SOMATICS METODEN – Er musklene blitt svak? Nei, de er bare så utrolig slitne

HEMMELIGHETEN TIL SMERTELINDRING

SLITNE MUSKLER – IKKE SVAKE

Du har gjerne gått til behandling med en sliten rygg, dårlige skuldre eller andre steder hvor du har smerter.

Du har gjerne fått beskjed om at muskulaturen din er svak på baksiden, den må trenes opp. Eller på fremsiden. Du må styrke musklene i det området, får du beskjed om.

Hva hvis du snur litt på det? Om du for eksempel har veldig stram muskulatur fremme i brystet ditt, så vil det si at de «drar» i musklene dine bak i ryggen. Musklene i ryggen din ligger i konstant strekk og prøver samtidig å trekke seg tilbake til sin naturlig lengde. Så det vil da si at musklene foran er sammentrukket og står og fyrer 24/7 OG musklene dine bak på ryggen står og fyrer 24/7 i en evig dra kamp for å få kroppen din tilbake til senter.

Da blir det mer logisk at du får vondt i muskler enten foran i brystet eller bak i ryggen eller gjerne begge steder, ikke sant?

Musklene dine foran og bak er altså ikke svake i det hele tatt. De er kjempe sliten av å konstant prøve å dra deg og overkroppen din tilbake til senter hvor hjernen din optimalt sett vil ha deg.

SÅ – Musklene dine er altså ikke svake – De er kjempeslitne av å være på jobb 24/7 og er egentlig blitt veldig sterk av å holde på med denne jobben over uker, måneder og år. Men til slutt får du muskelsmerter i disse områdene om du ikke gjør noe for å få disse musklene til å slappe av – fordi en spent muskel eller muskelgruppe vil til slutt bety muskelsmerte.

Om du går for å trene disse musklene, som ofte er behandlerens velmenende råd, så vil du stramme muskler som allerede er alt for stramme, enda mer!

SÅ – Hva gjør du da? Du begynner med Somatics Metoden og gjør øvelser som vil få disse stramme overarbeidede musklene dine til å slappe av. Jobbe på lag med hjernen, nervesystemet og musklene dine som vil forstå at musklene også kan slappe av. Det vil rette opp din holdning og musklene trenger ikke lenger å jobbe 24/7. De blir rolige og harmoniske og fungerer bedre og smerter ikke lenger.

DA- Når du har fått en optimal hvilelengde på musklene dine og de har fått tilbake evnen til også å slappe av når du ønsker det, DA kan du begynne å styrke musklene. Da vil musklene dine respondere på trening.

Er ikke det fantastisk? En så enkel og logisk løsning på et «problem» som kunne vedvart i måneder og år og til slutt gjort deg ute av stand til å gjøre noe som helst med dine slitne, vonde, stive og overarbeidede muskler.

Somatics Metoden er altså nøkkelen til at du får smertefrie, velfungerende og sterke muskler igjen.

En muskel skal kunne både være spent når du bruker den og avslappet når du ikke bruker den – Så enkelt.

FUN FACT OM MUSKLER:

En muskel kan gjøre TO ting av fri vilje (ved hjelp av hjernen og nervesystemet): Trekke seg sammen og slappe av. Om du strekker en muskel er det med makt og muskelen vil da gå i motsatt retning av det den er ment til å gjøre. Å bruke makt har aldri vært den beste måten å løse verken det ene eller andre, så da er det altså en mye bedre løsning å jobbe på lag med musklene for å få en mer optimal hvilelengde på muskelen- ALTSÅ ingen stretching eller tøying.

Visste du at ingen muskler jobber alene? I kroppen jobber musklene i muskelmønstre. Derfor kan du ha vondt en helt annen plass enn der problemet ditt egentlig er.

Vi har om lag 800 muskler i kroppen. Om lag 650 av disse er viljestyrte skjelettmuskler. Resten er såkalt glatt muskulatur som styrer de indre organene.
Alle skjelettmuskler er festet til knokler og bein som en del av skjelettet vårt. Hadde vi ikke hatt muskler som fungerte, kunne heller ikke skjelettet bevegd seg. Så hjernen sender signaler ned gjennom nervesystemet og ut i musklene og forteller hvilken bevegelse som må gjøres. Og på samme måte går det informasjon tilbake fra muskelen via nervesystemet og opp til hjernen. Tenk for en fart det må være på de signalene. Av og til må signalene gå rett ut i ryggmargen og tilbake, fordi det haster.

Visste du at alle dine indre organer også er innpakket i muskler? Ikke muskler som vi ser bilde av over, men en annen type muskler som pakker inn alle organer som gjør «innsidejobben» for deg. Disse kan også bli påvirket av at skjelettmuskulaturen din er stram og kroppen er trukket sammen for eksempel foran. Muskler i tarm, mage, pustemuskler, alle innvendige muskler kan bli påvirket av at du er trukket sammen foran av stram skjelettmuskulatur. Da får ikke de indre organene jobbe riktig så godt som de kunne med for eksempel pusten din, å pumpe blod rundt i kroppen din, å kna maten i tarmen og så videre og så videre. Så ting på utsiden av kroppen påvirker innsiden og omvendt. Alt henger sammen i en stor organisme – KROPPEN.

VEIEN MOT SPAGATEN OG SÅ LITT TIL …

Joda veien mot spagaten fortsetter den, nå med ny giv og nytt pågangsmot.
For i går fikk jeg se bare 5 cm med luft mellom meg og bakken for første gang siden jeg begynte på dette «prosjektet» og det er en stor fremgang i forhold til sist jeg prøvde. Og med bare 5 cm igjen, DA er det ikke langt igjen. Hvis det da ikke skal ta måneder å komme ned de siste 5 som det har tatt å komme ned de totalt 15 cm  som jeg begynte med i midten av januar. Satse på at det går kjappere med de siste 5.

Målet mitt ser sånn ut og om alle kroppsdeler fremdeles virker, så skal det være teknisk mulig å få tatt et lignende bilde av meg selv en dag og få lagt ut på bloggen her

Så, det vil si at de siste par ukene med trening har vært riktig i forhold til spagaten ihvertfall. Løping derimot har det blitt lite av. Jeg har ikke hatt løpesko på beina siden jeg sprang halvmaraton for snart to uker siden. Litt mettet på løping for tiden. Så det har blitt hopp og sprett og tjo og hei inn forbi leilighetens fire vegger i stedet for. Og da går det i blant annet kick boxing, skyggeboxing,  balansetrening, spark, zumba, salsa, god gammeldags tøy og bøy og styrketrening. Alt etter musikken på øret, men jeg sørger for å være innom absolutt alle sjangre i løpet av den timen – halvannen jeg holder på. Her om dagen hadde jeg bare tenkt å holde på en halvtimes tid ca, men når jeg kom til meg selv så hadde det gått halvannen time gitt. Tror jeg må sette på «vekking» når jeg trener snart, for når jeg først har kommet i gang, så kan det av og til være vanskelig å stoppe …. Hvem skulle trodd at det skjedde noen gang … ikke jeg ihvertfall 😉 Og så har jeg jo 5-åringen da, hun har stor underholdning av at mamsen hopper rundt på gulvet og hiver seg ofte med spesielt i dansen, da tar vi en liten swing leksjon i samme rennet, så kanskje jeg klarer å produsere en habil swingdanser mens jeg holder på.

Så var det neste prosjekt da…

Jeg må jo alltid ha ett eller annet prosjekt eller mål om man vil,  å strekke meg mot, noe som gir det hele mening. Det holder ikke bare med noe så generelt som helsegevinst eller en bedre kropp. Jeg må ha noe annet å strekke meg mot. Alt begynte med at jeg skulle «bestige» de 7 fjell, så var målet å komme seg ned 17 kilo, så var målet å i det hele tatt begynne og løpe, så prosjekt spagat og så Halvmaraton. Alt er nå gjennomført med unntak av spagaten.  Den holder jeg på å jobbe med. Det ble ett litt mer langsiktig prosjekt enn jeg først hadde trodd, men som sagt så øyner jeg nå et lite håp i det fjerne siden fremgangen nå igjen var merkbar.

Så ja, hva skal det da bli som blir neste prosjekt ? Jeg har vært innom å sykle til Voss (utenom løpet selvsagt, hadde ikke syklet i kø til Voss, alt for skummelt ..), løpe 4-fjells turen (7 er i mine øyne fremdeles uaktuelt, ihvertfall om det skal løpes), triathlon er en mulighet (konkurransesvømmer har jeg vært, løpe kan jeg jo nå har jeg funnet ut, sykle kan jo alle, men spørsmålet er om jeg kan sykle fort og lenge fremdeles …), sette ny (egen)rekord i Stoltzen …

Å bestige et VEEELDIG høyt fjell er jo også alltids et mål, lære seg en eller annen kampsport og og og eller eller ….. Valgene er egentlig uttømmelige, det gjelder bare å finne noe man trives med. Eller som det er for meg, finne noe nytt når jeg blir lei det jeg har holdt på med en stund og føler jeg ikke får mer igjen for det. Nå har jeg gjort DET, da gjør vi noe ANNET… Litt av en filosofi (og godt det ikke gjelder for resten av livet mitt …) men sånn er det nå bare. Trening KAN IKKE bli kjedelig, da detter jeg av lasset rimelig fort

Så da er det bare å planlegge videre, tøye videre til spagaten og hva det nå enn måtte bli ellers fremover. I form skal vi nok klare å holde oss, med alle disse mulighetene.

All I want for christmas is  :  Et usannsynlig svært hus med plass til gymsal i kjelleren 😉

 

Tidligere innlegg om Veien til spagaten

 

 

VEIEN – AU – MOT – AUUU- SPAGATEN

Veien skal ikke bli enkel, det kjenner jeg på en stiv og støl kropp, MEEEEN det kommer seg dag for dag altså 🙂

Når man ikke kan løpe for øyeblikket på grunn av det hersens kneet, sniker det seg straks inn nye mål og nye måter å trene på. Treningen min foregår da hjemme på stuegulvet siden jeg har fobi mot treningssentre. I dag ble det nok en heftig og lang treningsøkt. Trodde jeg hadde holdt på i rundt en time, men det ble jaggu halvannen. Tiden flyr når man har det gøy du 😉 Det blir løping på stedet både vanlig og med høye kneløft. Trening med skli matter og alt blir utført med 1,5 kilo i hver hånd for å gjøre det ekstra tungt. Får dobbel effekt av å trene flere muskelgrupper samtidig, genialt MEN tungt.

I dag skulle jeg virkelig ta meg ut med kjapp løping og med en iPod på øret som jeg ikke har helt snøring på hvilken musikk som befinner seg på, så startet jeg den ene intensivøkten til denne låten, i det tempoet ….

Sangen tok jo ALDRI slutt, var fullstendig pumpet etter 5 minutter og 17 sekunder sprint etter denne, jessuss …..

Men tilbake til strekking og målet om spagaten.

Jeg begynte for alvor å tøye etter trening for omtrent to uker siden. Da snakker vi ikke om vanlig uttøying som jeg alltid er nøye på, men at man legger inn 15-30 minutter med skikkelig tøying etter trening mens man enda er godt oppvarmet i sener og muskler.

Tøyingen gjør vondt, skikkelig vondt (får beskjed av tøyingseksperten i familien – les Jeanette – at det skal ikke gjøre SÅ vondt at tårene spretter). Så, jeg har moderert meg bittelitt nå så jeg unngår at tårene spretter. Men likevel så sliter det og svir noe inn i granskauen uansett hvilke vei jeg tøyer. Jeg har holdt meg til 20 sekunders «press» om gangen. Og man skal IKKE gynge mens man tøyer, det var sånt vi holdt på med på barneskolen i gymen. Ser enda for meg alle guttene som spilte fotball, stiv som stokker og satt å gynget mer de var god til for så å rekke kun rett forbi knærne, mens de fleste jentene lå så lang de var med strake ben og holdt rundt føttene. Ja, det var tider det  🙂

Men, litt på vei har jeg da kommet i løpet av disse to ukene. Nå kan jeg sparke (jada har målt … ) 176 cm opp på veggen med høyre og 161 cm med venstre

I wish ….

Og så har jeg kommet 3 cm nærmere målet om å komme ned i spagat. Når jeg begynte var det 15 cm klaring ned til gulvet, mens i dag var det altså 11 cm.

15 cm                              11 cm

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..

……..

……..

Nærmer seg altså, selv om det ikke går fort nok fremover i mitt hode 😉 Guttespagaten kan jeg visst bare glemme, der er det sånn ca 30 cm igjen og ser ut som et umulig mål og nå, men vi får nå se da …
I løpet av første halvdel av februar skal jeg imidlertid til Magne Brakstad igjen, og jeg skal sørge for å få tatt forskjellige tester på tøyelighet og bevegelighet før jeg møter til timen der og så ta en kontrollmåling etterpå. Regner med det blir kraftige utslag. Blir spennende å se 🙂