I går avsluttet jeg mitt forrige «prosjekt» og konkluderte med Mission Completed.
I dag hadde jeg en liten sammenlignings løpetur på samme ruten som jeg løp første gang 17. mai i år. Det er nesten på dagen 3 måneder siden.
Jeg løp den gangen ruten (som jeg i dag fikk målt med Runkeeper på iPhonen) som viser seg å være 7.2 km på tiden 54 minutter. I dag løp jeg den samme ruten på 42 minutter. Ikke et hav av tid i forskjell, men det er nå 12 minutter kjappere på en distanse på 7.2 km, så jeg sier meg fornøyd med det. Nå hadde jeg ikke musikk på ørene i dag heller p.g.a. at det regnet sånn, men skal prøve samme ruten i morgen MED musikk og se om det har noe utslag. .. Synes nemlig alt går så mye lettere med litt musikk til arbeidet 🙂
Når ett prosjekt er avsluttet, må jeg selvsagt ha et nytt å begynne på. Så i samme rennet som jeg avsluttet forrige så begynte planleggingen av mitt nye i går kveld.
Jeg bestemte meg for å sette meg følgende mål :
1. Innen 31.12.2011 skal jeg kunne løpe en halvmaraton uten problemer. Det vil si
21.000 meter, men det høres mye bedre ut når en sier 2.1 mil
2. Innen 01.06.2012 skal jeg kunne løpe en helmaraton uten problemer. Det vil si
42.195 meter eller drøye 4.2 mil
3. Stoltzen skal forseres på under 18 minutter innen året er omme
Så langt er det lengste jeg har løpt sammenhengende rett over milen, så jeg må nok virkelig begynne å øke opp øktene de neste 4 månedene for å holde ut i 2.1 mil når det nærmer seg nyttår. Og, enda mer etter nyttår når den distansen skal dobles frem mot helmaratonlengde til 1 juni 2012. Men jeg SKAL klare det !!!!
Min personlige rekord i Stoltzen er beskjedne 22 minutter og 18 sekunder etter to forsøk. Det første forsøket endte på 24 minutter og 59 sekunder. Så det ble en pers på 2 minutter og 51 sekunder mellom de to forsøkene. Og de var begge utført FØR jeg begynte å løpe. Håper på en kraftig pers neste gang jeg får tatt trappene i Stoltzen i bruk igjen, så har jeg kanskje målet i siktet der også
Som den «ensomme ulven» som jeg er, har jeg ikke tenkt å løpe i noe organisert løp for å nå disse målene. Det blir ut på landeveien med forhåndsmålt rute og så får jeg gjøre ett eller flere forsøk når det nærmer seg «deadline» 🙂 Mulig jeg må ha følgebil som kan plukke meg opp når jeg er kollapsen nær eller så gjør jeg det gjerne i all stillhet 😉
Så da var den listen lagt høyt nok og det er bare å begynne opptreningen 🙂
Turen gikk i dag igjen opp Stoltzen. Måtte benytte anledningen nå før de stenger den nederste delen av den faste traseen.
Meg og Liv parkerte ved Sandviken Sykehus og trasket oss oppover til startpunktet i morges. Det var perfekt turvær, overskyet og passe varmt til å gå Stoltzen i dag.
Hadde ingen som helst forhåpninger om å perse på noen tid i dag, da det har blitt mye påskeferie og lite trening i det siste.
Uten musikk og med stoppeklokken klar tok vi ut oppover begge to.
Kjente jeg var lettere i beina i dag enn sist, og pusten tok meg kun et par ganger underveis mot sikkert ti pustepauser forrige gang. Jeg hadde og et helt annet fokus i dag enn sist gang. Fokuserte på noe helt annet enn at jeg gikk Stoltzen, og en lang stund klarte jeg faktisk å glemme hele løypen mens jeg gikk der.
Denne gangen hadde jeg litt mer peiling på hvor i løypen jeg befant meg, passerte vel ca halvveis på 10 minutt. Men så ville det ingen ende ta, følte jeg. Den ene lange bakken med steintrapper etter den andre dukket opp. Men, jeg fortsatte jevnt og trutt (om enn alt for sakte i mine øyne til at jeg kunne slå tiden fra forrige gang) og plutselig var tretrappene der. Da måtte jeg opp med klokken for å sjekke om det var noen «vits» i å ta seg helt ut opp resten. Når den viste 18 minutter og ett eller annet i bunnen på trappene, øynet jeg håp, og fra da av var det bare å gi gass.
Klokket inn på 22,18, og den feelingen var bare fantastisk. Det hadde jeg aldri trodd på forhånd eller underveis. Pers på 2 minutter og 51 sekunder fra forrige gang.
Selv om pulsen holdt på å sprenge trommehinnene mine, betød det ingenting,
mestriiiiing 🙂
Etter en liten pause oppe på Sandvikspilen med null utsikt i dag p.g.a skydekket, gikk turen nedover på andre siden av Sandviksfjellet, ned mot Sandviken sykehus igjen.
Og om vi ikke hadde fått brukt snakketøyet overhode på vei opp, så ble det nå mast både på inn og utpust i nedoverbakkene 😉
Ukens LINDUS skal handle om det å ALLTID gape over mer enn du er i stand til. Å legge listen så høyt at du ofte ikke har en sjanse til å komme over …
—————————————————————————-
Nå hørtes den innledningen til Linda der litt voldsom ut, spør du meg. Men, det kan på en måte beskrive meg i et nøtteskall og da. Aldri fornøyd, higer alltid etter noe mer, hoppe litt lengre, hoppe litt høyere … Ikke det at jeg driver og hopper. Det var rent billedlig ment altså. Men det å alltid sette seg større mål enn strengt tatt nødvendig, det er jeg en ekspert til.
Som Christine sa til meg på tirsdagen når hun nettopp hadde «lokket» meg med på å gå opp Stoltzen : «Jeg ligger listen helt på gulvet, så vet jeg at jeg blir fornøyd». Fornuftig sagt. Da hadde jeg akkurat liret av meg at om jeg ikke var oppe på under 25 minutter så skulle jeg grave meg ned på toppen…
Typisk meg! Jeg skal utføre noe/gjøre noe, og før jeg har fått tenkt ut tanken, så har jeg allerede planen klar i hodet på hvor fort det kan gjennomføres. Det blir (rent billedlig igjen) litt sånn : «kor høgt kan du hoppa Johanna?». Jeg kan ikke noe for det. Tror jeg trenger terapi … Hva med å legge listen LITT lavere for deg selv, for EN gang skyld ???
Som dere skjønner, så skulle jeg gå Stoltzen for første gang i går. Jeg har siden juletider beveget meg sånn cirka opp og ned til bilen, fra kjelleren og opp på loftet og gått noen kilometer med flyttekasser og boss da men det tells ikke. Tirsdag hadde jeg meg en tur i øs pøs regn rundt Bergheim, men det var jo en sjarmørtur og kan ikke sammenlignes med de turene vi har gått før. Og, ihvertfall ikke med opp Stoltzen og så over til Fløyen etterpå. Så det blir å begynne litt i feil ende, når du tar opp igjen tråden med turgåing med å starte med Stoltzen.
Men jeg er nå en gang litt sånn, begynne litt i feil ende, hive seg på akkurat der det passer og gape over litt for mye. Men sånn gikk nå turen (NB! Alle bildene er det Christine som har stått for, jeg lot mitt kamera ligge igjen hjemme. Regnet ikke med å være i stand til å ta bilder overhode)
Opp dit skal vi ….
På vei opp igjennom skogen til startpunktet
Lett oppvarming fra bilen som ble plassert nede ved Bryggen og opp til startpunktet, på med Ipoden, et kjapt bilde knips,
noen kjappe lykkeønskninger oss deltakere imellom, en bønn til høyere makter, starte stoppeklokken og så bar det av gårde med freidig mot opp Stoltzen.
Jeg hadde valgt musikk ut i fra humøret jeg antok jeg kom til å ha oppover. ACDC/Marilyn Manson osv. Regnet med å ha det rimelig vondt og jæklig. Men vondten kom aldri. Det jeg hadde hengt meg opp i, var at når man var ute av skogen så var man ca halvveis. Som check point i tillegg hadde jeg 6 sanger på Ipoden som var omtrent nøyaktig de 25 minuttene jeg hadde på meg til å komme meg til toppen. Så jeg visste ved å høre på musikken hvor lang tid jeg hadde brukt underveis. Men sangene spilte seg ferdig en etter en og jeg kom aldri ut av «skogen». Så, jeg tenkte i mitt stille sinn at dette kommer til å ta tid. Jeg hadde sikkert 10 stopp underveis med varighet på omtrent 10-15 sekunder. Akkurat nok til å hente seg inn igjen med pusten. Men beina var det slettes ikke så ille med som jeg hadde trodd på forhånd.
Nå gikk vi altså, vi løp ikke. Det hadde vært uaktuelt. Ære være dem som klarer det. Når den siste sangen satte igang, så jeg plutselig trappene og de var mange flere enn jeg hadde regnet med. Satte inn «sluttspurten» da (om man kan kalle det for det), for nå visste jeg at jeg nærmet meg toppen.
Idet jeg klokket meg inn på plattingen, stoppet klokken på 25 minutter og 9 sekunder. Så jeg greide det altså ikke under 25 minutter som jeg hadde sagt på forhånd, men jeg regner det for godkjent, og fant ingen grunn for å grave meg ned med 9 sekunder feilmargin.
Jeg som hadde trodd at vi skulle ligge som slakt når vi kom opp, var egentlig veldig frisk og rask alle tre. Så høy på oss selv og strålende fornøyd med egen innsats, tok vi turen rett opp til Sandvikspilen for å nyte utsikten før vi vandret videre til Fløyen,.
Som seg hør og bør blir det tur med masing på både inn og utpust når man er på tur med Turkompaniet Tyt og Tøys 🙂
Turen gikk litt på vei, litt i terreng, litt i snø, i masse tåke til tider og litt vind, litt oppå snøras som hadde gått og masse is på veiene når vi nærmet oss Fløyen.
Skifting til tørre sokker måtte til Masse is og snø på veiene ned mot Fløyen
underveis. Joggesko var ikke helt etter Rett nedi her gikk Christine på rattata
årstiden uten at vi fikk det med oss engang. Jeg som
elsker å se sånt 😉
Noen gode snøflak var det også å forsere
på vei opp mot Rundemannen. Følte at vi var
litt på høyfjellet akkurat her
Vi brukte 3 timer totalt fra vi gikk inn «perleporten» mot Stoltzen, til vi satt på Fløybanen ned mot sentrum igjen. Og da hadde vi hatt to stopp på ca 10 minutter (en på toppen av Stoltzen og en ved Rundemannen) Det var en super tur, turselskapet var upåklagelig sammen med Christine og Tone og ikke minst takket være at det ikke falt en eneste regndråpe på turen. Jeg som hadde trodd at det kom til å bøtte ned… Regnet kom idet vi satt oss i bilen for å kjøre hjem. Perfekt timing 🙂
Denne turen kan jeg trygt anbefale til alle og enhver. I sitt eget tempo kommer alle både opp Stoltzen og over til Fløyen, no problem.
Så, da ble det ikke så galt å bite over litt for mye denne gangen heller. Det vil som regel gå bra 🙂
Våknet til og med i dag med NULL gangsperr. Kan ikke kjenne at jeg har vært på tur engang, det må da være et godt tegn. Forbedringspotensiale i sikte.. der var hun igang igjen 😉
Da sier jeg god helg med god samvittighet for denne ukens aktiviteter 🙂
De som vil se hvordan det er å løpe opp Stoltzen på rett under 10 minutter, kan se det her :
—————————————————————————————-
Takk til LINDUS for denne ukens innlegg
—————————————————————————————–
Forrige ukes konkurranse var nok en Gjett kjendisen oppgave, og damen på bildet var
SIV JENSEN. Den som vinner de 4 Flax loddene blir : TRINE MODALEN – Gratulerer !!
Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) så skal jeg få sendt dem til deg så snart som mulig
—————————————————————————————-
DENNE UKENS KONKURRANSE
Hvem er dette da ?
Vet du svaret, skriver du det inn i kommentarfeltet under innen fredag 15.4 kl. 1200 og så er du med i trekningen om 4 Flax lodd. Lykke til 🙂
Ja, det skal jeg visst. Utrolig lett påvirkelig som jeg er. Om noen sier hopp så gjør jeg det 😉
Selvsagt Christine og Turkompaniet Tyt og Tøys som har fått meg med på dette her.
Jeg som knapt nok har hatt på meg joggeskoene på 3 måneder skal altså begynne med Stoltzen. Jaja, hvorfor begynne med det letteste ??? Her er det bare å fylle Ipoden med «engasjerende» musikk. Og det blir ikke listepop for å si det sånn. Her må det andre saker til.
Begynner med denne
Etter de minuttene har jeg nok fått litt varme i skrotten og går videre med
Da er jeg nok mør nok til å høre Bad Bad Boy med The Brothers (som jeg ikke fant noen link til, så den må dere bare late som ligger her)
Enda litt mer mørbanket i beina og når melkesyren har satt inn for fullt, da kommer denne :
Nå regner jeg med at jeg har seriøst vondt i beina og da kan denne komme godt med
Nå bør jeg nærme meg toppen om jeg skal klare å komme opp på under 25 minutter som jeg har skrytt på meg, og da får denne forhåpentligvis hjelpe meg de siste minuttene
Når den toner ut, har jeg mest sannsynlig og etter planen segnet om på plattingen på toppen ….
Med de oppmuntrende ordene jeg fikk av min topptrente datter i går, avsluttes dette innlegget :
«Du må ha veldig, veldig god musikk for å orke Stoltzen. Jeg anbefaler musikk som får deg i godt humør, for jeg har vurdert å kaste meg utfor fjellet noen ganger på vei opp ;)»sitat slutt …