Eller egentlig ikke dørstokkmilen, men det som venter deg når du kommer over dørstokken og stikker nesen ut forbi ytterdøren. Når du da blir møtt av vind med orkan i kastene og regn som pisker deg i fjeset, er det verken fristende eller forsvarlig å legge ut på løpetur. De siste dagene har det ikke vært forsvarlig rett og slett …

Det siste har jeg gjemt meg bak de siste dagene. Og jeg HAR virkelig prøvd å komme meg ut. I dag senest, men været  var av en sånn karakter at jeg rett og slett avlyste HELE dagen ! Ikke bare treningen. Jobb, trening, kjøring i barnehage, hele sulamitten. Nå skal det sies at jeg våknet med feber og vondt i hele kroppen også, men så innstilt som jeg var på at i dag skulle det løpes UANSETT vær og vind når jeg lukket øynene i går kveld, så var det uansett nedtur å ikke få det til.

SÅ, i MORGEN tidlig er det absolutt INGEN BØNN. Fredagen skal startes med en solid løpetur. Etterfulgt av en solid økt med styrketrening. Foreløpig ser det lovende ut. Ikke blåser det noe og ingen nedbør. Så, jeg satser på å komme igang igjen i morgen den dag.

Nå er det sånn at jeg gleder meg til å få løpe, det er ikke noen tvang eller tiltak lenger og takk og lov for det, ellers hadde jeg nok blitt sittende inne hele vintersesongen og luntet meg ut i løypene igjen i april-mai neste år 😉

Eneste utfordringen nå er hvor mye eller hvor lite klær … Burde nok investert i noe varmere løpeklær …

Da var det bare å få sovet litt nå før klokken blir 0600 i morgen tidlig.. Med mange timer sovende på sofaen med feber i dag, så vet jeg at det går nok enda noen timer før jeg sovner, men tidlig opp det skal jeg uansett

Ordtaket UT PÅ TUR ALDRI SUR er faktisk helt riktig, jeg blir SÅ mye lettere å ha med å gjøre om jeg får unna litt trening hver dag 🙂