SOMATICS METODEN

HEMMELIGHETEN TIL SMERTELINDRING

Jeg lovet dere i forrige innlegg at jeg skulle skrive om alder og myter om at vi blir svake og mindre bevegelige etter hvert som vi blir eldre og at det er en sannhet som er vedtatt i samfunnet. Somatics Metoden har utfordret og endret på den sannheten.

«Jeg hører stadig flere si «det er nok bare alderen min» når de snakker om smertene sine. Mye av denne smerten kan forebygges – og reverseres – når man forstår fysiologien bak mange vanlige tilfeller av kronisk smerte og hva som kan gjøres for å stoppe den.

Uansett alder kan musklene bli stramme og ufleksible og hindre oss i å leve et fullverdig, spennende og aktivt liv. For dem som lever med kroniske muskelplager – og i mange tilfeller kroniske smerter – kan det være frustrerende og nedslående å navigere i dette landskapet. Det vet jeg av egen erfaring.

Vi tror rett og slett at mennesker når en viss alder og deretter begynner å sakke akterut. Vi slutter å gjøre det som gir oss glede: gå tur, spille tennis, gå på tur, svømme, danse, leke med barnebarna eller kaste ball. Altfor mange leger tror fortsatt på denne myten og sår fortvilelse blant pasientene sine.

Spør hvem som helst hvordan «gammel» ser ut når det gjelder kroppen: stiv, sammenkrøllet, krumbøyd eller klønete. Denne oppfatningen skyldes at mange eldre mennesker har en vanemessig stram muskulatur som holder dem i en stereotypisk «gammel» holdning. Denne beskrivelsen gjelder ikke bare mennesker som er kronologisk gamle: Jeg ser slike holdninger hos stadig yngre mennesker. De stive, stramme musklene og bevegelsene er et resultat av daglige funksjonsvaner snarere enn alder. Visse spesifikke muskler – i skuldre, bryst, innerlår og nakke – har via hjernen reagert på hverdagsstress på en så forhåndsprogrammert måte at de ikke lenger klarer å slappe av. Når musklene blir for stramme, mister vi også balansen. Dette fører til at musklene trekker i leddene, noe som igjen fører til holdningsforstyrrelser og kroniske muskel- og skjelettsmerter, noe som gjør at man blir utmattet og utslitt og i de fleste tilfeller rett og slett føler seg «gammel«.

Et typisk legebesøk:

Legen kom inn i behandlingsrommet med journalen i hånden. Før han undersøkte meg, sa han: «Ah, kneproblemer. Hvor gammel er du?»

MEG: Femti

LEGE: Det er det som skjer når man er femti. Leddene begynner å degenerere. Leddgikt utvikles.

MEG: Før kunne jeg sitte på huk uten smerter, men nå får jeg smerter når jeg kommer opp igjen.

LEGE: Hvorfor skulle du ønske å sitte på huk? Jeg sa jo at i din alder er det naturlig at kneleddene slites ned. Jeg sier jo at du har leddgikt. Det er bare slik det er.

Det ble tatt røntgenbilder og deretter en MR-undersøkelse. Jeg gikk til en annen lege, som leste MR-bildene og informerte meg om at smertene mine skyldtes en avrevet menisk, ikke leddgikt! Han sa faktisk: «Du har ikke et fnugg av leddgikt i kneet!».

Instinktivt visste jeg at jeg ikke hadde leddgikt. Somatisk sett hadde intuisjonen min rett! Den første ortopeden praktiserer fortsatt og forteller muligens pasientene sine at ja, myten om aldring er fortsatt intakt: Knærne dine faller naturlig fra hverandre rundt femtiårsalderen, og du utvikler leddgikt – så ta det rolig, pass på, vær forsiktig. Det spiller ingen rolle at flertallet av befolkningen i mange deler av verden rutinemessig går milevis hver dag og sitter på huk for å lage mat, vente på bussen, føder eller gå på toalettet – ofte i høy alder.

Jeg ser venner og kunder som blir mer sammentrukket, og de sier: «Jeg blir bare eldre. Det er slik det er. Legen sier at det er normalt.» De tar piller. De aksepterer diagnosen «alder». De tror at å eldes er å bli skrøpelig, svak og treg.

Somatics kan hjelpe deg med å bevege deg mer smart og effektivt når du blir eldre.

SOMATICS HOLDER DEG SMERTEFRI OG SMIDIG

Du som er Somatics instruktør, hvorfor trenger du fortsatt å gjøre Somatics øvelser? Hvorfor har du fortsatt problemer? Jeg mener, er det ikke meningen at du skal ha det bra hele tiden?

Jeg føler meg bedre enn mange på min alder, men jeg føler meg selvfølgelig ikke bra hele tiden. Hvorfor det? For hver dag skjer det noe som utgjør en ny utfordring. Sånn er livet. Vi kan ikke kurere alle disse plagene og smertene og bli «fikset for livet». Livet er ikke stillestående. Livet er bevegelse og forandring! Det vi kan gjøre, er å bli kvitt de dysfunksjonelle refleksmønstrene som forårsaker kroniske smerter, manglende koordinasjon og manglende fleksibilitet. I femten år kunne jeg ikke sitte med bena i kors eller på knærne fordi «jeg hadde dårlige knær», som jeg pleide å si til folk. Hoftene mine gjorde vondt av og til, og jeg hadde alltid vondt i den ene hoften etter hard trening.

Nå kan jeg sitte med bena i kors i en yogaklasse hvis jeg vil. Jeg kan sitte på knærne så lenge jeg vil uten smerter eller ubehag, og jeg kan drive med hard trening uten å ha vondt etterpå. Jeg gjør likevel øvelsene mine, for jeg lever i det tjueførste århundrets verden: Jeg bruker datamaskin, kjører bil og gjør så mange repetitive oppgaver. Hvis jeg får vondt (å sitte ved datamaskinen er den aktiviteten jeg liker dårligst og som får hoftene til å stramme seg), vet jeg hva jeg skal gjøre for å snu situasjonen. Det er ikke alderen din som avgjør hvor fleksibel du er og hvor godt du har det, men hva du tar med deg inn i livet.

Små barn og tenåringer som sitter ved datamaskinen i stedet for å leke ute – eller som lider av overtreningsskader, vedvarende traumer eller sykdom – har like stor risiko for å få muskelsmerter som voksne.

(Martha Peterson)

Derfor må vi avlære det som hjernen har lært av dårlige muskelmønstre som blant annet får oss til å krumme oss sammen og få hjernen til å huske hva som er glemt. Hjernen kan lære gjennom hele livet, så det å avlære inngrodde dårlige vaner for musklene våre og lære den nye, altså hvordan vi vil at musklene våre skal fungere, det er fullt mulig I ALLE ALDRE.

I Somatics er målet å lære mennesker å huske det de en gang kunne gjøre, og som hjernen har glemt, og avlære det vi har lært og som ikke gagner oss lengre. Somatics er læring og omprogrammering for hjerne og muskler.

Jeg håper det gav deg mer forståelse av uttrykket «alder ingen hindring». I Somatics kan du hjelpe deg selv ved å endre hjernen og nervesystemet gjennom hele livet, uansett alder.

Vi trenger ikke bli «typisk gammel» når vi blir eldre. Om vi praktiserer Somatics øvelser holder vi muskler og ledd bevegelige og frir oss fra uheldige muskelmønstre som holder oss stive og stramme i muskulaturen.

SOMATICS METODEN

Somatics Metoden – Hemmeligheten til Smertelindring

Når vi avsluttet forrige blogginnlegg så var vi kommet til januar 2024 og jeg var midt i 12-ukers kurset i Somatics Metoden.

Smerteknappen var for lengst slått av og jeg fortsatte med mine øvelser som nå var blitt en del av hverdagen min. Jeg gjorde øvelser daglig, men noen dager mindre og noen ganger mer. Alt etter hva jeg følte jeg trengte den dagen. Alle klarer å finne en halvtimes tid hver dag, der de kan gjøre øvelser som får en til å bli smertefri.

Ingen har jo lyst på smerter. Alle vil vi ha det behagelig i kroppen. Vi vil ha en kropp som fungerer, er bevegelig og smertefri. Alt det har jeg nå fått ved hjelp av Somatics Metoden.

Status i dag er at jeg fortsatt holder meg smertefri ved å gjøre øvelsene mine daglig. Jeg kan gå 3-4 timers tunge OG lette fjellturer uten problem. Blir det den minste antydning til at korsryggen krangler, så kan jeg sette meg ned på en stein knaus, en benk eller bare bli stående der jeg står og gjøre øvelser for ryggen. Jeg gjør ikke lenger som jeg gjorde før, når jeg ikke ante hva jeg kunne gjøre for å få smerten bort. Da durte jeg på videre og bare forbante den ryggen som alltid måtte begynne å murre.

Et par minutter med øvelser senere, er jeg nå klar for å gå videre. Musklene, nervesystemet og hjernen er beroliget over at dette er slettes ikke noe farlig, det er overhode ikke nødvendig å sende ut noen smertesignaler, for ryggen min fungerer helt fint, jeg har det bra og jeg trenger ikke å gjøres oppmerksom på noe med ryggen. Nå skjønte du kanskje ingen verdens ting av det jeg snakker om. Det hadde ikke jeg heller gjort for et år siden. Om du som meg ikke skjønte hva jeg sa over, så skal jeg forklare kort i et avsnitt under her hva som skjer når vi får smerter.

Det er hjernen som produserer smerten som du kjenner i kroppen. Samtidig er også kronisk spente/stramme muskler hjernen sin skyld. Er ikke det rart? Men det er jo hjernen og nervesystemet som styrer det meste i kroppen vår. Det at hjernen sender smertesignaler ned til musklene er for å gjøre deg oppmerksom på at her er ikke alt som det skal være. Smertesignalene er gjerne kortvarig og milde i starten, men om du fortsetter å overhøre og overse signalene og begynner å ta det mer med ro, så vil hjernen banke høyere og høyere på for å få deg til å høre etter.

Så når jeg da stopper opp på tur om jeg kjenner noe, gjør noen få repetisjoner av en god øvelse som får musklene i ryggen til å slappe av, så beroliger jeg enkelt sagt nervesystem og hjerne slik at det ikke kommer flere smertesignaler ned dit. Og jeg kan vandre videre uten å kjenne noe som helst.

Det er nesten litt magisk. Det var det jeg tenkte når jeg kjente effekten av Somatics Metoden for første gang og det er det som er tilbakemeldingen for de som begynner med Somatics Metoden og gjør øvelser hjemme for smertelindring. Å bli fri fra smerte har en så stor verdi for oss mennesker – i alle fall hadde det det for meg. Det er to vidt forskjellige verdener. Så jeg kan ikke få takket Somatics Akademiet nok for at jeg fant frem dit for halvannet år siden.

Ikke mer denne stilen på meg resten av livet nå når jeg har funnet Somatics Metoden.

Heller ikke mer hjernetåke, hukommelse som svikter og at hodet føles ut som grøt.

SOMATICS METODEN

Somatics Metoden – Hemmeligheten til Smertelindring.

Når vi avsluttet forrige blogginnlegg så var vi kommet til mars/april 2023 og jeg var kommet et stykke inn i oppholdet på Hauglandssenteret.

«Etter en uke med øvelser oppdaget jeg at jeg kunne legge meg på gulvet med en vond og låst korsrygg og gjøre noen få rolige og skånsomme øvelser for så å reise meg opp igjen og ha mye mindre vondt. Det viste seg altså at jeg hadde funnet min «pille», min «smertelindring». Her var noe som hjalp, noe som lindret. Jeg hadde verktøyet med meg hvor jeg enn var til å kunne gjøre noe med smertene der og da. Og etter som dagene gikk og øvelsene hjalp meg hver gang jeg la meg på gulvet, så begynte jeg å stole på det og finne trygghet i at jeg hadde noe som hjalp.

«Og det gav meg virkelig håp»

Jeg fortsatte med å lære meg de 6-7 grunnøvelsene i Somatics Metoden på gulvet. Jeg måtte virkelig konsentrere meg for å ikke gjøre ting fort og å ta i, som jeg har vært vant med i alle år. I Somatics Metoden skal øvelsene gjøres ROLIG, SAKTE, VILJESTYRT og UTEN KRAFT. Det er altså ikke en trening, det er øvelser som trener opp hjernen din til å slappe av i muskulaturen din i stedet for. Altså helt i andre skalaen enn vi har vært vant med å tenke og gjøre tidligere.

Du skal gjøre det så sakte at hjernen får med seg hva du holder på med rett og slett, ellers kan ikke hjernen få læring av noe som helst av det du holder på med. Alle bevegelser som vi allerede kan gjøre fort har hjernen lært seg for lengst og de har hjernen delegert over til «autopilot senteret» i hjernen. Den delen av hjernen (Sensorisk og motorisk Cortex som den delen heter) er opptatt med å lære seg nye ting som jeg holder på med, blant annet Somatics Metoden som er helt nytt for hjernen min. Da kreves det at jeg beveger meg rolig og viljestyrt og i et tempo der hjernen klarer å henge med i svingene.

To uker til på Hauglandssenteret der jeg putlet på med Somatics øvelser «hjemme» på hytten der vi bodde, gjorde enda større forandringer for min del. Mindre smerte, tenkte mer klart, fikk en ro i kroppen og dro derfra ved veldig godt mot.

Hjemme fortsatte jeg med å gjøre øvelsene, jeg fulgte live sendinger som har vært nesten ukentlig på Somatics Akademiet og medlemsportalen der.

For å spole litt raskt frem, så omtrent 4-5 måneder etter at jeg hadde startet med Somatics øvelsene og startet å jobbe for og med meg selv, så var jeg 80% smertefri. Ingen dundrende smerter lenger, ingen korsrygg som skrek på rettferdighet, jeg kunne gå rundt barfot uten problemer, jeg sov uten avbrudd om natten, jeg kunne sitte normalt over lengre perioder enn 5 minutter og jeg kunne gå lengre strekninger enn 10 minutter. Det var helt magisk. Og magisk er det de fleste beskriver når de snakker om Somatics Metoden. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det er vanskelig å beskrive, men det er bitte små endringer som skjer dag for dag for dag. Og til slutt etter noen måneder så var det som om smerte-knappen var slått av. Jeg kunne ikke vært mer takknemlig for noe som helst. Det å bli smertefri kan ikke sammenlignes med noe annet, det er som om å få livet i gave på ny. Det var noe jeg aldri kunne forestilt meg ville skje bare få måneder tidligere. Og nå sommeren 2023 så var jeg altså så godt som smertefri. Det det nå stod på, det var å bli mer bevegelig og selvsagt vedlikeholde det gode resultatet jeg hadde oppnådd allerede med å fortsette å gjøre Somatics øvelsene daglig/jevnlig.

Høsten 2023 startet jeg på et 12-ukers kurs i Somatics Metoden. Det var samling en gang i uken digitalt. Der lærte vi enda mer nyttig teori og enda flere øvelser ut over grunnøvelsene som ligger i bunn av Somatics Metoden.

Da det nye året 2024 ble smelt i gang med raketter og champagne så kunne jeg sende en vennlig og takknemlig tanke til Sol Halvorsdatter i dyp takknemlighet for at hun dukket opp på skjermen min for ett år siden og at jeg på den måten fant Somatics Metoden. For alt hun hadde lært meg det siste året via digitale samlinger og møter. Jeg kunne gå inn i 2024 som et helt nytt menneske takket være Somatics Metoden.

FORTSETTELSE FØLGER FOR DE SOM ER SPENTE PÅ DEN – FOR DET STOPPER NEMLIG IKKE DER.

SOMATICS METODEN

Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring

De som har fulgt bloggen min tidligere år kjenner sikkert til innleggene EN RYGG TIL BESVÆR – Når jeg skulle bla meg bakover til dem så jeg at de var fra 2014, altså for 10 år siden. Siden den gang ble ryggen bare verre og til slutt så ble hele kroppen verre.

For å få sammenheng i det jeg nå skal fortelle dere om Somatics Metoden og hvor bra kroppen min er i dag, så trenger jeg å gi litt bakgrunnsinformasjon. Ikke for å utlevere, ikke for å si «stakkars meg» og ikke for å få noen form for sympati for hvordan det har vært i disse årene, men kun opplisting av harde fakta om hvordan det kunne gå så galt som det gjorde og hvordan Somatics Metoden fikk kroppen min til å bli smertefri og til å fungere igjen.

2002 – Sluttet i kontorjobb etter 17 år og startet opp Askøy Renhold AS som en periode hadde opptil 12 ansatte og med meg hengende i stroppen på dagtid, på kveld, i helger og på helligdager. Allerede i 2003 kom det et mindre hjerteinfarkt. Jeg burde kanskje luktet lunten allerede da, men nei. Jobb 12-16 timer dag i nærmere 10 år både ute i felten og hjemme på kontoret ble fortsettelsen.

2012 – Kroppen er nå så dårlig at å jobbe med renhold er komplett umulig. Jeg starter da egen nettbutikk WOWEFFEKT. Dette var som Pippi som gjør det hun ikke kan. Alt måtte læres og gjøres som å lage et stort måltid med alle ingredienser fra bunnen av. I denne jobben kunne jeg tilpasse arbeidet til det kroppen fysisk klarte. Det ble da til at jobben ble spredt ut over dagtid, kveldstid, helg og helligdager også her. Jeg var egentlig like langt men uten de største fysiske utfordringene foruten pakking og sjauing på den måten. Men belastningen ble minst like høy og i 2019 ropte kroppen på rettferdighet mer enn noen gang. Nå var det ikke lenger bare ryggen som kranglet, resten av kroppen var begynt å henge seg på også.

2020 – 2021 Pandemien kom og slo oss alle knock out. I min bransje ble det ekstra travelt og arbeidsdagene var nå oppe i 16-18 timer igjen i en periode på over ett år. Nå var det virkelig bare å bite tennene sammen og stå på. Overse og overhøre at kroppen skrek på rettferdighet. Døgnet ble stadig utvidet. Du kan legge deg litt senere og stå opp litt tidligere, da klarer du å komme i mål. Grensene ble tøyd til bristepunktet.

2022 – Etter 10 år til som selvstendig næringsdrivende med mobilen limt fast i hånden, så var tiden inne for et skifte. Jeg søkte og fikk jobb som daglig leder i et kulturhus der jeg hadde oppstart høsten 2022. Det var en jobb som jeg stortrivdes i. Det var armer og bein fra morgen til kveld og en stilling som foret meg med mer enn nok oppgaver på dagtid. Men med min arbeidsmoral og «flink pike» syndrom, så tok jeg selvsagt også den jobben med meg hjem på ettermiddagen og inn i natten oppe i hodet. De gamle mønstrene gjentok seg. Her fikk jeg virkelig boltret meg som «arbeidsnarkoman» og selv om det var mindre fysisk arbeid enn skrivebordsarbeid så tæret det på kroppen. Smertene tiltok og etter kun ett år i denne stillingen måtte jeg slukøret bestille time hos fastlegen. Det var jo ikke første gang jeg var innom der i årenes løp og nå mente han at siste «utvei» var et rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret. Jeg måtte begynne å ta «diagnosen» som jeg hadde fått på alvor. Fibromyalgi. Jeg hadde fornektet den «diagnosen» fra samme dag som den ble introdusert. Jeg hadde til og med kranglet meg til å få den slettet fra journalen min. Jeg nektet, jeg kunne ikke godta det, jeg ville bare ikke innse det. For å si det på godt bergensk «Eg beliter meg ikke».

Bare for å sette toppen på den kransekaken jeg allerede hadde med symptomer og smerter fra før, så klarte jeg å gå på tryne ned en steintrapp på jobb høsten 2022. Kne og skulder fikk seg en skikkelig trøkk og jeg kunne ikke gå skikkelig på flere uker. Men humpet meg av gårde til jobb gjorde jeg likevel.

I all elendigheten gav jeg meg selv en «deadline» frem til nyttår det året. Om jeg var like dårlig i kroppen da så, vel jeg så for meg «avretting ved soloppgang». Det var ikke mer igjen å kjempe for, jeg kom ingen vei med smertene mine uansett hva jeg prøvde, uansett hva jeg gjorde. Jeg var i ferd med å gi opp. Etter å ha prøvd og feilet i så mange år med smerter og ingenting hjalp, jeg mente alt håp måtte være ute. Enten måtte jeg innfinne meg med at jeg skulle leve resten av livet som en smertepasient eller så, jeg visste rett og slett ikke.

OPPSUMMERING AV KRONISKE SMERTER – UFORKLARLIGE SMERTER

Det blir skrevet side opp og side ned om kroniske smerter, uforklarlige smerter, diffuse plager, smerter som ikke kan forklares ved hjelp av røntgenbilder, MR, CT, blodprøver eller annet som måtte rekvireres av tester og prøver for å finne ut hva som feiler deg.

Smertene rir deg fra du slår opp øynene om morgenen til du legger deg på kvelden. For min del kanskje med et lite unntak når jeg sov, selv om søvnen og ble oppstykket av at du våkner av at kroppen har lagt for lenge i samme stilling og du verker som en gal.

Om du kan klare å forestille deg hvordan det kjennes ut i kroppen når du har 39-40 i feber og influensaen rir kroppen din. Alle ledd verker fra tærne og opp til nakken. Det durer og banker, svir og gjør vondt. Tar du et par Paracet gir det seg litt, men så er det på an igjen. Sånn holder det på sånn i en ukes tid før det endelig slipper taket og du er tilbake til ditt gamle jeg. Det gjorde det ikke hos meg. Der fortsatte influensasmertene 24 timer i døgnet, dag ut, uke inn, måned etter måned, år etter år. Og ikke en eneste pille hjalp på smertene. Hadde jeg funnet en som virket, hadde jeg vært avhengig av dem i dag. Jeg hadde tatt hva som helst, gjort hva som helst for å bli smertefri på den tiden for bare 1,5 år siden.

Satt jeg for lenge strålte det i tillegg til de faste influensasmertene nervesmerter nedover i bena og i ryggen. La jeg meg ned på sofaen eller på sengen, hadde jeg smertelindring i nøyaktig 20 sekunder før kroppen forstod at den lå nedpå noe. Da begynte en ekstra during i alle deler av kroppen som berørte underlaget. Stod jeg for lenge, gikk for lenge (og da snakker vi om alt over 10 minutter) så strålte det sånn ned fra korsrygg og i begge bena at jeg trodde beina skulle svikte under meg. Satt jeg meg ikke ned på et tidspunkt da, så var jeg nærmest «lammet» fra livet og ned. Så jeg måtte hele tiden variere, fra stående til sittende, til liggende og sånn rullerte det i rundt 10 år. Jeg fikk ikke ro et sekund. Fikk aldri slappet av, aldri hvilt. Jeg var så desperat på et tidspunkt på slutten der at jeg kunne inntatt hva som helst for å få fred i kroppen. Jeg drømte om å bli lagt i narkose eller enda bedre at jeg kunne få tak i bedøvelsen de bruker ved narkose. Det fremstod som himmelrike.

GI OPP – STÅ PÅ- GI OPP – STÅ PÅ – REPEAT

Google hadde lenge vært min venn i søken etter lindring, men jeg fant ikke løsningen på noe i mine søk. Sånn hadde det gått de siste 10 årene. Gi opp et par dager, synke ned i håpløsheten og bare tenke at dette er virkelig ikke noe liv, det er bare ikke verdt det. Så reise seg opp fra asken, sette seg foran tastaturet igjen, søke, lete og prøve å finne det NOE som kan hjelpe på smertene. Om det var kosttilskudd, bedre sko, bedre madrass, en treningsform, tips og råd, Facebook sider for fibromyalgi og andre revmatiske lidelser, innleggssåler, mykere slipperser som gjorde at jeg kunne gå over gulvet hjemme. Jeg har ikke tall på alt hva jeg har prøvd opp gjennom årene for å finne det NOE som kunne hjelpe meg. Men nei, jeg fant aldri den mirakel «tingen» som kunne fikse meg. Ingen leger eller behandlere kunne gi meg et svar, en forklaring eller noen hjelp heller. Du var på en måte bare overlatt til deg selv. Dette må du bare leve med, det er ikke noe mer vi kan gjøre for deg.

2023 – VENDEPUNKTET

Men sta som et esel som jeg er, så satt jeg deadlinen min litt frem i tid når 2023 ble skutt i gang med raketter og skåling i champagne. Det vil si, ikke hjemme hos meg altså, der var det ingenting å skåle for, det måtte i så fall være nytt år – nytt smertehelvete. Det var ikke noe som tilsa at 2023 skulle bli klassikeren : Nytt år – Nye muligheter.

Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:

Og i neste innlegg skal jeg fortelle deg hvordan det gikk, og jeg kan love deg at det blir litt mer lystig lesing . Om du som leser, strever med smerter i kroppen, så vil jeg anbefale deg å lese fortsettelsen.

Fortsettelse følger om ikke så lenge.