nærmere 10 år både ute i felten og hjemme på kontoret ble fortsettelsen.

2012 – Kroppen er nå så dårlig at å jobbe med renhold er komplett umulig. Jeg starter da egen nettbutikk WOWEFFEKT. Dette var som Pippi som gjør det hun ikke kan. Alt måtte læres og gjøres som å lage et stort måltid med alle ingredienser fra bunnen av. I denne jobben kunne jeg tilpasse arbeidet til det kroppen fysisk klarte. Det ble da til at jobben ble spredt ut over dagtid, kveldstid, helg og helligdager også her. Jeg var egentlig like langt men uten de største fysiske utfordringene foruten pakking og sjauing på den måten. Men belastningen ble minst like høy og i 2019 ropte kroppen på rettferdighet mer enn noen gang. Nå var det ikke lenger bare ryggen som kranglet, resten av kroppen var begynt å henge seg på også.

2020 – 2021 Pandemien kom og slo oss alle knock out. I min bransje ble det ekstra travelt og arbeidsdagene var nå oppe i 16-18 timer igjen i en periode på over ett år. Nå var det virkelig bare å bite tennene sammen og stå på. Overse og overhøre at kroppen skrek på rettferdighet. Døgnet ble stadig utvidet. Du kan legge deg litt senere og stå opp litt tidligere, da klarer du å komme i mål. Grensene ble tøyd til bristepunktet.

2022 – Etter 10 år til som selvstendig næringsdrivende med mobilen limt fast i hånden, så var tiden inne for et skifte. Jeg søkte og fikk jobb som daglig leder i et kulturhus der jeg hadde oppstart høsten 2022. Det var en jobb som jeg stortrivdes i. Det var armer og bein fra morgen til kveld og en stilling som foret meg med mer enn nok oppgaver på dagtid. Men med min arbeidsmoral og «flink pike» syndrom, så tok jeg selvsagt også den jobben med meg hjem på ettermiddagen og inn i natten oppe i hodet. De gamle mønstrene gjentok seg. Her fikk jeg virkelig boltret meg som «arbeidsnarkoman» og selv om det var mindre fysisk arbeid enn skrivebordsarbeid så tæret det på kroppen. Smertene tiltok og etter kun ett år i denne stillingen måtte jeg slukøret bestille time hos fastlegen. Det var jo ikke første gang jeg var innom der i årenes løp og nå mente han at siste «utvei» var et rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret. Jeg måtte begynne å ta «diagnosen» som jeg hadde fått på alvor. Fibromyalgi. Jeg hadde fornektet den «diagnosen» fra samme dag som den ble introdusert. Jeg hadde til og med kranglet meg til å få den slettet fra journalen min. Jeg nektet, jeg kunne ikke godta det, jeg ville bare ikke innse det. For å si det på godt bergensk «Eg beliter meg ikke».

Bare for å sette toppen på den kransekaken jeg allerede hadde med symptomer og smerter fra før, så klarte jeg å gå på tryne ned en steintrapp på jobb høsten 2022. Kne og skulder fikk seg en skikkelig trøkk og jeg kunne ikke gå skikkelig på flere uker. Men humpet meg av gårde til jobb gjorde jeg likevel.

I all elendigheten gav jeg meg selv en «deadline» frem til nyttår det året. Om jeg var like dårlig i kroppen da så, vel jeg så for meg «avretting ved soloppgang». Det var ikke mer igjen å kjempe for, jeg kom ingen vei med smertene mine uansett hva jeg prøvde, uansett hva jeg gjorde. Jeg var i ferd med å gi opp. Etter å ha prøvd og feilet i så mange år med smerter og ingenting hjalp, jeg mente alt håp måtte være ute. Enten måtte jeg innfinne meg med at jeg skulle leve resten av livet som en smertepasient eller så, jeg visste rett og slett ikke.

OPPSUMMERING AV KRONISKE SMERTER – UFORKLARLIGE SMERTER

Det blir skrevet side opp og side ned om kroniske smerter, uforklarlige smerter, diffuse plager, smerter som ikke kan forklares ved hjelp av røntgenbilder, MR, CT, blodprøver eller annet som måtte rekvireres av tester og prøver for å finne ut hva som feiler deg.

Smertene rir deg fra du slår opp øynene om morgenen til du legger deg på kvelden. For min del kanskje med et lite unntak når jeg sov, selv om søvnen og ble oppstykket av at du våkner av at kroppen har lagt for lenge i samme stilling og du verker som en gal.

Om du kan klare å forestille deg hvordan det kjennes ut i kroppen når du har 39-40 i feber og influensaen rir kroppen din. Alle ledd verker fra tærne og opp til nakken. Det durer og banker, svir og gjør vondt. Tar du et par Paracet gir det seg litt, men så er det på an igjen. Sånn holder det på sånn i en ukes tid før det endelig slipper taket og du er tilbake til ditt gamle jeg. Det gjorde det ikke hos meg. Der fortsatte influensasmertene 24 timer i døgnet, dag ut, uke inn, måned etter måned, år etter år. Og ikke en eneste pille hjalp på smertene. Hadde jeg funnet en som virket, hadde jeg vært avhengig av dem i dag. Jeg hadde tatt hva som helst, gjort hva som helst for å bli smertefri på den tiden for bare 1,5 år siden.

Satt jeg for lenge strålte det i tillegg til de faste influensasmertene nervesmerter nedover i bena og i ryggen. La jeg meg ned på sofaen eller på sengen, hadde jeg smertelindring i nøyaktig 20 sekunder før kroppen forstod at den lå nedpå noe. Da begynte en ekstra during i alle deler av kroppen som berørte underlaget. Stod jeg for lenge, gikk for lenge (og da snakker vi om alt over 10 minutter) så strålte det sånn ned fra korsrygg og i begge bena at jeg trodde beina skulle svikte under meg. Satt jeg meg ikke ned på et tidspunkt da, så var jeg nærmest «lammet» fra livet og ned. Så jeg måtte hele tiden variere, fra stående til sittende, til liggende og sånn rullerte det i rundt 10 år. Jeg fikk ikke ro et sekund. Fikk aldri slappet av, aldri hvilt. Jeg var så desperat på et tidspunkt på slutten der at jeg kunne inntatt hva som helst for å få fred i kroppen. Jeg drømte om å bli lagt i narkose eller enda bedre at jeg kunne få tak i bedøvelsen de bruker ved narkose. Det fremstod som himmelrike.

GI OPP – STÅ PÅ- GI OPP – STÅ PÅ – REPEAT

Google hadde lenge vært min venn i søken etter lindring, men jeg fant ikke løsningen på noe i mine søk. Sånn hadde det gått de siste 10 årene. Gi opp et par dager, synke ned i håpløsheten og bare tenke at dette er virkelig ikke noe liv, det er bare ikke verdt det. Så reise seg opp fra asken, sette seg foran tastaturet igjen, søke, lete og prøve å finne det NOE som kan hjelpe på smertene. Om det var kosttilskudd, bedre sko, bedre madrass, en treningsform, tips og råd, Facebook sider for fibromyalgi og andre revmatiske lidelser, innleggssåler, mykere slipperser som gjorde at jeg kunne gå over gulvet hjemme. Jeg har ikke tall på alt hva jeg har prøvd opp gjennom årene for å finne det NOE som kunne hjelpe meg. Men nei, jeg fant aldri den mirakel «tingen» som kunne fikse meg. Ingen leger eller behandlere kunne gi meg et svar, en forklaring eller noen hjelp heller. Du var på en måte bare overlatt til deg selv. Dette må du bare leve med, det er ikke noe mer vi kan gjøre for deg.

2023 – VENDEPUNKTET

Men sta som et esel som jeg er, så satt jeg deadlinen min litt frem i tid når 2023 ble skutt i gang med raketter og skåling i champagne. Det vil si, ikke hjemme hos meg altså, der var det ingenting å skåle for, det måtte i så fall være nytt år – nytt smertehelvete. Det var ikke noe som tilsa at 2023 skulle bli klassikeren : Nytt år – Nye muligheter.

Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:

Og i neste innlegg skal jeg fortelle deg hvordan det gikk, og jeg kan love deg at det blir litt mer lystig lesing . Om du som leser, strever med smerter i kroppen, så vil jeg anbefale deg å lese fortsettelsen.

Fortsettelse følger om ikke så lenge.