Stikkordarkiv: turløyper Askøy

2 ETAPPE – ASKØY PÅ LANGS

Askøy på langs - etappe 2 - ormen lange - lengste broen på turen

Vi har hatt 25 dager med regn og temperaturer under 14 grader på Askøy hittil i juni – Det innbyr ikke akkurat til hyppig turgåing og uteaktiviteter ….

Men, i går ble det et bitte lite opphold og faktisk gløtt av sol, så da var det bare å kaste seg ut døren mens det enda varte og begynne vandringen mot vest og oppholdsvær

Andre etappe på Askøy på langs Extreme begynner 5 minutter gange unna hvor jeg bor, så det var en kort tur til startstreken i dag 🙂

De store nedbørsmengdene yter heller ikke løypene rettferdighet nå om dagen. Så, jeg var forberedt på mye bløtt på veien. Det gikk faktisk overraskende bra denne gangen. Veldig mange steder var løypen utbedret med både stein og broer og det var store deler av løypen mulig å hoppe litt fra tue til tue, slik at man unngå å plumpe skikkelig uti.

Her er løypen beskrevet av Turlaget :

Varighet: Løypen er ca 11 km og vil med moderat tempo ta ca 3 timer.
Turrute: Steinrusten – Aasebø v /Lonevann
Beskrivelse av turen: Vi starter ved bommen ved inngangen til Ingersvann på Stenrusten. Deretter går vi innover mot Ingersvann hvor stien følger langs gjerdet til vannverket. Stien videre er oppjustert med mange broer. På den største myren finner vi den lengste broen på Askøy på langs stien, hele 75 meter lang. På denne strekningen, til vi kommer ut på traktorvegen mellom Haugland og Krabbetjern kan vi nå gå omtrent tørrskodd. Videre går vi den mye brukte veien som går fra Haugland til Lien på Ask. Denne følger vi noen hundre meter og tar av mot» Dronningen»eller Storåsen som den egentlig heter. Vi går ikke helt opp på toppen, men følger skogsveien videre mot Ravnanger. Etter 4-500 meter tar vi av på en skogsvei som går mot nord og følger denne mot Båteviksvannet.

Videre følger vi skogsveien et lite stykke til før stien tar av ved en steingard. Nedover denne stien må vi ta det rolig, her er det broer og trapper som er utrolig sleip og glatt så her er det best å være forsiktig. Så kommer vi til Båtevika, lengst sør i Båteviksvannet, og følger vannet et stykke nordover før vi tar inn i de dype skoger igjen. Langs båteviksvannet er det bygget trapper, steinlagt myrer og lagt stien opp på tørt land med broer. Etter en liten tur gjennom skogen kommer vi ut i nærheten av miljøstasjonen.

Vi tar av mot nord og går på sti videre, her er det også svært blandet terreng med endel broer og steinlagte partier, litt åpen skog og litt veldig tett skog. Denne siste etappen mot Åsebø er ikke veldig lang. Etter knappe 3 timer er vi ved veis ende og er kommet ut på Åsebø v/Lonevann.

Jeg brukte 2 timer og 15 minutter på denne ruten og med det våte og sleipe føret som var, sier jeg meg fornøyd med det – GPS’en min sa 10,01 km

 Nye broer underveis i løypen hjelper på når det er så vått som nå i naturenAskøy på langs - etappe 2 - hjelper godt på med broer gjennom skogen

Her gikk jeg på en smell og tråkket uti så det sang 🙂

Askøy på langs - etappe 2 - Ingersvann

Stien like før Dronningen var ikke lett å forsere med så mye vann

Askøy på langs - etappe 2 - noen veldig våte partier nå i juni

Ormen Lange broen – Steinrusten v/Ingersvann

Askøy på langs - etappe 2 - ormen lange - lengste broen på turen

Det finnes også en god del tørre partier på turen

Askøy på langs - etappe 2 - tørre veier

Denne passerte jeg to ganger før jeg endelig traff – Burde kanskje vært bedre skiltet da den ligger litt bortgjemt – Dette er nedgangen fra stien når du går i retning Ravnanger

Askøy på langs - etappe 2 Her er det lett å gå feil - ned mot Ravnanger

Trapper ned fra stien mot Ravnanger

Askøy på langs - etappe 2 Ravnanger Askøy på langs - etappe 2 T-merke i løypen like før du tar av fra stien og veien

Dype skoger – Trolsk natur

Askøy på langs de dype skoger i Åsebø

Starten på Båteviksvannet

Askøy på langs del to - starten på Båteviksvannet

Dagros Hålo 🙂

Askøy på langs etappe to - skilt Dagros hålo

Utsikt fra toppen mot Båteviksvannet

Askøy på langs etappe to - utsikt over Båteviksvannet

Mange nye broer underveis i skogen som hjelper godt på blaute bein

Askøy på langs etappe to nye broer fra Turlaget

Fine stier opp fra Båteviksvann

Askøy på langs etappe to på vei opp fra Ravnanger

Skilt du treffer på cirka halvveis på 2 etappen

Askøy på langs skilt omtrent midtveis i etappe 2

Fremme på Åsebø

Askøy på langs skilt ved Åsebø Da er det bare å vente på neste dag med opplett og kanskje sol – Da får jeg også selskap på turen – 3 etappen som går fra Åsebø til Fromreide

KOLBEINSVARDEN – ASKØYS HØYESTE FJELL

Tur nummer to i dag dette faktisk 🙂

Har begynt å gå tur på morgenen, men så var det jo så fint vær ute og lite jeg ellers hadde lyst å gjøre, så da ble det en tur på Askøys tak i ettermiddag også

Gikk inn fra Steinrusten

Her begynner turen til Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden

Her er første utsiktspunkt på turen

Første utsiktspunkt på vei til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi – Kopi

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Det er et variert terreng på turen opp til Kolbeinsvarden – I dag var det tørt og fint og ikke en eneste plass det gikk an å bli blaut på beina 🙂

Variert terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten

 

Terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten Erdal Askøy – Kopi – Kopi

Turterreng på vei til Kolbeinsvarden Askøy – Kopi – Kopi

Tørt og fint på stien til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi

 

Litt lenger oppe kommer utsiktspunkt nummer 2 – Her er det enda litt bedre utsikt

Utsiktspunkt Steinrusten fra Kolbeinsvarden – Kopi

Det er gjort en skikkelig god jobb med å legge ut treplattinger og satt opp trapper i løpet av de siste årene – Årsaken er nok Askøy på Langs som er blitt et populært årlig løp / tur som stiller mer krav til turstiene – Kjempegodt jobbet

Askøy Turlag har laget trapper på veien opp til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

 

Platting å gå på til Kolbeinsvarden over de verste våte områdene fra Steinrusen – Kopi – Kopi

 

Skogsstier fra Steinrusten til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Når man ser varden på Kolbeinsvarden, så er man fremme om noen få minutter, bare litt ned og så opp igjen til selve toppen
Nesten på toppen av Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi
Mange skriver seg i boken på toppen

Kolbeinsvarden varden på toppen

Utsikten på toppen en slik fin solskinnsdag er bare ubetalelig 🙂
Mot Vest selvsagt

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Fint inn mot Bergen også da men det ble ikke bilde av det i dag  🙂

LØPE SKOENE KOM OMSIDER PÅ IGJEN

Etter 6 ukers opphold på trenings fronten, kom jeg meg såvidt i gang i forrige uke med 1 løpetur og et par styrkeøkter/ergometersykkel.

Mandag skulle jeg ut og løpe, men da hadde vi i steden for spysyke i hus (heldigvis ikke meg) så da var minsten hjemme fra barnehagen og vi måtte ta livet med ro. Men, når det tirsdag morgen var vel overstått, var det bare å få snørt på seg løpe skoene igjen.

Bilen måtte skrapes for is for første gang så langt i år (ihvertfall for min del), så jeg skjønte at det kanskje ble en kald fornøyelse. Vanlig løpetøy har derfor blitt komplettert med ull undertrøye, ull longs, ullsokker og hansker. Så i dag når det var minus 1 grad ute, holdt det akkurat. Blir det kaldere, må det nok en tynn jakke utenpå der igjen også, men da begynner det å bli klumpete å løpe rundt …

Som jeg har fortalt før, gjør jeg meg mange tanker på en helt vanlig løpetur og stiller mange spørsmål underveis som jeg må finne svar på når jeg kommer hjem igjen fra løpetur … I dag var ett av spørsmålene «er det tyngre å løpe i kaldere luft»? Jeg tenker da på om det er tyngre å puste i kaldere luft, fordi jeg selv følte at det gikk tyngre og «rev» mer i lungene enn vanlig …

Etter et kjapt oppslag på nett, kom jeg frem til følgende om løping i kaldt vær :

«Trening i kulda er svært effektivt med tanke på forbrenning. Du kan korte ned øktene og oppnå samme effekt som om sommeren, sier treningsekspert Marianne Skari» …. Positiv effekt der altså, enda en grunn til å løpe ute selv om det blir kaldt fremover …

Dersom gradestokken kryper lavere enn minus 10, anbefaler Marianne Skari å kjenne seg litt frem på hvor hardt du presser deg. Store mengder kald luft i lungene over tid, kan være i tøffeste laget for mange av oss, utdyper treningseksperten.

Etter å ha søkt litt rundt, fant jeg også ut at trening/løping ute kun frarådes når det er under minus 15 ute, men at en må være mer påpasselig med luftveiene, kle seg godt osv.

Et godt råd til slutt når det gjelder den biten er :

Kombinere inne og ute
Er det mange minusgrader og du vil trene hardt og intensivt, er det innendørstrening som er tingen. Tren for eksempel intervaller på tredemølle, spinningsykkel eller romaskin.
Men det er også lov å ta seg en fridag når det er ekstra kaldt.

Mer om dette temaet, kan dere lese her : KLIKK.NO
Her er også er grei ABC om løping i kulden

Det blir også mange andre tanker på en slik tur og i dag kjente jeg at jeg hadde savnet disse turene veldig. Mest fordi jeg i løpet av en times løpetur får gjennomgått alt som har skjedd siste tiden, jeg får sortert tankene og ting faller likssom på plass. Kunne løst verdensproblemer på en løpetur, det er jeg sikker på 😉

Nydelig stemning tidlig tirsdag morgen 🙂

Men jeg kjente også på at formen ikke var helt der den burde være. Jeg begynte turen med å skylde på den kalde luften, men etterhvert kom jeg til at det faktisk var det at jeg ikke var godt nok trent som gjorde at deg i dag måtte ta intervalltrening i bruk igjen. Altså gå litt, løpe litt og fortsette sånn hele veien. Du vet at du puster mye og høyt, når du hører deg selv, selv om iPoden står på full guffe på ørene dine …

Jeg kjente også på at det manglet på iveren etter å presse seg litt og litt lenger, jeg hadde litt for lett for å gi opp og tenke at jeg klarer ikke løpe lenger, nå må jeg gå litt. Men det håper jeg kommer tilbake etterhvert som formen kommer.

I dag var det dessuten risikosport å løpe på deler av den ruten jeg valgte. Turen gikk fra Lien og mot Ravnanger, opp til Dronningen og ned igjen til Lien. En tur på knappe 6 km. Røtter og steiner var rimelig sleipe og isete og spesielt nedover ble det mye hopp og sprett for å unngå de verste fallgruvene … Så det blir vel å holde seg mest på grus og asfalt fremover, det er vel bare å innse.

Og akkurat nå sitter jeg å planlegger neste løpetur som blir allerede i morgen tidlig, var planen. Akkurat hvor turen går, vet jeg aldri før jeg setter meg i bilen på morgenkvisten, men i morgen tror jeg kanskje at Maia, hunden til husverten skal få være med på løpetur, så får vi se hvordan det blir å løpe med hund (en ivrig sådan…) 🙂