Stikkordarkiv: spagat

VEIEN MOT SPAGATEN OG SÅ LITT TIL …

Joda veien mot spagaten fortsetter den, nå med ny giv og nytt pågangsmot.
For i går fikk jeg se bare 5 cm med luft mellom meg og bakken for første gang siden jeg begynte på dette «prosjektet» og det er en stor fremgang i forhold til sist jeg prøvde. Og med bare 5 cm igjen, DA er det ikke langt igjen. Hvis det da ikke skal ta måneder å komme ned de siste 5 som det har tatt å komme ned de totalt 15 cm  som jeg begynte med i midten av januar. Satse på at det går kjappere med de siste 5.

Målet mitt ser sånn ut og om alle kroppsdeler fremdeles virker, så skal det være teknisk mulig å få tatt et lignende bilde av meg selv en dag og få lagt ut på bloggen her

Så, det vil si at de siste par ukene med trening har vært riktig i forhold til spagaten ihvertfall. Løping derimot har det blitt lite av. Jeg har ikke hatt løpesko på beina siden jeg sprang halvmaraton for snart to uker siden. Litt mettet på løping for tiden. Så det har blitt hopp og sprett og tjo og hei inn forbi leilighetens fire vegger i stedet for. Og da går det i blant annet kick boxing, skyggeboxing,  balansetrening, spark, zumba, salsa, god gammeldags tøy og bøy og styrketrening. Alt etter musikken på øret, men jeg sørger for å være innom absolutt alle sjangre i løpet av den timen – halvannen jeg holder på. Her om dagen hadde jeg bare tenkt å holde på en halvtimes tid ca, men når jeg kom til meg selv så hadde det gått halvannen time gitt. Tror jeg må sette på «vekking» når jeg trener snart, for når jeg først har kommet i gang, så kan det av og til være vanskelig å stoppe …. Hvem skulle trodd at det skjedde noen gang … ikke jeg ihvertfall 😉 Og så har jeg jo 5-åringen da, hun har stor underholdning av at mamsen hopper rundt på gulvet og hiver seg ofte med spesielt i dansen, da tar vi en liten swing leksjon i samme rennet, så kanskje jeg klarer å produsere en habil swingdanser mens jeg holder på.

Så var det neste prosjekt da…

Jeg må jo alltid ha ett eller annet prosjekt eller mål om man vil,  å strekke meg mot, noe som gir det hele mening. Det holder ikke bare med noe så generelt som helsegevinst eller en bedre kropp. Jeg må ha noe annet å strekke meg mot. Alt begynte med at jeg skulle «bestige» de 7 fjell, så var målet å komme seg ned 17 kilo, så var målet å i det hele tatt begynne og løpe, så prosjekt spagat og så Halvmaraton. Alt er nå gjennomført med unntak av spagaten.  Den holder jeg på å jobbe med. Det ble ett litt mer langsiktig prosjekt enn jeg først hadde trodd, men som sagt så øyner jeg nå et lite håp i det fjerne siden fremgangen nå igjen var merkbar.

Så ja, hva skal det da bli som blir neste prosjekt ? Jeg har vært innom å sykle til Voss (utenom løpet selvsagt, hadde ikke syklet i kø til Voss, alt for skummelt ..), løpe 4-fjells turen (7 er i mine øyne fremdeles uaktuelt, ihvertfall om det skal løpes), triathlon er en mulighet (konkurransesvømmer har jeg vært, løpe kan jeg jo nå har jeg funnet ut, sykle kan jo alle, men spørsmålet er om jeg kan sykle fort og lenge fremdeles …), sette ny (egen)rekord i Stoltzen …

Å bestige et VEEELDIG høyt fjell er jo også alltids et mål, lære seg en eller annen kampsport og og og eller eller ….. Valgene er egentlig uttømmelige, det gjelder bare å finne noe man trives med. Eller som det er for meg, finne noe nytt når jeg blir lei det jeg har holdt på med en stund og føler jeg ikke får mer igjen for det. Nå har jeg gjort DET, da gjør vi noe ANNET… Litt av en filosofi (og godt det ikke gjelder for resten av livet mitt …) men sånn er det nå bare. Trening KAN IKKE bli kjedelig, da detter jeg av lasset rimelig fort

Så da er det bare å planlegge videre, tøye videre til spagaten og hva det nå enn måtte bli ellers fremover. I form skal vi nok klare å holde oss, med alle disse mulighetene.

All I want for christmas is  :  Et usannsynlig svært hus med plass til gymsal i kjelleren 😉

 

Tidligere innlegg om Veien til spagaten

 

 

VEIEN – AU – MOT – AUUU- SPAGATEN

Veien skal ikke bli enkel, det kjenner jeg på en stiv og støl kropp, MEEEEN det kommer seg dag for dag altså 🙂

Når man ikke kan løpe for øyeblikket på grunn av det hersens kneet, sniker det seg straks inn nye mål og nye måter å trene på. Treningen min foregår da hjemme på stuegulvet siden jeg har fobi mot treningssentre. I dag ble det nok en heftig og lang treningsøkt. Trodde jeg hadde holdt på i rundt en time, men det ble jaggu halvannen. Tiden flyr når man har det gøy du 😉 Det blir løping på stedet både vanlig og med høye kneløft. Trening med skli matter og alt blir utført med 1,5 kilo i hver hånd for å gjøre det ekstra tungt. Får dobbel effekt av å trene flere muskelgrupper samtidig, genialt MEN tungt.

I dag skulle jeg virkelig ta meg ut med kjapp løping og med en iPod på øret som jeg ikke har helt snøring på hvilken musikk som befinner seg på, så startet jeg den ene intensivøkten til denne låten, i det tempoet ….

Sangen tok jo ALDRI slutt, var fullstendig pumpet etter 5 minutter og 17 sekunder sprint etter denne, jessuss …..

Men tilbake til strekking og målet om spagaten.

Jeg begynte for alvor å tøye etter trening for omtrent to uker siden. Da snakker vi ikke om vanlig uttøying som jeg alltid er nøye på, men at man legger inn 15-30 minutter med skikkelig tøying etter trening mens man enda er godt oppvarmet i sener og muskler.

Tøyingen gjør vondt, skikkelig vondt (får beskjed av tøyingseksperten i familien – les Jeanette – at det skal ikke gjøre SÅ vondt at tårene spretter). Så, jeg har moderert meg bittelitt nå så jeg unngår at tårene spretter. Men likevel så sliter det og svir noe inn i granskauen uansett hvilke vei jeg tøyer. Jeg har holdt meg til 20 sekunders «press» om gangen. Og man skal IKKE gynge mens man tøyer, det var sånt vi holdt på med på barneskolen i gymen. Ser enda for meg alle guttene som spilte fotball, stiv som stokker og satt å gynget mer de var god til for så å rekke kun rett forbi knærne, mens de fleste jentene lå så lang de var med strake ben og holdt rundt føttene. Ja, det var tider det  🙂

Men, litt på vei har jeg da kommet i løpet av disse to ukene. Nå kan jeg sparke (jada har målt … ) 176 cm opp på veggen med høyre og 161 cm med venstre

I wish ….

Og så har jeg kommet 3 cm nærmere målet om å komme ned i spagat. Når jeg begynte var det 15 cm klaring ned til gulvet, mens i dag var det altså 11 cm.

15 cm                              11 cm

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..

……..

……..

Nærmer seg altså, selv om det ikke går fort nok fremover i mitt hode 😉 Guttespagaten kan jeg visst bare glemme, der er det sånn ca 30 cm igjen og ser ut som et umulig mål og nå, men vi får nå se da …
I løpet av første halvdel av februar skal jeg imidlertid til Magne Brakstad igjen, og jeg skal sørge for å få tatt forskjellige tester på tøyelighet og bevegelighet før jeg møter til timen der og så ta en kontrollmåling etterpå. Regner med det blir kraftige utslag. Blir spennende å se 🙂

TRENINGEN ER SNART ET «MUST» IGJEN ….

I går var utgangspunktet for løypen lagt på forhånd. Utgangspunktet var Ravnanger – Lien (Ask) tur / retur. Etter noen hundre meter begynte imidlertid en «skummel» plan å ta form oppi hodet mitt. Hva om jeg bare løp LITT lenger ? Ikke snudde i Lien, men fortsatte via Ask, mot Steinrusten og tilbake mot Ravnanger ? Da nærmet jeg meg sikkert de magiske 2 milene som jeg skulle ha gjennomført innen nyttår … Min halvmarathon ….

Formen var merkbart lettere kjente jeg. Stegene var lettere, musikken på ørene passet som hånd i hanske og ting gikk rett og slett min vei der ute på skogsstiene mot Lien.

Før jeg løp avgårde, hadde jeg hatt meg en halvtime på Brun og Blid, dvs. at jeg får ligge der i en hard men varm «seng» med lukkede øyne og dermed får jeg BÅDE brunfarge OG en ekstra halvtimes søvn på kjøpet. Vinn Vinn … Ching Ching  🙂

Derfor var jeg varm i kroppen allerede før start. Ikke varm som i oppvarmet i muskulaturen  før en løpetur, men da er jeg ihvertfall ikke hutrete og frostig og stiv og støl før jeg skal begynne å løpe og det er en STOR fordel for min del.

Etter å ha løpt omtrent til butikken på Ask, begynte jeg å tenke på antall oppoverbakker på ruten jeg hadde foran meg. Jeg var begynt å kjenne det nå etter ca 6 km i løypen. I oppoverbakken opp mot butikken begynte jeg nedtellingen. Jeg begynte i andre enden og kom til at dette var oppoverbakke nr. 10, og så var det bare å begynne nedtellingen. Allerede midt i denne bakken kom jeg på at jeg hadde jo allerede løpt den samme ruten et par ganger før og den var jo bare 1,5 mil og DER forsvant hele motivasjonen. Jeg visste at når jeg kom frem til bilen etter runden, så var distansen fortsatt bare 1,5 mil og da hadde jeg ikke løpt en meter til forbi bilen… Så når de 2 milene ikke ville bli nådd ved å løpe tilbake til bilen, var enden på visen at jeg snudde på toppen av den bakken og begynte å løpe tilbake der jeg kom fra …

Men, da var returen plutselig VELDIG enkel. En lang seig oppoverbakke som vanligvis blir gått etter halvveis løp, ble i dag løpt helt til topps i tempoet til Roll over Bethoven (full av energi den sangen) og den går rimelig kjapt … Hele veien tilbake utfordret jeg kondisen min i alle bakkene som var, med både Rocky steps og armbevegelser (de gangene jeg ikke møtte folk altså …)

Resten var piece of cake og jeg storkoste meg hele veien tilbake til mål og klokket inn på 1,2 mil på 1 time og 17 minutter. Beste så langt i år …

Så den hjernen kan jammen spille oss et puss innimellom. Den kan ta fra oss motivasjon og den kan gi oss motivasjon. Tankene er med på å styre utrolig mye av det vi gjør. Har du positive tanker om det du holder på med, går alt så utrolig mye lettere, også en løpetur. Har du negative tanker, går det akkurat motsatt vei. Sånn er det bare, ihvertfall for min del.

I dag ble det utført kardio, styrkeøkt og tøying på stuegulvet før fuglene og Isabell stod opp.  Så blir det ny løpetur i morgen og en topptur til et eller annet fjell på fredagen. For,  jeg må inn i intervaller der jeg ikke har mer enn 1-2 dager mellom hver løpeøkt for å få fremgang, såpass har jeg lært om kroppen min det siste året. Selv om hjernen min likevel ofte klarer å overbevise meg om at en uke uten løping går HEEELT fint. Men, det gjør det IKKE !! Man er ikke tilbake på NULL, men får et kraftig tilbakeslag jo lenger tid det går mellom løpeøktene. Men «toppturer» må til det og, mest for kondisen sin del. Og styrketreningen/basistreningen gjør løpingen enda enklere å takle. Litt sterkere muskler gjør det lettere å bevege seg fremover, så enkelt er det regnestykket.

Og så har jeg enda et prosjekt på gang : Jeg skal ned i spagaten i løpet av de neste 2 månedene.  Jentespagaten altså, ikke guttespagaten. Det får i så fall komme som et pluss om jeg klarer det. Det er sånn cirka 30 år siden jeg sist klarte den, men jeg skal komme der igjen. No problem. Status nå er at jeg har omtrent 15 cm igjen før jeg når bakken … Så nå går det i kraftig tøying etter trening kan man si. Har fått «oppskriften» av min eldste datter som har sort belte i Taekwondo og som kan tøyingen sin 🙂

Problemet med tøying er at det faktisk MÅ gjøre vondt for at du skal bli noe mykere. No pain no progress. Sånn er det med den saken.

A whole lot of stretching to do   ……..

Before I can do THIS :

Men jeg har tenkt å «jukse» litt og på veien. I morgen skal jeg endelig få bestilt meg en ny time hos Magne Brakstad, for jeg kjenner at jeg er litt stiv både her og der i ryggen og det ligger en isjas og lurer nedi der en plass. Så han skal få «løse» litt opp i systemet og så skal vi se om ikke det kan gjøre susen på resten av bevegelighets biten. Tror jeg skal «slå til» og bestille  to-tre timer fremover hos ham, så det ikke ender opp med å gå ett år til neste gang jeg roter meg ut der som sist …

Så  ja, nå kjenner jeg at treningsbiten faktisk begynner å sitte igjen. Ingenting slår den gode samvittigheten. Det at du faktisk har LYST til å trene, at du MÅ trene for å føle deg vel. Fantastisk. De siste par månedene har jeg ikke hatt LYST til å trene i det hele tatt, rett og slett fordi jeg har blitt giddalaus og vært i ferd med å kapitulere i sofaen. Da kjenner jeg det som jeg «råtner» og «visner» bort.  Men det har ikke denne kroppen «råd» til. Trening MÅ til 🙂

Da gjenstår det bare å ønske dere en riktig GOD dag,  hver dag  🙂